Gratis studiepoeng, lurt eller nederlag?

Er du smart hvis du krysser deg gjennom en multiple choice-eksamen og karrer deg til 7,5 studiepoeng uten å ha lest? Slik studenter villig innrømmer.

Eller er det en falitterklæring å ikke takle studiene dine og måtte ty til 'gratis studiepoeng'?

Jeg har selv tatt fag/utdannelse på NTNus ulike Campuser (burde hete Campi?...litt ustø latin..?)

Slik har jeg erfart hverdagen:

Dragvoll på 90-tallet: HF/SV-fag; man leser i 3-5 dager og gjør en ok eksamen, før var det 'laud' som definerte den grensa, nå er det vel B

Gløshaugen etter 2000: Realfag; man har obligatoriske oppmøter, innleveringer, og store mengder pensum. A er den akseptable karakteren.

Øya: Medisinske fag: Obligatoriske oppmøter og aktiviteter/innleveringer. A er ok karakter, eller bestått.

Hva er den 'enkle' utveien?

Det finnes superenkle fag på alle tre campuser (igjen...latinen?)
Både på realfagene, medisin og HF/SV.

Selv hoppet jeg over førsteåret (grunnfag) i biologi og gikk rett på den såkalte 200-serien av fag. Hva sier det? Ingenting, annet enn at det bekrefter at alle fagområdene har sine enkle deler, også realfagene.

Det som virkelig skiller studentene fra hverandre er evnen til refleksjon, og utvidelse av fagkunnskapene ETTER de enkle studiepoengene.

Og det å kunne velge å gå den tyngre veien, og ikke fylle opp graden sin med fag man ikke kan stå for.

Jeg ville ikke vært stolt av enkle studiepoeng, men ansett det for å være et nederlag å ta dem, hvis man ikke skal bruke faget som første steg i en seriøs grad. For de beste studentene klarer vel å ta bare fag som er relevante for deres retning?