fredag 13. februar 2009

Hurra for Hijab?

Det sies at klær skaper mannen? Jeg tror vi tar feil Historisk er det mest kvinner som blir definert gjennom påkledning; Kvinners klær er jammen et av de mest omdiskuterte tema i historien.

Nå er det hodeplagg som debatteres, den omtalte hijaben, religiøse skaut for muslimske kvinner, som de må bære av religiøs plikt.

Tidligere har det vært bar mage på unge jenter, nakne skuldre og ankler, piercing, tatovering og alle tenkelige råd om hvordan du skal kle deg for suksess og sikker sex. Alt dette fordi det VI har på oss har en effekt på MENN som ser på. Selvsagt..

Så hva skal egentlig være det store spørsmålet?
Om klesplagget er en plikt? Om religiøs plikt er noe som frigjør eller hindrer kvinner fra likestilling? Bli sett på med respekt? Hindre at menn ser på kvinner som bytte/objekt/mindreverdig/..?

Og er det egentlig sånn at klesplagg er definerende for hvordan man blir oppfattet?

I skolegården er det det, der feil bukse kan vippe deg over i mobbeofrenes rekker, etter sigende. For ikke å trekke frem de stakkars barna som har briller. Det kan fort gi lavere sosial status og annerledes behandling, med mindre de har en offensiv holdning som viser at de ikke bryr seg. Det er jo det vi sier til barna...ikke bry deg om hva de sier, det er ikke det som skal bety noe. Og siden barna må være tøffe og tåle å være forskjeligeså burde kanskje vi voksne tåle forskjeller og ulik påkledning? for eksempel hijab på politikvinner.

Er det egentlig så rett frem? Nei.
Spørsmålet om hijab er ikke lett. Ihvertfall ikke når det er likestilling som brukes som utgangspunkt. For dette er vel egentlig et spørsmål om du kan ta med deg religionen på jobb? Og det kan du som regel, til en viss grad. De færreste sliter med hijab eller kors i jobber som ikke krever uniform. Og noen bruker det til og med som rekrutterings og inkluderingstiltak. Nortura har anskaffet engangshijab til sine muslimske ansatte slik at de kan jobbe med å lage pølser til 17 mai for oss. Ekte GIldepølser, produsert MED hijab på. Det er uproblematisk.

I 'the apprentice' valgte en av de jødiske deltagerne å forholde seg til at de var en jødisk dag for bønn, og deltok ikke i konkurransen, mens en annen ble igjen på laget . To menn, samme religion, ulik praksis...i en presset situasjon i arbeidslivet. Og Donald Trumps reaksjon? Respekt for personlig valg.

Men det er annerledes i politiet. Politimenn og kvinner er ikke bare personer, de er en helt bestemt nøytral funksjon når de tar på seg uniformen. De opptrer i de mest pressede og opphetede møter mellom mennesker, og forventes å innta en beroligende og meglende rolle i de fleste situasjoner. Vi er ikke modne for uniformshijab i Norge, enda.

Og skal vi først åpne for personlig religiøs plikt som styrende for adferd og påkledning i politiet, så vil ikke tryggheten for den nøytrale adferden være der.
Som Sugharan Khan sier: hva blir det neste? at de ikke kan håndhilse på menn?

Vi setter ned foten FØR religion kommer inn i politiet. Og skulle vi droppe statskirke i Norge så kan vi fjerne korset fra uniformen også, selv om de færreste har tenkt noe på det før denne debatten kom opp.

Når vi sier nei til Hijab, så sier vi samtidig nei til å tvinge kvinner til å kle seg på en bestemt måte på jobb.

Vi får tenke på de rådene vi deler ut til barn;

Det er ikke antrekket som er viktig for hvem du er, det er det du gjør som viser hva du står for.

2 kommentarer:

  1. "Kvinners klær er jammen et av de mest omdiskuterte tema i historien."
    Det der er virkelig interessant, husker jeg leste et sted at hvis man går gjennom kvinnemoten historisk så er det en klar sammenheng mellom hva som ble ansett "vakkert" og hva som begrenset bevegelsesfriheten mest...
    Sammenlikn kinesisk binding av føtter, moderne høyhelte sko, viktorianske korsetter, lange tunge kjoler med slep, miniskjørt, langt hår og lange negler... tja. Alt sammen tjener jo samme hensikt.

    SvarSlett
  2. Dette er en skikkelig vanskelig sak. Jeg sitter vel for det meste med et ben på hvert side av gjerdet.

    På den ene siden er det veldig lett for oss ikke-muslimske nordmenn å si at det er undertrykkende å ha skaut på hodet. Men det er VÅRT syn. Muslimske kvinner har et annet.
    Jeg synes det er undertrykkende for kvinner at det er slikt et fokus på glamourmodeller med ihjelbleika hår og pupper på størrelse med ... ja; meloner. Vannmeloner.
    Men det er det mange som ikke er enig med _meg_ i.

    På den annen side så synes jeg det er noe i at politiet skal være nøytrale. Det ville vel være litt merkelig å støte på en kvinnelig konstabel medd hidjab, skjold og pepperspray foran den Israelske ambasaden... Eller er jeg tullete nå?

    Jeg ser tingene fra begge vinkler og klarer ikke helt å velge side.

    Og hvorfor skal kvinner i politiet bære slips egentlig? Dette er jo et høyst maskulint klesplagg... Så hvorfor skal vi (kvinner latså) maskuliniseres for å framstå kjønnsnøytrale? Hvorfor kan ikke manfolka heller ta av seg slipset?

    Og hvorfor er det slik at kvinlige politiuniformer ikke har brystlomme, men heller en ekstra lomme på bukselåret? Er det vulgært å ha en penn på puppen? Hvorfor er det så ikke vulgært at en mann har penn på puppen?

    Så det er alerede kjønnsforskjeller innen politiets kledsel. Så la oss droppe kvinnesynet til høyre og venstre et øyebliikk, og heller se på det religiøse aspektet... Vil det gagne politiet at pøbler og fanter kan identifisere hvliken trosretning en politikonstabel har?

    SvarSlett