historiebøker i produksjon

I kveld faller muren igjen.

For 20 år siden var jeg en vanlig gymnaselev som sammen med alle de andre i kullet mitt gikk og ventet på at årets samfunnsfag og historiebøker skulle komme ut av trykken.

Stadige forsinkelser og nye forklaringer om oppdateringer gjorde at høsten 89 forløp uten de nye bøkene. Det skjedde så mye i verden, glasnost og sånt. Vi var så unge, og eneste innsikt i østblokken var 'østtyske metoder' i tyskundervisningen, og andre mytiske fortellinger. Men klimaet var i forandring.

Vi diskuterte om Jeltsin noen gang ville utkonkurrere Gorbatsjov. Vi var på klassetur til Island og så symbolske rester etter toppmøtet mellom Reagan og Gorbie. Vi hørte Gorky Park, og merket at kald krig kunne ta slutt.

Så skjedde det. Muren. Sånn helt i hippieånd, fredelig og jublende. De tøffeste blant oss reiste ned for å føle på stemningen og rive sin bit av muren, vi andre elsket Pink Floyds markering.

Noen uker senere kom bøkene, med bilder av murens fall og den første versjonen av historien. Jeg angrer meg for at jeg solgte dem et år senere.

I kveld skal stemningen gjenoppleves, med tykk klump i halsen.