Skikkelig flink mor har vridd samtlige fire hjerneceller, og stjålet uhemmet fra grønn hverdags nettsider, for å sette sammen DEN OPTIMALE JULEKALENDEREN. Aktivitetstid med familien HVER dag frem til jul. Barn sier jo alltid i undersøkelser at det er mer tid med foreldrene de ønsker seg mest (note to self: sjekk disse forskningsrapportene grundig, må være juks), men når det kommer til stykket så er denne tiden med familien muligens noe av det mest irritasjonfremmende vi har skapt her hjemme. Sånn fugerer det:
Hver dag finner de små en lapp i nissens lille pose. Ikke en gullapp med håndskrft, neida, her har vi planlagt, skrevet pent og lettlest på pc'n og til og med fått med litt clip-art. Faktisk fantes det til og med en clip-art med 'lager pepperkakehus'.
Så langt har vi matet fugler, hatt juleverksted, bakt kokosmakroner, julebrød og pepperkakehus, lest julehistorier med kaker og kakao, og spilt spill.
Det burde jo egentlig kvalifisere til nominasjon i kategorien 'årets mest politisk korrekte foreldre', rett i nærheten av de som leverer barna fra sykkelvogn selv midtvinters.
Realiteten er noe mer i nærheten av å kvalifisere for gjentatte besøk av Supernanny.
Det begynner ved frokosten når 2åringen og 9åringen krangler om hvem som skal få åpne kalenderen. Burde jo ha forutsett dette, men trodde ærlig talt det skulle gå greit å la 2åringen hente papirlappen og la 9åringen lese, helt i tråd med hva de egner seg til. Men dengang ei. Gråt og tenners gnissel.
Så over til Linus i svingen-kalenderen, som riktignok bare har bilder, men likevel klarer å skape like stort sinne. 2åringen har muligens ikke helt fattet konseptet med 'en hver dag', og sjekke tallet først. Det har derimot 9åringen, og hun synes IKKE det er noe særlig når FEIL dag blir åpnet, særlig ikke når det åpnes flere dager i slengen før mamman rekker å gripe inn.
Noe av skaden er ordnet med teip.
Så har selvsagt 9åringen, som ellers går på byens mest politisk korrekte og ressurssterke skole, oppdaget at de andre barna i klassen IKKE har aktivitetskalender. De har sjokolade eller gaver, kanskje til og med begge deler. Ingen 'selvhogst av juletre' eller 'kanefart' i de kalendrene nei. Og det er visstnok urettferdig.
Så da er det etablert. Jeg kunne kommet unna julekalenderen med en pose Nidar, men neida, jeg MÅTTE utføre daglig masochistisk familiesamvær der lese- og spillkvelden avsluttes med 'mamma, hvis jeg er oppi senga før 9, får jeg lesing da?'
Nei tenk kjære lille venn, du FÅR faktisk ikke lesing da, for da skal mamma ha egoistisk egentid UTEN å være hyggelig mot noen som helst, vente et drøyt kvarter på at 2åringen skal prikke inn do-erfaring, si 'vær så snill å slippe mamma forbi' i hver eneste døråpning for så å vente i noen laaange sekunder på å bli sluppet gjennom. Jeg skal ikke smøre skiver, etterfylle pålegg når pølse er mer spennende enn brød, lage nok en kopp med kakao, eller rydde frem og tilbake malesaker, plastelina, perling, tegnesaker, hobbysaker eller dukker, legge ferdig alle puslespillene for å sikre at brikkene er på plass, eller sortere mummi-deler fra Kitty-deler.
Jeg skal syte i blogg.
Og så skal jeg lete frem lappen til morgendagens kalender som er 'Jul i Prøysenland' mens jeg tenker at jeg ville fått ca 12 år med Kalenderposer fra Nidar for billettprisen for morgendagens aktivitet. + tid til juleshopping og sånt.
Ungene bør f*** huske dette når de blir store og se tilbake på dette som 'barndommens deilige juleforberedelser'. Noen flere runder med syting og krangling nå, så blir 'selvhogst' glatt byttet ut med 'innkjøp av tre i plast'.
tirsdag 8. desember 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Denne lo jeg godt av, utrolig bra skrevet! :-D
SvarSlett