Medisiner testes ikke på rett folkegruppe

Har du prøvd å skru inn en vanlig skrue i en gipsvegg?
Eller fylle diesel på en bensinbil?
Byttet ut solfaktoren med sololje?
Smurt med klister på en kald påskedag?

Alle vet at det går galt, men ingen tenker på et det er slik det foregår i legemidlenes verden.

Hva var det egentlig i den pillen du spiste?
Hvordan virker den på deg?
Det testes stadig oftere i fattige land.

Det er mange etiske betenkeligheter ved dette.

Det skumleste er likevel at medisiner ikke testes med tanke på folkegruppe, og da mener jeg ikke religiøs folkegruppe, men biologisk.
Vi er forskjellige, og det vi spiser får ulik behandling i ulike kropper.

Kommer du fra Asia (sånn rent biologisk) for eksempel, er det ganske sannsynlig at du etter dine første leveår ikke kan drikke melk uten å bli dårlig (rundt tre firedeler av asiater har laktose intoleranse). Da mangler nemlig magen din det enzymet som bryter ned laktose.

Medisiner skal også brytes ned og omsettes i kroppen, og det er lite nyttig å la asiater teste medisiner som kaukasiere (hvite vestlige) skal spise, eller omvendt. Det gir rett og slett en feilkilde i kvalitetstestingen. Det beste er selvsagt å teste medisinene på alle de folkegruppene som skal bruke dem, og kanskje også huske å inkludere kvinner som en egen kategori. Det er også lite testing av hvordan medisiner virker på barn.

Noen vil kanskje tro at medisiner som testes av for eksempel afrikanere også vil gjøre medisiner for fattige lettere tilgjengelig? Bedre egnet for dem? Sånn er det ikke. Det er ikke akkurat malariammedisiner som testes..

For de fleste medisinene vil ikke dette være et problem, men vi vet jo ikke hvilke før vi har testet dem...

Dette er snakk om ren utnyttelse av manglende (praktisk oppfølging av) regelverk for etisk standard for legemiddelindustrien i fattige land. Samtidig er det en svekkelse av kvalitetssikringen på medisiner i verden.

Er kanskje Snåsamannen bedre dokumentert med tanke på effekt, enn mange andre medisiner?