En paranoid idé

Hmm. Jeg var ikke SÅ bekymret for datalagringsdirektivet at jeg klamret meg til tastaturet for å kjempe mot forlenget lagring av datatrafikkinformasjon. Med Høyre på vippen, splittet av personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse, burde jeg tatt stilling for lengst. Og har vel tenkt hardt på de stakkars barna som er ofre for pedofile, og hva andre organiserte bad guys kunne finne på.

Les hva Vampus skriver i sitt brev til Høyre
Les også hva juristen Merethe Baustad Ranum skriver i sin bloggdebut

Jeg så liksom ikke for meg at uskyldige skulle lide for dette, eller at vårt nokså milde regime skulle finne på å sette meg i en skummel bås.

Men så leser jeg i Aftenposten; FBI skal få mer norsk terrorinfo .

Og da (jammen på tide vil noen si..) kobler jeg plutselig sammen alt jeg har lest og sett av historier om gamle ML-mapper, uskyldig sinnsyke-diagnoser, og en rekke andre tilfeller av Kafkanske prosesser og Catch 22 scenarier.

Plutselig kan jeg se for meg dette;
Hva om, ...jeg har en jobb der jeg blant annet svarer på en rekke henvendelser fra personer som ønsker å studere eller forske på NTNU. Generelle svar, sånn om hvem som forsker på hva, hvordan man kan bli PhD osv. En betydelig andel av henvendelsene er faktisk fra Iran. Noen av disse ønsker til og med å forske på både kjemiske prosesser og satelittnavigasjon.

Hva skjer så. OM noen år, hvis en av disse skulle havne her i landet, og vise seg å være av den slemme sorten.

Da får FBI vite at den første (kanskje) personen denne hadde kontakt med i Norge var MEG! Og siden datalagringsdirektivet medfører a det kun er datatrafikken som lagres, og ikke innholdet i korrespondansen, så er jeg fanget. Da havner jeg sikkert på den amerikanske lista over terrormistenkte og deres medhjelpere, helt sikkert.
Og da ryker visum for all fremtid... for ikke å si alt hva som skulle skje dersom jeg skulle finne på å sette mine ben på en flyplass.

Er dette en paranoid idé? For en del år siden møtte jeg Peder Martin Lysestøl, en av de som har slitt litt med Mappa si... Han var neppe en vesentlig trussel mot vår vestlige levestil, men hadde litt andre oppfatninger om hvordan samfunnet bør organiseres.

Nå tenker jeg om meg selv; akademiker, som gir uttrykk for andre tanker om samfunnsorganisering enn rådende gjennomsnitt, kontakt med Iranere (for ordens skyld; også resten av verden), ...hvor langt er da spranget før man blir registrert som interessant?
Om ikke av lokale PST, så av FBI?

Det er ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet vil medføre at organisert kriminalitet vil knekkes lettere.

Jeg kan ikke bedømme hvor mye lettere det blir å redde et barn. Men jeg kan gjette at de virkelig velorganiserte kriminelle vil være i stand til å skjule seg for politiet også etter innføring av datalagringsdirektivet. De er jo allerede kjent for sin kreative og utstrakte bruk av stjålne/engangs-mobiler med kontantkort og andre verktøy som ikke så lett lar seg spore til person. Og da skulle vi ende med et samfunn der de nokså snille blir grundig registrert, mens de skikkelig slemme fortsetter der de slapp.

De eneste som kan ha skikkelig nytte av den samlede økede datamengden må vel være teleselskapene som kan få bedre oversikt over linjebruk/telefoni, og derigjennom kan planlegge prisingen/faktureringen og konkurransen bedre.

Man kan neppe få det beste fra begge sider, overvåkning av de slemme OG personvernhensyn ivaretatt samtidig.

Jeg tror jeg ender på et paranoid nei til datalagringsdirektivet.