torsdag 10. september 2009

Bakermester Erna

Valget er enkelt. Det handler om hvem som kan styre, og her følger en enkel forklaring: Å styre landet er analogt med å håndtere et juleverksted.

Se for deg at du har invitert 25 barn i ulike alder til pepperkakebaking. Dette er et veldedig prosjekt der noen av pepperkakene skal gå til syke eldre på gamlehjemmet nedi gata.
Planen er å få til en boks med hundre pepperkake menn og kvinner.
Da gjelder det å motivere og håndtere alle de ulike barna til å gjøre sitt beste.
Noen av barna nekter å bake til andre enn seg selv, mens andre svært gjerne vil glede de eldre. Enkelte vil bare bake pepperkakegriser, mens andre vil lage en kunstferdig kreasjon som mest ligner på et Hans og Grete-hus.

Barna på juleverkstedet kan både sammenlignes med skolebarn, og bedrifter. Pepperkakeproduksjonen for de eldre er skatteinngangen, som jo avhenger av innbyggernes produksjon.I valgkapen nå så er det en grei forskjell mellom rød og blå side. De røde mener pepperkakeantallet er bestemt på forhånd, mens de blå mener pepperkakeproduksjonen kan vokse med rett ledelse og motivasjon..

Så spørs det da, hvordan lederen håndterer og motiverer de ulike barna. Og er hun dyktig, så klarer hun å få alle til å jobbe godt og bake ekstra mange kaker.
Kanskje sier hun at de som baker tre kaker, skal få beholde to selv. De som baker ti, får beholde 7. Eller hun sier at alle bare får beholde 2 uansett hvor mye de baker. Motivasjonen vil selvsagt variere. Spørsmålet er hvilket system som gir flest kaker til gamlehjemmet.

Kakene til gamlehjemmet er sammenlignbart med størrelsen på skatteinngangen, altså hvor mye vi har å rutte med i spleiselaget som også kalles velferdsstaten.

Det er her valgkampens hamrende retorikk ikke klarer å fange opp nyansene i de ulike partienes måte å tenke omkring motivasjon av innbyggere og bedrifter.
Alle er jo enige om at velferdsstaten skal være god, spørsmålet er bare hvem som klarer å lede pepperkakebakingen best.

En lett blanding av lederskap og belønning fungerer nok best. En liten pisk også, for de som ikke viser vilje til deltagelse, kan jo ikke få med seg en kjempeboks hjem.

Hvem tror at barn kan motiveres til å samles rundt bordet med beskjed om å bake, og gi alt til gamlehjemmet? Noen få vil nok gjøre det, men ikke alle, med et resultat som er magert.

Det som fungerer er å legge til rette for alle, slik at fornøyde barn baker masse for seg selv OG gamlehjemmet. Da vinner alle.

Man må spille på lag med de som står for evnen til å produsere. Og de ’særingene’
Som bare ville bake pepperkakehus i stedet for menn og koner? En dialog om hva som skal til er nok veien å gå, kanskje finner man en enighet om å bake noen kaker først, for deretter å la barnet utfolde sin kreativitet. Resultatet er at alle føler glede og mestring over produksjon og utfoldelse.

Og med alle barna i arbeid rundt bordet, så kreves det færre til å passe på dem (les mindre kriminalitet og NAV-behov).

Litt uti bakesamlingen så banker det på døra.
En gjeng med barn som ikke var invitert dukker opp. De vil også være med.
Hva gjør man da? Det er mange. Mengden pepperkakedeig er konstant. Skal man invitere alle? Det er jo gjerne sånn at det vil gå greit om noen flere dukker opp til en fest, men på et gitt punkt så utarter det hele til kaos. Hvordan man skal håndtere mange uinviterte gjester er et vanskelig spørsmål. Like vanskelig, og analogt med strømmen av flyktninger og asylsøkere.
Spør man de andre barna hva de synes? Har man planlagt for en mulig økning i antall barn på festen? Setter man en grense på hvor mange? Hvordan velger man dem ut?
Fritt innslipp vil ganske sikkert resultere i kaos, og totalt sett færre antall pepperkaker. Kanskje er noen av barna ekstra gode på kakebaking? Kan man finne en måte å inkludere dem steg for steg? Med stram håndterting og grundig sjekk av de nye barnas motivasjonsfaktorer så kan festen resultere i kjempebakst. Med fri åpning av dørene så er man garantert kaos.

Så er spørsmålet…hva gjør man med de som har bakt pepperkaker hjemme og har med en egen boks full som de ønsker å gi til gamlehjemmet? Man takker og bukker, selvsagt. Frivillig initiativ skal ikke kveles, da dør det. Frivillig innsats er ikke noe man skalter og valter med.

Spørsmålet om hvordan man skal styre et land er omtrent som å styre et juleverksted. Antallet som trengs for å holde styr på gjengen er avhengig av hvilken pedagogisk linje man velger. Motiverende stram ledelse er den minst personkrevende måten, den som tilsvarer en slank stat. Jo mindre man spiller på lag med barnas indre motivasjon, jo flere kreves det til å holde styr på barna.

Man kan ikke tyne barn til å bake pepperkaker vis de ikke er interessert selv. Like lite som man kan tyne bedriftsledere til å øke antall ansatte hvis de ikke har økonomiske rammer for å gjøre det. Eller skape glød i skolebarn som ikke blir sett som individer med hver sine behov.

Det er bare en leder i denne valgkampen som representerer en politikk som er akkurat passe blanding av motivasjon og styring, og det er Erna.
Med Erna som bakermester blir det flest pepperkaker til gamlehjemmet og flest fornøyde og mette barn. Det er den kombinasjonen vi trenger.

onsdag 19. august 2009

Klipp i stykker U-loven, den er avlegs

Superforsker Sokolova vil søke nytt opphold i Norge, og alle på NTNU ønsker henne hjertelig velkommen tilbake. Utlendingsnemnda (UNE) har endelig besluttet å ikke anke saken mot henne videre.

Det er klart, ...før hun kan komme tilbake må hun søke opphold på nytt, fordi det som etterhvert ble en liten merknad i forhold til utlendingsloven, kostet henne tilgangen til Europa, hele Schengenområdet, og en forsinkelse i forskningsprosjektet innen satelittkommunikasjon.

Det som etterhvert ble en juridisk farse handler egentlig om et lovverk som ikke er i takt med tiden. Utlendingsloven trenger ikke bare de kontinuerlige revisjonene som stort sett har handlet om å forhindre nye uønskede borgere. Loven er helt på sidelinjen i forhold til Norges behov for kvalitetsarbeidskraft.

Sokolovasaken viser dette tydelig. Det hun gjorde feil var å få oppholdstillatelse på familiegjenforeningsgrunnlag. Da hun og mannen gikk hver sin vei var hans oppholdsgrunnlag sikkert, mens hennes forsvant. Hun hadde bare opphold her på grunnlag av sin relasjon til mannen.

Dette harmonerer dårlig med våre ønsker om å rekruttere familier til landet. Par som er etablerte med utdannelse og en karriere foran seg her til lands.
Hvorfor får ikke slike par hver sin likeverdige oppholdstillatelse?
I dag er det stort sett kvinner som sliter under dette, for fortsatt er det oftest menn som først får jobbtilbud her, og så kommer kona etter.

En ventet lovendring, som nylig var på høring, antyder at også samboerskap skal kunne telle som grunnlag for familiegjenforening...men da bare hvis man kan bevise samboerskapet gjennom blant annet felles adresse gjennom flere år.

Årsaken til utkastelsen av Sokolova var jo at Utlendingsnemnda mente Sokolova hadde brutt utlendingsloven, blant annet fordi hun hadde pendlet...slik forskerpar ofte gjør. Ifølge UNE var pendling uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening. Separat opppholdsstatus ville forhindret slike saker.

Hvor i loven reflekteres ønsket vårt om å faktisk flytte disse menneskene til Norge?
Hvorfor kan ikke forskerpar som også tildels har bodd ulike steder fordi en forskerkarriere innebærer nettopp det til tider, få hver sine oppholdstillatelser på tross av at de er par?

Alle vil, men ingen får til
Høyre lanserte i vår et dokument 8 forslag om å lage et 'hurtigspor for forskere'.
Slik fotballspillere har.

Forslaget ble nedstemt, men debatten i stortinget viste at alle var enige i intensjonene i forslaget. Så hvorfor skjer det ingenting på denne fronten?

Kanskje fordi det samme lovverket skal brukes til både å snøre sammen åpningen for flyktininger og asylsøkere og samtidig rulle ut en rød løper for nødvendig og sterkt ønsket arbeidskraft.

Jeg tror det er på tide å splitte utlendingsloven, slik at to helt ulike intensjoner i forhold til samfunnsutviklingen håndteres på hver sin kant.

Slik det fungerer nå må for eksempel identitetsløse asylsøkere og toppforskere gjennom samme mølla for å få papirer her i landet. Hvorfor? En forsker som får jobbtilbud i Norge har allerede en ekstremt veldokumentert identitet...det er nettopp bakgrunnen som gjør dem så ønsket.

Så hvorfor skal de da vente i evigheter på å få personnummeret som er nøkkelen til deltagelse i et vanlig liv her i landet? I Oslo tar det riktignok bare et par uker for de som benytter servicesenteret...men det fjerner likevel ikke spørsmålet om hvorfor man ikke får tildelt inngangsbilletten til samfunns og arbeidsliv samtidig med arbeids- og oppholdstillatelsen?

Vi har såvidt innsett behovet for internasjonal arbeidskraft her i landet, men enda har vi ikke forstått at det krever en god del nytenking i forhold til hvordan vi tar imot våre nye arbeidstagere.

Alle som kommer hit med en ansettelseskontrakt i lomma burde fått personnummer ved ankomst, og opphold på selvstendig grunnlag.

Samtidig skader det ikke å tenke på alle de kvinnene som blir værende i grusomme ekteskap for å slippe å bli kastet ut. Kvinner som kanskje har eget nettverk, og jobb, men som ikke var den i familien som først fikk jobben her i landet.

Jeg vil gjerne forske videre ved NTNU, sier Sokolova.
Denne gangen søker hun opphold på eget grunnlag, så da må det vel gå bra.

fredag 7. august 2009

Svinaktig dårlig vaksineavtale for Norge

Fløyelspiken spår en ny Akersak.

Regjeringen har gitt GSK (GlaxoSmithKline), vaksineprodusenten som skal berge oss fra svineinfluesaen, erstatningsfrihet...altså de slipper erstatning hvis vaksinen ikke virker som den skal.

Hmm. Vet regjeringen hva de gjør?

Vaksinen til H1N1 lages på basis av H5N1-vaksinen. Man tar ut et virus og erstatter med et annet. H5N1-vaksinen er gjennomtestet og sikker ifølge EMEA (European Medicines Agency)...eller som de sier i en pressemelding:

Decades of experience with seasonal influenza vaccines indicate that insertion of a new strain in a vaccine, as will apply with the change from H5N1 to H1N1 in the mock-up vaccines, should not substantially affect the safety or level of protection offered

Nå er det sånn at de som skal gi kontrollorganene kliniske data som grunnlag for å godkjenne sikkerheten i vaksinen OGSÅ leveres av samme selska som produserer svineinfluensavaksinen.

Fra samme pressemelding fra EMEA: ... In addition to the mock-up vaccines, a number of other pandemic influenza vaccines are currently under development, and preliminary data from GlaxoSmithKline and Sanofi Pasteur are also being assessed by the Committee on an accelerated basis..


Og dette er jo ikke en uvanlig praksis, det er sånn farma-industrien jobber, MEN det som er verdt å se på er kombinasjonene av GSKs antatte overskudd på 20 milliarder...og vår egen regjerings snille avtale der GSK, som produsent av vaksinen, FRITAS fra erstatningsansvar hvis vaksinen ikke virker som den skal.

For å oppsummere:

GSK lager vaksine.
GSK sjekker vaksine.
GSK selger vaksine for 20 milliarder.
Norge kjøper vaksine.
Norge frasier seg retten til å klage på produktet som er produsert og testet av et og samme firma.

Hmm.

Det blir kanskje en del mat for journalister når resultatene av vaksineprogrammet kommer. Jeg venter meg både saker av typen:
'Vaksinen virket ikke-tok min mors liv'
'Vaksinen virket ikke som den skulle-ødela mitt liv'

Og hvem må betale erstatningen? JO det må norske skattebetalere fordi den rødgrønne regjeringen IKKE lar produsenten sitte med erstatningsansvaret for sitt produkt.

torsdag 16. juli 2009

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Fløyelspiken er i feriemodus, men gjør som hun får beskjed om og kopierer blogginnlegget om datalagringsdirektivet. Man må jo ikke finne opp det littereære eller politiske hjulet hver gang:

En rekke bloggere og andre som er opptatt av personvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

onsdag 8. juli 2009

Ja til romavlytting

Hva er galt med romavlytting, husransakelse, ekstra lyttere på telefonen...?

Det meste, for det burde tyde på at du virkelig har rota til livet for deg selv. Men sånn er det ikke alltid. Også helt uskyldige blir overvåket og avlyttet. Er det greit?

Ovrevåkningen har vært mye omtalt og analysert i det siste, spørsmålet er om vi får mer frihet, eller gir vi en håndsrekning til kriminelle og terrorister, hvis vi kutter ut romavlytting.

Storberget sier:

-Romavlytting er det mest inngripende tvangsmiddelet vi har. Det må ikke hefte noen tvil verken om hjemmel eller forholdet til menneskerettighetene.

Bakgrunnen er at det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget nylig fastslo at PSTs romavlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt har skjedd, er i strid med Grunnloven.

Nå er det riktignok høyesterett som avgjør hva som er i strid med grunnloven, men har vi ikke glemt noe her?

Vi har valgt å la noen blant oss overvåke for å forebygge. Vi regulerer dette i lov. Skjellig grunn til mistanke, OG en dommers tillatelse må foreligge før tjenestene får klarsignalet.

Kan det være at vi har feil angrepsvinkel?

Det er jo OVERSKUDDSINFORMASJONEN og håndteringen av denne som er utfordringen.I bunn og grunn er de fleste ikke-kriminelle av oss komfortabel med et nivå av overvåkning, regulert og kontrollert.

Det vi ikke liker er når tanken på at informasjon om oss selv som ikke har noe med kriminalitet å gjøre kommer inn i de store serverne og for de uniformertes øyne.

Det er nettopp denne siden av overvåkningen som opprører oss når FOST blir servert som hakkebiff i media for å ha gått UT OVER de rammene som skulle vært tydelige (men kanskje ikke var det?)

Jeg tror ikke det å gi våre digitale vektere færre verktøy nødvendigvis er et skritt i riktig retning, eller grunnlovsstridig for den del.

Det er bruken av verktøyene, sikkerheten for at de blir håndtert riktig, og at informasjonen blir håndtert respektfullt og kun til rett formål som er utfordringen.

For tenk om det var innstillingen, moralen, rammene og opplæringen som var problemet?
Da villle kanskje de verktøyene man har igjen bli brukt bredere, i flere tilfeller for å sikre nødvendig saksrelevant informasjon.

Storberget sier også
-Jeg mener dessuten at vi kan forebygge terror og alvorlig kriminalitet tilfredsstillende gjennom andre metoder som spaning, bruk av informanter og så videre.

Klart vi kan det, men hvis summen av informasjon som innhentes skal være minst like god som i dag, for å forebygge terror, og verktøyene blir færre. ja da må man vel tyne de gjenværende verktøyene mer? Skal vi tyne informantene?

Og hvor mange flere spaningstimer med overtidsbetaling legger Storberget opp til i kommende budsjetter?

Metodeutvalget sier forøvrig romavlytting OG ransaking av private hjem. Kanskje det er grensen vi er ute etter?

Eller kanskje ikke. Verden er sånn at vi har behov for å ha de samme verktøyene som de vi konkurrerer med. Spørmålet er om vi håndterer dem rett, og hva vi gjør med det vi får med av ekstrainformasjon. DET er mer relevant, enn å tro at en ny lov som 'signaliserer menneskerett' blir vedtatt.

Sommerferien blir nå en deilig ferie for alle kriminelle. All romavlytting er suspendert til over sommer'n.

Kriminaljournalister kan glede seg til saker som omhandler hendelser som 'kunne vært unngått hvis vi hadde fortsatt overvåkningen'.

For meg er det greit å tilfeldigvis bli overvåket, men straks det er avklart at jeg faktisk er blant de snille...så forventer jeg at mitt privatliv igjen blir privat. Og fortsetter å være det.

Storberget driver helt klart valgkamp, og gjør sitt ytterste for å lamme politiet. DET er ikke nødvendigvis til det beste for folket.

mandag 6. juli 2009

Krig mot briller, eller barn?

Knus brillan.

Det heter Trondheim Øyeleges reklamevideo som går på Trondheim Kino for tiden.

Jeg vil kalle det en mobbevideo. En ren mobbekampanje som styrker brillemobbing av barn. Sånn gjør de det:

'Er det flere her enn meg som begynner å bli vannvittig lei av dem?'

vi ser på 'vekkelsesmøtet' i videoen, en samling av gjennomsnittsfolk, der en 'folkelig mann' leder an korstoget.

...'Som har fått nok'...

det fortsetter

..'som e lei av å sjå støgg ut?'...

Det er allmen 'JA!'-stemning blant tilhørerne, og en av dem utbryter..

..'Kæm e det som har funnet opp det her svineriet da?'..

Det er optikerne som får skylda, og videoen fortsetter med ..

..'KNUUUS BRILLLAAAANNN!!!'...


Jeg husker ikke eksakt hva jeg sa til min datter da vi var på kino forleden, og hun satt ved siden av meg, med popcorn og brusen klar, uten briller, og ventet på Hannah Montana the movie....da reklamen for Trondheim Øyelegesenter kom opp.

Jeg har tidligere fortalt hvordan jenta ofrer synet for å unngå mobbing. Jeg er nesten litt overrasket over at noe så simpelt som brille-mobbing fortsatt eksisterer, men det gjør det altså.

Det jeg husker er avmaktsfølelsen, klumpen i magen med tanke på hvordan hun reagerte.

Hun sa ingenting, bare satt der med åpen munn og så hvordan voksne mennesker trampet rundt i protesttog mot optikere og skulle knuse brillene sine.

En liten hånd tok tak i min og klemte forsiktig.

Jeg respekterer at bedrifter reklamerer for sine produkter. Men dette er ikke reklame, det er mobbing. Det må være lov til å tenke på hvilken rolle man har som voksne forbilder. Har du sett noen reklamefilmer som mobber tykke mennesker? Indirekte kanskje, men svært få har 'hat-tog' mot tykke mennesker, eller de med tørt og flisete hår, eller de som dessverre ikke har ultra-lange og tykke øyenvipper.

I dette tilfellet har Trondheim Øyelegesenter gått til krig mot briller, antagelig fordi de tror at 'alle' hater briller, eller har en skjult drøm om å være brillefri. Samtidig har de gått i baret

De legitimerer alle som mobber andre for brillene sine.

Dette er ikke reklame, men ondsinnet mobbing.

onsdag 1. juli 2009

Sexy eller Solid?

Ah, det er så vanskelig å velge...går du for Sexy eller Solid?:

1) SEXY

Den spennende elskeren, som gjør seg lekker, forteller i detalj om hvor fantastisk livet skal bli, med daglige turer i svømmebassenget, frisk frukt til lunsj, lekre varmretter, og et langt opphold i Soria Moria slott, hjemstedet. Der du har alle rettigheter, og alltid er ivaretatt. Og alle dager er hvetebrødsdager.

2) SOLID

Den solide og gammelmodige, som ikke byr på romantiske forestillinger, men nøkternt forteller om hverdagens jevne slit. Som lover å legge til rette for et godt liv, men som også lar det skinne gjennom at du ikke har bare rettigheter, du har også plikter. Sammen skal man bygge et godt liv, gjennom å investere i samarbeid, gjensidig omsorg, og daglig arbeid for å bygge noe selv, oppnå mål i fellesskap.

Ah, det er vanskelig å velge mellom det som får hjertet til å banke og det som man vet er fornuftig.

Sexy blar opp pengene når krisen er et faktum, mens Solid satser på å jobbe seg gjennom krisen og komme styrket ut etterpå.

Sexy griper og nyter dagen i dag, og tar gjerne opp et lån for å dekke forbruket, mens Solid velger å se at det også kommer en dag i morgen. Man må sette av for fremtiden. spare litt, og investere klokt.

Sexy velger løsninger som høres flotte ut, men glemmer at regningen kommer. Solid ser på alternativene og kjøper det man har råd til.

Sexy er litt farlig lekker, sånn som man gisper til og får puls av. En fristelse lik ungdommens sydenflørt, het og tiltrekkende.

Solid er flott, trygg, en sånn som man kan stole på uansett. Man vet hva man får, ingen overraskelser, men heller ingen dagen derpå.

I september står valget mellom 'sexy' og 'solid'. Det er lett å la seg friste av sjarmørens invitter, men husk at vi velger for en lang periode.

Jeg akter å stemme Solid, konservativt og traust, slik at jeg kan stole på at:

* skolen har det de ressursene og antall timer barna trenger, og ekstratimene, fordi utdanning er en fremtidsinvestering

* veiene blir bygd, fordi økonomien er under kontroll, og det er en investering for både nytelse og næring

* velferdstjenestene blir bygd videre og dimensjonert for fremtiden

* miljøet prioriteres gjennom nye løsninger og politisk lederskap, fordi vi ikke kan vente lenger

* helsekøer kuttes, fordi behandling er viktigere enn eierskap, og forebygging er en investering i fremtiden

* økonomien er ivaretatt slik at små og store kriser kan håndteres, for eksempel et unormalt stort snøfall som skal brøytes. Sånt setter man av reserver til.

* forskning blir sett på som et nødvendig grep for å skape en bærekraftig livsstil og nye løsninger for både Norge og verden

Et Solid valg er faktisk det eneste fornuftige på lang sikt, det gjelder bare å gi slipp på drømmen om Sexy, for det er bare en drøm, et luftslott.

Når mitt norske hus skal bygges så skal det bygges Solid. Hva med ditt hus?