lørdag 7. mars 2009

Drit i kvotering, gi oss pengene.

Finanskrisen er skapt av menn, og mannlig tenkesett, i likhet med de fleste kriger og undertrykkende levesett i verden.

Så hva kan vi kvinner gjøre?
Brenne BH'er, Hijab'er og andre plagg som er små symboler på undertrykking?

Bare tull.
Ska vi få noe orden på saker og ting i verden; litt mer rettferdighet, likeverd og generell omsorg for våre medmennesker, så trenger vi de feminine sidene i både kvinner og menn.

Det aller første vi må gjøre er å la kvinnene bli hovedaksjonærer i verdens hovedpulsåre; pengestrømmen.

Viktigste grep for å fikse finanskrisen? La kvinner tjene bedre enn menn.

Likelønnsutvalget og sånne sandpåstrøingskomiteer kan legges ned og avskaffes, det er reell forandring vi trenger. Kvinner har alltid håndtert penger, både egne og andres, på en mer beskjeden, fornuftig, ansvarsfull og nøktern måte.

Hadde kvinner vært ledere i størsteparten av Fortune 500-bedriftene så ville den amerikanske økonomien sett ganske annerledes ut. Garantert.

Kvinnekampen har alltid vært et opprør mot undertrykkelse på alle nivå, enten det gjelder kjønn, religion, seksuell legning, eller likeverd og likhet for loven. Det var aldri en kvinnekamp, det var en kulturkamp.

På kvinnedagen blir det nok mye oppstyr rundt en muslimsk kvinnes brenning av Hijab.
Som symbol er det provoserende og interessant, som virkemiddel for forandring er det enten unyttig, eller det kan til og med virke mot sin hensikt.

Kanskje er det på tide å døpe om kvinnedagen til kampdag for likeverd?
Det er det vi kjemper for nå. Likeverd og en mer omsorgsfull verden. Uavhengig av kjønn, legning og religion.

Uansett navn på 8. mars; første steg på veien er å la makta, den reelle makta, pengemakta, komme på kvinnelige hender.

Det er pengene som teller.
Man får ikke likestilling ved å ta inn en passus om at 'kvinner oppfordres til å søke' i stillingsannonsene.

Det gjør ikke særlig forskjell å kvotere inn kvinner i posisjoner ...det gir ikke fnugg av likeverd heller...man får bare skuling og mistro til den kvotertes evner.

Gi kvinner høyere lønn enn menn, for den jobben de gjør, på alle nivå.
Da vil en større del av pengestrømmen bli styrt av mer ansvarsfulle hender.

Og så blir det lettere for menn å velge å benytte seg av permisjonsmuligheten ved barnefødsler, for da vil jo mannens hjemmetid bli enklere økonomisk, enn om kvinnen skulle gått hjemme. Da slipper vi å bekymre oss for alle de vanskelige likestillingsaspektene ved babytiden, det er jo pengene som er argumentet nå; pensjonspoeng, omsorgspoeng, etterslep på karrieresiden osv. Alle disse problemstillingene ville endret seg på dagen med høyere kvinnelønn enn mannslønn.

Gjør som NTNU, velg å bruke høyere lønn for kvinner enn menn som et utjevningsvirkemiddel. Ikke for å utjevne lønna for de laveste stillingene, tvert imot. Det er professorkvinnene som tjener mer enn professormennene.

Høyere kvinnelønn enn mannelønn vil være det enkleste grepet vi kan gjøre for å få akutt reell likestilling i dette landet. Urettferdig? Niks, det er bare på tide; vi kvinner har tjent mindre enn menn siden tidenes morgen.

Gi oss fem år med høyere kvinnelønn. Så kan vi begynne å justere mannelønna etterpå,... i samme tempo som kvinnelønna justeres opp nå...

Makta følger pengene. Skal vi få en snillere verden, med mer ansvarsfull og solidarisk bruk av pengene, så må vi sørge for at kvinner får styre dem.

1 kommentar:

  1. Hei!
    "Kvinner har alltid håndtert penger, både egne og andres, på en mer beskjeden, fornuftig, ansvarsfull og nøktern måte." Må innrømme at jeg lo hardt med denne kommentaren. Flest menn har i snitt tre eller fire par sko. Flest kvinner har "de allers nødvendisgte" 45 par sko. Når en mann er deprimert, drikker han seg dritings. Mår en kvinne er deprimert (og har råd til det), drar hun på trøst-kjøpetur. Når en mann er glad, drikker han seg dritings. Når en kvinne er glad, går hun på en glede-kjøpetur. En av den meste forkastelig kvinnesyn jeg har sett på film i de siste årene er den slags "feminism" som er portretet i "Sex and the City" (en ren hyllest til forbrukerskultur; hva skjedde med den opprinnelige opprør for kvinnelig sexfrigjøring som man så i de første episodene av serien, for lenge siden?). Uansett, jenter stilte seg i kø (og stolte av å være "frigjort" som de damene i sex and the city) for å se filmen, kledte i sine beste (og dyreste) dress og med sjampanje flaska på slepp. I de fleste kulturer, for å forføre en kvinne trenger man å kjøpe ikke-så-symbolsk gaver (diamanter, parfym, billeter til opera, betale middager,osv). I de fleste kulturer, for å forføre en mann trenger damene bare å komme punktlig til daten. Jeg synes at, i snitt, kvinner er langt mer forfengelig enn menn. Jeg sr meg selv som en feminist, man jeg synes at Anette Sagen gjør en lang større bidrag til feminism i verden enn Carrie Bradshaw.

    Å betale høyere lønn til kvinner hjelper ikke feminism. Da blir bedriftene enda mindre motivert til å ansette kvinner: man må betale mer for en ansatt som potensiellt kan forsvinne et par år i de neste årene for å få og passe på barn. Kvinner er også mer utsatt til depresjon eller ta et par dager fri pga konflikter med medarbeidere på jobb, for eksempel. Det er økonomisk tungt allerede som det er i dag. Like lønn til det samme stilling, uansett av kjønn, synes jeg den er den beste.

    SvarSlett