Nordmenn har burkamentalitet

- led oss ikke inn i fristelse!
Forby forby!
Eller ihvertfall dekk til..

Ytterliggående Islamister tvinger damer å dekke seg til for at menn ikke skal la seg friste.

Vi nordmenn skjønner ikke den tankegangen, sier vi, men det gjør vi jo...vi praktiserer den som det mest effektive virkemiddelet hver gang vi møter en utfordring der begrepet fristelse opptrer.

Nå sist er det ei fantastisk dame som heter Carina, hun har klart å slanke bort imponerende HUNDRE kilo, men vil nå skjule godsakene (godteri og brus) i butikkene, lengst bak og ute av syne... Ser hun ikke sin egen enestående innsats? Gjennomført med godteri tilstede i butikker.

Jeg blogget nylig om at tobakksvarer og alt som ligner, inkludert marsipanbrød, skal vekk fra hyllene for at vi ikke skal fristes.

Røyken er jo forlengst skjult, og vin har fortsatt egne butikker. Spill er gjennomregulert og kontrollert fra statens side, slik at alt som kan friste en stakkar passes på.

Og det som ikke er gjemt, regulert eller allerede forbudt, det er så skattlagt at det kun er tilgjengelig for de gylne sfærer av økonomiske overmennesker.

Det er nå jeg får lyst til å 'tordne'.

Hva er det egentlig vi gjør? Vi styrer og steller slik at ingen i dette land skal måtte møte en eneste moralsk eller annen problemstilling der man kan la seg friste til å gjøre et uklokt valg.

Blir vi et bedre folk av dette?
Hva blir det neste nivå av beskyttelse?

Vi hever pekefingeren når andre griper til 'skjul godsakene' som strategi, og roper om frihet og rettigheter.

Men her hjemme roper vi bare 'skjul og forby'.

Jeg synes enkelt og greit at vi skal få lov til å slite med våre egne dumme valg. (vi skal selvsagt hjelpe når folk virkelig trenger hjelp, men det er forskjell på statlig betalte skjønnhetsoperasjoner av lubne mager, fettsuging, og de seriøse magereduksjonene som har en medisinsk årsak...sammenligningen kan overføres til andre områder..)

Jeg har spist for mye i jula og får pindø meg ta konsekvensen selv, trim og stramming av livrem, og det er mitt eget ansvar. Jeg kunne sikkert med en viss fornuft hevde at handelsstanden har overøst meg med søte og fete tilbud (i dobbelt forstand) og at jeg som enkel sjel ikke klarer å stå imot. Men det kan jeg jo, hvis jeg virkelig vil.

Og så kan jeg la være å kjøpe et nytt skopar, hvis jeg ikke egentlig har pengene-

Eller, skal vi være bekjent av å være en nasjon av svake menn'sker?

De som har sett Ronja Røverdatter har sett situasjonene der hun måtte ut i verden for å møte alle de situasjonene hun skulle passe seg for.

Hvordan kan man bli trygg for vannet hvis man ikke lærer å svømme? Og hvordan kan man lære seg å svømme hvis man aldri går i vannet?

Ryggen rak, og marsjer forbi godterihyllene jenter!
For vi vet jo hvilken boost det gir når vi kan si at vi 'hoppet over DEN lekre desserten' eller 'sto imot fristelsen'.

Det krever nemlig styrke å vise måtehold, og ta ansvar for sitt eget liv. Og det gir en skikkelig mestringsfølelse å klare det. Det er her vi kan hjelpe folk, med mestringen, ikke ved å fjerne alle fristelser.

Tenk dere å aldri kunne myse inn i et eneste butikkvindu og drømme om alt det lekre.
Vi vil vel ikke at handleturen skal bli en eneste gjettelek, med burkaer rundt ethvert vareslag?

Livet blir ikke lettere av å fjerne alle fristelser, det blir bare blekere.