onsdag 6. januar 2010

Puppefiksering for fall

I dag er det forbudt å snakke om morsmelkerstatning på barselavdelingen, eller veilede i flasking. Det kan vel ikke være å jobbe med å informere de nybakte kvinnene?

Jeg har jobbet tre år som meieri, for to barn. Ikke for hver, tilsammen..

Men hvorfor?
Fordi da ville jeg få premien alle mødre higer etter..."vellykket og friskt barn", En premie som falmer hver gang barna antyder et host eller blir tørre i huden, for ikke å si får med seg et virus fra barnehagen.

Og hvis jeg tilfeldigvis skulle bli fortere slank av all ammingen som 'tærer deg ned på rekordtid' så ville det jo være en superbonus!

"Bryst er best, flasker er for tapere" var holdningen.
Ikke min, men den som ble hamret inn fra alt som fantes av helsepersonell. Og da jeg våget meg på å mose banan for min (GISP) tre måneder gamle baby, ja da fikk jeg en leksjon i ansvar og ernæring, fra helsesøster, for det VAR DA ALDELES IKKE NØDVENDIG før barnet var MINST seks måneder.

Morsmelkens helsebringende effekt er en gullstandard, en sannhet som INGEN skal plukke på. Og ikke så mange har gjort det, før i dag.

Og så kommer en MANN fra TRONDHEIM og viser at det kanskje er bare tull, at morsmelka ikke gir noen helseeffekt.

Du så det kanskje på Dagsrevyen i går? Eller har lest om det på forskning.no? Eller sa du din menig på et av de debattforumene som har glødet av for eller mot amming?

Faglig sett har mange ytret seg om morsmelka og effektene. Mange har forsket.
Og WHO har satt standarden for verden. 2, TO, år skal det ammes.

Men kan det være sånn at alt det man har trodd kan være feil?

Vi har sett medisinske sannheter falle før. Og hver gang har det handlet om enorme mengder forskning der man har latt enhver tvil komme fordommene tilgode, inntil tallenes tale blir så tydelig at man må bryne seg på fordommene i stedet.

Tenk litt på hvordan man har undersøkt effekten av amming. Gang etter gang har man spurt damer om de har ammet eller ikke, hvor lenge og mye. Og så har man delt kvinnene i to grupper. Ammere og ikke-ammere. Og så har man sjekket barna deres og funnet ut at de ammede er litegranne sunnere og smartere.

Dette er en bunnsolid statistisk sannhet.
Men er det en biologisk sannhet?

Hvem har spurt HVORFOR noen ammer mer eller mindre? Hvorfor noen sliter med å trykke ut de edle dråpene, mens andre svulmer tilsynelatende silikonisk, og renner over for et godt ord? Og kan det hende at årsaken til at de ammede barna har noen helsefordeler allerede er tilstede ved fødselen, før de har smakt en eneste pupp?

Det er dette området NTNUs professor Sven Carlsen har jobbet med.
I et drøyt tiår.

Ammeguru Gro Nylander avviste ham svært så arrogant både på Dagsrevyen og i Her og Nå. OG lurte på hvem han var som kunne komme og snakke om amming.

Hvorfor takker hun ikke for at flere bidrar til å belyse området barnehelse? At forskere søker sannheten bak statistikken?

Det er vel heller ikke utenkelig at barnas helse er ganske sterkt bestemt av de genene de har fått med seg, og det miljøet de har bodd i inne i magen i ni måneder?

Det er nettopp dette Carlsen har undersøkt. OG han har begynt med de som beviselig ikke klarer å amme, og nøstet derfra.
Svaret han kommer med er at det ikke er morsmelka som er den bestemmende matpakken, men heller morkaka. De som har en staut morkake full av energi, de klarer å omdanne alle de stoffene som skal omdannes, og lage den optimale maten for babyens utvikling. De som ikke har optimal funksjon i morkaka vil produsere mer testosteron, et ammehemmende middel, som både påvirker fosteret direkte, men også bryter ned brystvevet til mor og hindrer ammemulighetene etter fødselen.

Og kvaliteten på morsmelka som skal være så helsebringende er vel også avhengig av hva mor faktisk spiser og drikker?

Gro Nylander må gjerne jobbe for å fremme muligheten til å amme, og hjelp til de som ønsker og vil amme men sliter.

Men jammen er det mange som trenger å vite at det er greit å ikke kunne amme, det er en naturlig forklaring som ikke handler om vilje, og at erstatningen duger. (Fanatiske anti-Nestle-mennesker burde nå ha lært at det finnes flere produsenter av erstatning)...Og få opplæring i hvordan man skal gi barnet mat når puppen har snurpet seg sammen.

Modig er den som forteller keiseren at han ikke har klær på, men det er innmari flaut for keiseren og alle de som har hyllet hans antrekk..

3 kommentarer:

  1. Flott post!

    Jeg er en av de som slet fryktelig med ammingen. Jeg forsøkte hardt, fikk til og med hjem et digert monstrum av en "melkemaskin". Etter noen måneder med fortvilelse og slit, fikk jeg faktisk beskjed fra helsesøster om at jeg måtte spe på med flaskemelk fordi sønnen min ikke la på seg nok.

    Interessant dette med morkaker... mitt første svangerskap endte nemlig med dødfødsel rett ved termin. Årsak: Morkaken var "mager" og altfor liten til å gi nok næring til barnet mitt.

    Det gjorde noe med selvfølelsen min alt jeg opplevde - og alt ammemaset. Hva var det for noe galt med min kropp, egentlig? Først greier jeg ikke en gang gi nok næring til babyen jeg bar på. Den neste greide jeg heldigvis føde i live, men da klarte jeg ikke gi ham nok mat til at han kunne vokse og trives.

    Gro Nylander er ingen venn av meg. Hun er for påståelig, for krass og gir altfor lite rom for at vi som ikke klarer... ikke er mislykkede vesener. Greit nok, hun mener sikkert ikke det (håper jeg), men det var følelsen jeg fikk hver gang jeg leste eller hørte uttalelsene hennes.

    Jeg tar imot all ny forskning med interesse og takk. I tillegg er jeg veldig glad for at jeg ikke skal gjennom dette helvetet med ammemas igjen.

    SvarSlett
  2. Hør, hør! Takk!

    Jeg er som mor; en gang vellykket, en gang misslykket ammer; lege og forsker svært opptatt av akkurat det du skriver om. Jeg tror helsenorge har suggerert seg selv inn i en kollektiv ammetåke der det rett og slett er for mye av det gode.

    Det er greit å gi seg med ammingen, det har sannsynligvis INGENTING å si for barnet. Det er lov, kanskje til å med å anbefale, å introdusere mat fra 3-4 måneder. Det må være sosialt akseptert å flaskemate barn på kafe.

    SvarSlett
  3. Vi har ei jente på snart 4 år som ikke fikk noe annet en morsmelkerstatning da hun var spedbard. Vi hadde ikke noe alternativ (grunnet sykdom og medisiner hos barnets mor) og fikk ikke noe veiledning ifm erstatningen, men greide oss fint på egen hånd. Jeg vil tørre å påstå at vi hadde ei jente som var mer frisk og fornøyd enn de fleste som blir ammet. Kanskje tilfeldigheter, men sånn opplevdes det for oss iallefall. Vi kjørte et strikt regime ift mat-tider også og jeg tror det også hadde en positiv effekt ift hvor fornøyd jenta vår var. Da hun ble født var hun relativt liten (ca. 2400 gram), men hun vokste rakst og det tok ikke lang tid før hun var godt innenfor normalen på vekst-skalaen.
    Jeg tror gjerne at amming er en fordel hvis man kan amme, men jeg mener også det utrolig viktig å akseptere de som ikke kan amme, ikke får til å amme eller av andre grunner velger å ikke amme.
    Om det er sosialt akseptert å amme på kafe får bli en annen diskusjon, men jeg mener at alle må vise respekt for de man omgir seg med. Mødre trenger ikke å flahse puppen mens andre sitter å spiser middag, men samtidig må andre tåle at det sitter noen i samme rom å ammer et barn uten å bli sjokkert av den grunn.

    SvarSlett