Klipp i stykker U-loven, den er avlegs

Superforsker Sokolova vil søke nytt opphold i Norge, og alle på NTNU ønsker henne hjertelig velkommen tilbake. Utlendingsnemnda (UNE) har endelig besluttet å ikke anke saken mot henne videre.

Det er klart, ...før hun kan komme tilbake må hun søke opphold på nytt, fordi det som etterhvert ble en liten merknad i forhold til utlendingsloven, kostet henne tilgangen til Europa, hele Schengenområdet, og en forsinkelse i forskningsprosjektet innen satelittkommunikasjon.

Det som etterhvert ble en juridisk farse handler egentlig om et lovverk som ikke er i takt med tiden. Utlendingsloven trenger ikke bare de kontinuerlige revisjonene som stort sett har handlet om å forhindre nye uønskede borgere. Loven er helt på sidelinjen i forhold til Norges behov for kvalitetsarbeidskraft.

Sokolovasaken viser dette tydelig. Det hun gjorde feil var å få oppholdstillatelse på familiegjenforeningsgrunnlag. Da hun og mannen gikk hver sin vei var hans oppholdsgrunnlag sikkert, mens hennes forsvant. Hun hadde bare opphold her på grunnlag av sin relasjon til mannen.

Dette harmonerer dårlig med våre ønsker om å rekruttere familier til landet. Par som er etablerte med utdannelse og en karriere foran seg her til lands.
Hvorfor får ikke slike par hver sin likeverdige oppholdstillatelse?
I dag er det stort sett kvinner som sliter under dette, for fortsatt er det oftest menn som først får jobbtilbud her, og så kommer kona etter.

En ventet lovendring, som nylig var på høring, antyder at også samboerskap skal kunne telle som grunnlag for familiegjenforening...men da bare hvis man kan bevise samboerskapet gjennom blant annet felles adresse gjennom flere år.

Årsaken til utkastelsen av Sokolova var jo at Utlendingsnemnda mente Sokolova hadde brutt utlendingsloven, blant annet fordi hun hadde pendlet...slik forskerpar ofte gjør. Ifølge UNE var pendling uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening. Separat opppholdsstatus ville forhindret slike saker.

Hvor i loven reflekteres ønsket vårt om å faktisk flytte disse menneskene til Norge?
Hvorfor kan ikke forskerpar som også tildels har bodd ulike steder fordi en forskerkarriere innebærer nettopp det til tider, få hver sine oppholdstillatelser på tross av at de er par?

Alle vil, men ingen får til
Høyre lanserte i vår et dokument 8 forslag om å lage et 'hurtigspor for forskere'.
Slik fotballspillere har.

Forslaget ble nedstemt, men debatten i stortinget viste at alle var enige i intensjonene i forslaget. Så hvorfor skjer det ingenting på denne fronten?

Kanskje fordi det samme lovverket skal brukes til både å snøre sammen åpningen for flyktininger og asylsøkere og samtidig rulle ut en rød løper for nødvendig og sterkt ønsket arbeidskraft.

Jeg tror det er på tide å splitte utlendingsloven, slik at to helt ulike intensjoner i forhold til samfunnsutviklingen håndteres på hver sin kant.

Slik det fungerer nå må for eksempel identitetsløse asylsøkere og toppforskere gjennom samme mølla for å få papirer her i landet. Hvorfor? En forsker som får jobbtilbud i Norge har allerede en ekstremt veldokumentert identitet...det er nettopp bakgrunnen som gjør dem så ønsket.

Så hvorfor skal de da vente i evigheter på å få personnummeret som er nøkkelen til deltagelse i et vanlig liv her i landet? I Oslo tar det riktignok bare et par uker for de som benytter servicesenteret...men det fjerner likevel ikke spørsmålet om hvorfor man ikke får tildelt inngangsbilletten til samfunns og arbeidsliv samtidig med arbeids- og oppholdstillatelsen?

Vi har såvidt innsett behovet for internasjonal arbeidskraft her i landet, men enda har vi ikke forstått at det krever en god del nytenking i forhold til hvordan vi tar imot våre nye arbeidstagere.

Alle som kommer hit med en ansettelseskontrakt i lomma burde fått personnummer ved ankomst, og opphold på selvstendig grunnlag.

Samtidig skader det ikke å tenke på alle de kvinnene som blir værende i grusomme ekteskap for å slippe å bli kastet ut. Kvinner som kanskje har eget nettverk, og jobb, men som ikke var den i familien som først fikk jobben her i landet.

Jeg vil gjerne forske videre ved NTNU, sier Sokolova.
Denne gangen søker hun opphold på eget grunnlag, så da må det vel gå bra.