Det var en gang en komiker, en gresk en.
ARIstofanes het han.
Vår tids ARI er står ved hans knær og ser opp.
Vil bli like morsomt refsende.
Forskjellen er at Aristofanes var en ekte litteraturkritiker. En komiker med sans for å spille opp alle samfunnsnivåene til hovedroller. Han tenkte egne geniale tanker.
ARIs forsøk på å være genialt utsidig til sin litterære samtid og samfunnsånd ender med plagiat. Angrepet på Loe er ren ripp-off. Og ikke bare det, det er gammelt også.
'Froskene' het en av de største komediene Aristofanes skrev. 405 år før Kristus vant stykket Dionysosfestivalen, den årlige tevlingen i teaterstykker. Den tidens Nobelpris i litteratur.
Aristofanes skjeller ut sin samtid gjennom en fortelling som handler om hvordan guden Dionysos føler seg tvunget til å dra ned i dødsriket for å hente frem Euripides, en gammel god forfatter, fordi alt samtiden kan bidra med er lavmål.
Sentralt er konkurransen mellom de to forfatterne Aeschylos og Euripides. Eller Ari og Erlend om man vil.
Dette stykket er manus for ARI.
ARI kopierer.
Ikke bare det, han viser overmot.
Overmot, hybris, var den største synd i det samfunn ARIstofanes levde i. Et stykke krimminalitet man skulle dømmes for. Straff for overmot ble bestemt fordi slik en overdreven stolthet gjerne endte med voldelige handlinger for de involverte. De var kloke i de gamle grekerne.
Loe er muligens et furubord, men ARI er et krøllete blåpapir, av typen som har gått av moten.
Jeg beundrer ARIs bruk av språket vårt, pathos i voksne porsjoner. Plagiatet derimot har jeg bare én respons til; lun og frydefull A4-latter.
'Froskene' anbefales for dere som liker Monty Python. Samme type humor, og minst like kvasst skrevet, på tross av at vi henter frem en historie fra mer enn 2400 år tilbake.
torsdag 29. januar 2009
Ballo viser baller
Så har altså en lege og sv'er Ballo kommet så langt at han aksepterer bønn som plaster. han har attpåtil lært seg en bønneregle som skal kunne stanse blødninger. Mulig det, jeg har ikke prøvd det, men avviser det ikke.
Hans viktigste beskjed er vel også at det ikke skader for leger å ha et åpent sinn. Ikke alt kan forklares via forskning. Eller kanskje kan det det, men likevel har vi ikke kommet så langt at alt er forklart, enda.
Ballo, jeg liker dette.
Å være politiker og dra til med utspill som blottlegger holdninger som potensielt fungerer som politisk selvmord, står det respekt av.
Ryggrad er nemlig ikke bare et anatomisk fenomen, det tilhører også karakteren.
I dette tilfellet er det snakk om et annet anatomisk fenomen også, Ballo, nemlig Baller. Du har nå demonstrert at du har dem.
Hans viktigste beskjed er vel også at det ikke skader for leger å ha et åpent sinn. Ikke alt kan forklares via forskning. Eller kanskje kan det det, men likevel har vi ikke kommet så langt at alt er forklart, enda.
Ballo, jeg liker dette.
Å være politiker og dra til med utspill som blottlegger holdninger som potensielt fungerer som politisk selvmord, står det respekt av.
Ryggrad er nemlig ikke bare et anatomisk fenomen, det tilhører også karakteren.
I dette tilfellet er det snakk om et annet anatomisk fenomen også, Ballo, nemlig Baller. Du har nå demonstrert at du har dem.
tirsdag 27. januar 2009
Spør først, beslutt siden.
Hvem skal ta seg av skolegangen til forskerbarna?
De rødgrønne har begynt å lukte på en kommunal internasjonal skole i Trondheim.Fordi vi har så mange utenlandske forskere ved NTNU. Og barna til disse må få et bedre tilbud.
Takk til de rødgrønne for dette initiativet.
I hvertfall takk for at temaet settes på dagsorden.
Nå er mer enn hver fjerde vitenskapelig ansatt ved NTNU internasjonal, og mange har barn. Med 120 mill i krisepakken til CO2-lab på NTNU, og nye miljøforskningssentre underveis så blir det mange nye forskerstillinger her i nær fremtid. Og det er ikke nordmenn som søker på disse jobbene, det er stort sett utlendinger. Og de har gjerne barn.
Vi har allerede to gode internasjonale skoler i Trondheim. De er riktignok private, men de er gode. Og der er det smått om plass nå. Har du ikke søsken eller unorsk morsmål så får du ihvertfall ikke plass på Trondheim International School.
Det er ikke tvil om at det er behov for flere internasjonals skoleplasser i Trondheim.
Spørsmålet er om vi skal satse på en egen kommunal internasjonal skole, eller om vi skal ruste opp og la de private utvide.
Vi snakker om barn av ressurssterke og krevende foreldre som ønsker å ha barn i en skole som gjør at barna kan komme tilbake til hjemlandet sitt og gå i riktig årskull etter returen. Dette er barn som ofte bare er her i 2-3 år, like lenge som de fleste av forskerstillingene.
Kan vi klare å få debatten om internasjonale skoler i Trondheim til å handle om barna og familienes behov? Om hvilket tilbud vi ønsker at kunnskapsbyen skal stille med for å legge til rette for de internasjonale innbyggerne?
Så kan vi etterhvert finne ut om det skal være de private eller de kommunale som skal drive skolene.
Det er muligens billigere å la de eksisterende skolene vokse?
De har allerede vært gjennom oppstartfasen med de utfordringer det er å jobbe inn et pedagogisk system, få lærere med ulik spisskompetanse passet sammen i et puslespill som skal gi barna best mulig tilbud.
Eller er det kanskje greit å satse på et mer mangfoldig tilbud av skoler? Større konkurranse for de private internasjonaleskolene hvis det kommer enda en ny aktør på banen? Mer press på å være gode? Vil en ny skole bli et bidrag til å løfte kunnskapsbyen, eller rett og slett være en sløsing med kommunale penger?
Jeg har ikke svaret, men det er heller ikke nødvendig enda.
Man må begynne i riktig ende. Det er én dag igjen til et forslag fra rådmannen om å legge ned Berg skole blir sendt i retur, med ønske om å få utredet det faktiske skolebehovet før man avgjør om noen skoler skal legges ned.
Kan vi i spørsmålet om internasjonalt skoletilbud bestemme oss for å først finne ut hva vi vil og har behov for, og deretter bestemme oss for hvordan vi skal løse utfordringen?
De rødgrønne har begynt å lukte på en kommunal internasjonal skole i Trondheim.Fordi vi har så mange utenlandske forskere ved NTNU. Og barna til disse må få et bedre tilbud.
Takk til de rødgrønne for dette initiativet.
I hvertfall takk for at temaet settes på dagsorden.
Nå er mer enn hver fjerde vitenskapelig ansatt ved NTNU internasjonal, og mange har barn. Med 120 mill i krisepakken til CO2-lab på NTNU, og nye miljøforskningssentre underveis så blir det mange nye forskerstillinger her i nær fremtid. Og det er ikke nordmenn som søker på disse jobbene, det er stort sett utlendinger. Og de har gjerne barn.
Vi har allerede to gode internasjonale skoler i Trondheim. De er riktignok private, men de er gode. Og der er det smått om plass nå. Har du ikke søsken eller unorsk morsmål så får du ihvertfall ikke plass på Trondheim International School.
Det er ikke tvil om at det er behov for flere internasjonals skoleplasser i Trondheim.
Spørsmålet er om vi skal satse på en egen kommunal internasjonal skole, eller om vi skal ruste opp og la de private utvide.
Vi snakker om barn av ressurssterke og krevende foreldre som ønsker å ha barn i en skole som gjør at barna kan komme tilbake til hjemlandet sitt og gå i riktig årskull etter returen. Dette er barn som ofte bare er her i 2-3 år, like lenge som de fleste av forskerstillingene.
Kan vi klare å få debatten om internasjonale skoler i Trondheim til å handle om barna og familienes behov? Om hvilket tilbud vi ønsker at kunnskapsbyen skal stille med for å legge til rette for de internasjonale innbyggerne?
Så kan vi etterhvert finne ut om det skal være de private eller de kommunale som skal drive skolene.
Det er muligens billigere å la de eksisterende skolene vokse?
De har allerede vært gjennom oppstartfasen med de utfordringer det er å jobbe inn et pedagogisk system, få lærere med ulik spisskompetanse passet sammen i et puslespill som skal gi barna best mulig tilbud.
Eller er det kanskje greit å satse på et mer mangfoldig tilbud av skoler? Større konkurranse for de private internasjonaleskolene hvis det kommer enda en ny aktør på banen? Mer press på å være gode? Vil en ny skole bli et bidrag til å løfte kunnskapsbyen, eller rett og slett være en sløsing med kommunale penger?
Jeg har ikke svaret, men det er heller ikke nødvendig enda.
Man må begynne i riktig ende. Det er én dag igjen til et forslag fra rådmannen om å legge ned Berg skole blir sendt i retur, med ønske om å få utredet det faktiske skolebehovet før man avgjør om noen skoler skal legges ned.
Kan vi i spørsmålet om internasjonalt skoletilbud bestemme oss for å først finne ut hva vi vil og har behov for, og deretter bestemme oss for hvordan vi skal løse utfordringen?
Det enkleste er ...ihvertfall ikke NAV
La meg nå bare betale den hersens regningen!
...vi viser til forhåndsvarselet vårt av 020109...
og så følger 4 sider tettskrevet med nevnte bestemmelser ..og aksomhetsvurdering..og tidligere vedtak...og NAV Forvaltning...og kontantstøttelovens paragraf 11 første ledd.
Alt dette for å fortelle meg at nå har NAV besluttet at en feilutbetaling av kontantstøtte på 1 måned nå er vurdert til å nettopp være en feilutbetaling på kontantstøtte på 1 måned.
Og at de vil ha tilbake 3303 kroner.
Og det skal de få.
Det hadde jeg i grunnen besluttet allerede da jeg fikk brev 020109, der det sto at de hadde registrert at jeg hadde fått..osv...og at de skulle vurdere om de skulle be om tilbakebetaling.
Da tenkte jeg at de nok vurderer at de vil ha de 3303 kronene jeg feilaktig fikk i September i fjor fordi jeg hadde så mye å tenke på da jeg skulle tilbake i jobb og ha barnehagetilvenning at jeg rent glemte å fortelle det til NAV. At jeg ikke lenger trenger kontantstøtte.
Hva om de offentlige etatene kunne heist det digitale flagget og meldt seg-imellom at ' nå begynner hun i barnehage og da er det slutt på kontantstøtte'? Nei, det greier de ikke, disse samordnede offentlige etatene.
Men uansett, etter en drøy måned med barnehage fikk jeg da ringt til NAV og sagt ifra, og spurt om det var noe jeg skulle gjøre. Neida, de var fornøyd med telefonisk beskjed. Jøss, tenkte jeg, så hendig. Ikke noe triplikat, eller skriftlig melding med bekreftelse på fødsel, dåp og ellers alle vitale mål, til både liten og søsken. Slik det var nødvendig for å få kontantstøtten..
Så da jeg pløyde meg gjennom brev nummer ørten om denne forsinkede avslutningen av kontantstøtten på jakt etter et kontonummer jeg kunne betale tilbake disse 3303 kronene på, ja så fant jeg ikke det. Alt jeg kunne finne var nok en lovnad fra det offentlige: Kravet om tilbakebetaling av for mye utbetalt stødnad er overført til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
Kunne jeg ikke få betale disse pengene snart?
Hvor vanskelig kan det være å bare gi meg et kontonummer.
Jeg har etter forvaltningslovens paragraf 18 rett til å se sakens dokumenter, men jeg kan da altså garantere at jeg IKKE kommer til å benytte meg av den retten. Jeg vil bare bli ferdig med saken.
For de av dere som ikke er lei enda:
...Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.....
aaargh!
...vi viser til forhåndsvarselet vårt av 020109...
og så følger 4 sider tettskrevet med nevnte bestemmelser ..og aksomhetsvurdering..og tidligere vedtak...og NAV Forvaltning...og kontantstøttelovens paragraf 11 første ledd.
Alt dette for å fortelle meg at nå har NAV besluttet at en feilutbetaling av kontantstøtte på 1 måned nå er vurdert til å nettopp være en feilutbetaling på kontantstøtte på 1 måned.
Og at de vil ha tilbake 3303 kroner.
Og det skal de få.
Det hadde jeg i grunnen besluttet allerede da jeg fikk brev 020109, der det sto at de hadde registrert at jeg hadde fått..osv...og at de skulle vurdere om de skulle be om tilbakebetaling.
Da tenkte jeg at de nok vurderer at de vil ha de 3303 kronene jeg feilaktig fikk i September i fjor fordi jeg hadde så mye å tenke på da jeg skulle tilbake i jobb og ha barnehagetilvenning at jeg rent glemte å fortelle det til NAV. At jeg ikke lenger trenger kontantstøtte.
Hva om de offentlige etatene kunne heist det digitale flagget og meldt seg-imellom at ' nå begynner hun i barnehage og da er det slutt på kontantstøtte'? Nei, det greier de ikke, disse samordnede offentlige etatene.
Men uansett, etter en drøy måned med barnehage fikk jeg da ringt til NAV og sagt ifra, og spurt om det var noe jeg skulle gjøre. Neida, de var fornøyd med telefonisk beskjed. Jøss, tenkte jeg, så hendig. Ikke noe triplikat, eller skriftlig melding med bekreftelse på fødsel, dåp og ellers alle vitale mål, til både liten og søsken. Slik det var nødvendig for å få kontantstøtten..
Så da jeg pløyde meg gjennom brev nummer ørten om denne forsinkede avslutningen av kontantstøtten på jakt etter et kontonummer jeg kunne betale tilbake disse 3303 kronene på, ja så fant jeg ikke det. Alt jeg kunne finne var nok en lovnad fra det offentlige: Kravet om tilbakebetaling av for mye utbetalt stødnad er overført til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
Kunne jeg ikke få betale disse pengene snart?
Hvor vanskelig kan det være å bare gi meg et kontonummer.
Jeg har etter forvaltningslovens paragraf 18 rett til å se sakens dokumenter, men jeg kan da altså garantere at jeg IKKE kommer til å benytte meg av den retten. Jeg vil bare bli ferdig med saken.
For de av dere som ikke er lei enda:
...Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.....
aaargh!
torsdag 22. januar 2009
Oppvekstsmerter
Barndommen er brutal.
Og den varer lenger enn før.
Ihvertfall er det ganske mange som sliter med å bli voksne. Og selv de som mener de har blitt voksne har kanskje ikke de egenskapene vi forventer av forbilder for livsførsel. For hva er det vi ser?
Enhver avis kan fortelle deg, med stygge tall, hva sannsynligheten er for at du har havnet på et eller annet skråplan. Enten det er barbie-dop eller gammeldags dop.
Ethvert glossy magasin forteller deg både hvordan du skal være, og hvordan du kan bli som Brad, Angelina, Zac eller Vanessa..eller andre stjerneforbilder du måtte ha.
Politikere, lærere, eldre og andre som i tidligere tider ble lyttet til og respektert er nå populære bilder på dart-skiver, eller offer for all annen type generell hån, kritikk og nedsettende omtale.
Det kan synes som det eneste vi trenger av kunnskap er statistikk. Det eneste vi trenger av erfaring er av sexuell karakter, og alt vi trenger å ha innsikt i er offentlige personers privatliv.
Leste i dag at hjemmelekser øker forskjeller. Javel. Forby det davel. Ikke bruk tid på å tenke omkring fenomenet. Dét hjelper ikke de som trenger det
Forsknings-optimist som jeg er, mener jeg det er en del ting det vanskelig kan være behov for forskning på for å se mønstre. Selvsagt vil det være sånn at ressursterke hjem gir bedre leksestøtte. Det er både sant og synd, men det er dessverre ikke sånn at vi kan vedta at ingen skal få oppøve sine evner på fritida. Vi bør heller være glad for at noen fortsatt gjør det.
Blant kommentarene til artikkelen er det familier der man gjerne skulle droppet lekser fordi man har så mye annet på tapetet etter skoletid.
Det er jo sånn i Norge at en god del mennesker kvier seg for å oppføre seg ordentlig, jobbe hardt eller ta vare på sine egne, fordi man da kan gå glipp av sine velfortjente rettigheter. Det er faktisk en foreldreopgave å hjelpe sine små opp og inn i voksenlivet
I en annen av dagnes artikler leser jeg om dagens apotek-ran .
Inne på apoteket holdt den hepatittsmittede 40-åringen fram en blodig sprøyte og denne håndskrevne lappen, for å true til seg morfinpreparatet dolcontin.
Både artikkelen og kommentarene til den fokuserer på mannens skrivefeil på lappen. 'Dollkomtin'. De færreste av oss vet hvordan livet med Dolcontin er, men at det ligger en lang historie der før dop, det er sikkert.
Kanskje den startet i barnevernets vold?
Politiet mener flere barnevernsinstitusjoner og deres hybler i Trondheims-området
fungerer som fristed der ungdom ruser seg.
Og mens sosionomer, politi, politikere og jurister krangler om ståa og hva vi skal gjøre med den, så klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at det er en utrolig mengde voksne i dette systemet, og det hele begynner med barn som ikke har de beste rammer, men likevel er barn. Drukner hele omsorgen i byråkrati og utredninger mens barna glipper mellom systemets fingre?
Mens vi voksne stresser mellom alle de tingene vi knapt nok rekker å gjøre, så er det sånn at denne tidsklemma og alt slitet, alle de moderne behovene vi har, som ikke handler om mat og klær...det er et må-ha som vi velger. Et må-være-sånn som vi selv har satt som norm.
Og når vi voksne setter en så desperat høy standard for våre liv, må-jo-kafé, må-jo-organisk-biodynamisk-noe, må-jo-miljø-hybridbil, må-jo-karriereOGbarn.
Da blir jeg ikke overrasket over at målet for de unge er å bli slank, brun og kåt, og senest i dag havnet ei jente i koma... som voksen blir hun kanskje utbrent i jakten på det uoppnåelige liv?
Statistikken sier at 84% av voldtekter henlegges. Hvem lærer de unge hvordan de skal oppføre seg mot hverandre? Hvem er de gode forbildene?
Hvordan skal våre jenter og gutter lære ansvar, plikt, medfølelse og omsorg? Filmstjerner? Internett? Mobiltelefonen?
Det er vår store oppvekstsmerte nå. De som kunne vært gode forbilder, er ikke lenger forbilder. De vi etterligner er ikke annet enn glansbilder. Oppvekst blir ikke lenger en inntreden i voksenverden, det er en reise bort fra virkeligheten. Med eller uten dop.
Og den varer lenger enn før.
Ihvertfall er det ganske mange som sliter med å bli voksne. Og selv de som mener de har blitt voksne har kanskje ikke de egenskapene vi forventer av forbilder for livsførsel. For hva er det vi ser?
Enhver avis kan fortelle deg, med stygge tall, hva sannsynligheten er for at du har havnet på et eller annet skråplan. Enten det er barbie-dop eller gammeldags dop.
Ethvert glossy magasin forteller deg både hvordan du skal være, og hvordan du kan bli som Brad, Angelina, Zac eller Vanessa..eller andre stjerneforbilder du måtte ha.
Politikere, lærere, eldre og andre som i tidligere tider ble lyttet til og respektert er nå populære bilder på dart-skiver, eller offer for all annen type generell hån, kritikk og nedsettende omtale.
Det kan synes som det eneste vi trenger av kunnskap er statistikk. Det eneste vi trenger av erfaring er av sexuell karakter, og alt vi trenger å ha innsikt i er offentlige personers privatliv.
Leste i dag at hjemmelekser øker forskjeller. Javel. Forby det davel. Ikke bruk tid på å tenke omkring fenomenet. Dét hjelper ikke de som trenger det
Forsknings-optimist som jeg er, mener jeg det er en del ting det vanskelig kan være behov for forskning på for å se mønstre. Selvsagt vil det være sånn at ressursterke hjem gir bedre leksestøtte. Det er både sant og synd, men det er dessverre ikke sånn at vi kan vedta at ingen skal få oppøve sine evner på fritida. Vi bør heller være glad for at noen fortsatt gjør det.
Blant kommentarene til artikkelen er det familier der man gjerne skulle droppet lekser fordi man har så mye annet på tapetet etter skoletid.
Det er jo sånn i Norge at en god del mennesker kvier seg for å oppføre seg ordentlig, jobbe hardt eller ta vare på sine egne, fordi man da kan gå glipp av sine velfortjente rettigheter. Det er faktisk en foreldreopgave å hjelpe sine små opp og inn i voksenlivet
I en annen av dagnes artikler leser jeg om dagens apotek-ran .
Inne på apoteket holdt den hepatittsmittede 40-åringen fram en blodig sprøyte og denne håndskrevne lappen, for å true til seg morfinpreparatet dolcontin.
Både artikkelen og kommentarene til den fokuserer på mannens skrivefeil på lappen. 'Dollkomtin'. De færreste av oss vet hvordan livet med Dolcontin er, men at det ligger en lang historie der før dop, det er sikkert.
Kanskje den startet i barnevernets vold?
Politiet mener flere barnevernsinstitusjoner og deres hybler i Trondheims-området
fungerer som fristed der ungdom ruser seg.
Og mens sosionomer, politi, politikere og jurister krangler om ståa og hva vi skal gjøre med den, så klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at det er en utrolig mengde voksne i dette systemet, og det hele begynner med barn som ikke har de beste rammer, men likevel er barn. Drukner hele omsorgen i byråkrati og utredninger mens barna glipper mellom systemets fingre?
Mens vi voksne stresser mellom alle de tingene vi knapt nok rekker å gjøre, så er det sånn at denne tidsklemma og alt slitet, alle de moderne behovene vi har, som ikke handler om mat og klær...det er et må-ha som vi velger. Et må-være-sånn som vi selv har satt som norm.
Og når vi voksne setter en så desperat høy standard for våre liv, må-jo-kafé, må-jo-organisk-biodynamisk-noe, må-jo-miljø-hybridbil, må-jo-karriereOGbarn.
Da blir jeg ikke overrasket over at målet for de unge er å bli slank, brun og kåt, og senest i dag havnet ei jente i koma... som voksen blir hun kanskje utbrent i jakten på det uoppnåelige liv?
Statistikken sier at 84% av voldtekter henlegges. Hvem lærer de unge hvordan de skal oppføre seg mot hverandre? Hvem er de gode forbildene?
Hvordan skal våre jenter og gutter lære ansvar, plikt, medfølelse og omsorg? Filmstjerner? Internett? Mobiltelefonen?
Det er vår store oppvekstsmerte nå. De som kunne vært gode forbilder, er ikke lenger forbilder. De vi etterligner er ikke annet enn glansbilder. Oppvekst blir ikke lenger en inntreden i voksenverden, det er en reise bort fra virkeligheten. Med eller uten dop.
tirsdag 20. januar 2009
De Forenede Statsmenns store dag
Ja, jeg blir rørt til tårer av dager som denne.
Når den 44. amerikanske presidenten skal ta fatt på jobben har han allerede skapt større forandring og mer håp i befolkningen enn sine forgjengere. Vi bør kanskje også takke de lysegrå eldre menn, den avtroppende og den ikkevalgte, for å ha vært såpass, ja, lysegrå, slik at kontrasten ble så sterk.
Obama blir ikke en svart president; han blir en fargerik mangfoldets mann, som ikke søker å finne kompromiss i alle mennesker rundt seg. Tvert imot, han tillater mangfoldet og lar tydelige motsetninger få spillerom, og definerer takhøyden oppe blant stjernene.
Obama viser frem både en kristenkonservativ mørkemanns-prest og en åpent homofil prest. Han velger sine menn og kvinner blant de beste, ikke bare blant de kjente demokratiske. Det skal bli en fryd å følge ham videre.
Jeg er blant de som småspydig har hevdet at 24-serien gjorde dette mulig, at Obama er mer slagord enn stødig ledestjerne, og jeg har tvilt på at amerikanerne var klare for ham. Jeg har tenkt at det ville være for godt til å være sant om én mann skulle klare å motivere et folkeslag som er like kjent for grådighet og egoisme, som stormannsgalskap og kynisme, til å bli beveget av de følelsene jeg anså for å ha forlatt oss til fordel for et liv på lerretet. Heldigvis har også jeg smeltet. Og det amerikanske folk har funnet tilbake til en kilde av styrke og pågangsmot, moral og medfølelse som tross alt er det som har gitt dem en så tydelig plass i historien.
Jeg er rørt, og gleder meg over at det igjen er mellommenneskelige bånd som binder oss. Motivasjon fra medfølelse. At mennesker selv føler et ansvar for sin nærmeste, og de som ikke er nære, men trenger oss likevel. Frivillighet er igjen et ord med innhold. Det er oss selv, vi her nede på grasrota som beveger og bringer frem forandringen, forbedringen. Det er når vi løfter blikket og lar omsorg for omgivelsene være en del av beslutningsgrunnlaget vårt at vi beveger oss bort fra å være bare pattedyr, vi blir menneskelige.Dét er et godt grunnlag for det vi kaller samfunn.
Heldigvis er det ingen landegrenser for drømmer. Når Obama trer inn i det hvite hus er det ikke lenger en amerikansk drøm som blir sann, det er en drøm for all verdens folk.
Når den 44. amerikanske presidenten skal ta fatt på jobben har han allerede skapt større forandring og mer håp i befolkningen enn sine forgjengere. Vi bør kanskje også takke de lysegrå eldre menn, den avtroppende og den ikkevalgte, for å ha vært såpass, ja, lysegrå, slik at kontrasten ble så sterk.
Obama blir ikke en svart president; han blir en fargerik mangfoldets mann, som ikke søker å finne kompromiss i alle mennesker rundt seg. Tvert imot, han tillater mangfoldet og lar tydelige motsetninger få spillerom, og definerer takhøyden oppe blant stjernene.
Obama viser frem både en kristenkonservativ mørkemanns-prest og en åpent homofil prest. Han velger sine menn og kvinner blant de beste, ikke bare blant de kjente demokratiske. Det skal bli en fryd å følge ham videre.
Jeg er blant de som småspydig har hevdet at 24-serien gjorde dette mulig, at Obama er mer slagord enn stødig ledestjerne, og jeg har tvilt på at amerikanerne var klare for ham. Jeg har tenkt at det ville være for godt til å være sant om én mann skulle klare å motivere et folkeslag som er like kjent for grådighet og egoisme, som stormannsgalskap og kynisme, til å bli beveget av de følelsene jeg anså for å ha forlatt oss til fordel for et liv på lerretet. Heldigvis har også jeg smeltet. Og det amerikanske folk har funnet tilbake til en kilde av styrke og pågangsmot, moral og medfølelse som tross alt er det som har gitt dem en så tydelig plass i historien.
Jeg er rørt, og gleder meg over at det igjen er mellommenneskelige bånd som binder oss. Motivasjon fra medfølelse. At mennesker selv føler et ansvar for sin nærmeste, og de som ikke er nære, men trenger oss likevel. Frivillighet er igjen et ord med innhold. Det er oss selv, vi her nede på grasrota som beveger og bringer frem forandringen, forbedringen. Det er når vi løfter blikket og lar omsorg for omgivelsene være en del av beslutningsgrunnlaget vårt at vi beveger oss bort fra å være bare pattedyr, vi blir menneskelige.Dét er et godt grunnlag for det vi kaller samfunn.
Heldigvis er det ingen landegrenser for drømmer. Når Obama trer inn i det hvite hus er det ikke lenger en amerikansk drøm som blir sann, det er en drøm for all verdens folk.
mandag 19. januar 2009
Rektor = politi = aktor = dommer
Rosten skoles tiendeklassinger blir kollektivt straffet.
At rektor blir forbannet når elever driver hærverk, det skjønner jeg, men det er i slike situasjoner vi skal huske hvem som er voksne, og hvem som er barn. Nå har også ledelsen i Trondheim Kommune funnet ut at kollektiv straff er greit, på tross av at Utdanningsdirektoratet fastslår at det bare er den eleven som har gjort noe galt som skal straffes.
Vi har jo et grunnleggende rettsprinsipp som sier noe slikt som at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Men det er klart, studenter og elever har jo ikke engang hatt arbeidsmiljølov, så det er vel ikke å forvente at de skal behandles som folk? Eller hva? På Rosten opptrer rektor som skolens overhode, politi, aktor og dommer i ett. Skulket hun kanskje samfunnsfagtimene sine?
Jeg husker selv da jeg på Selsbakk Ungdomsskole, var ung og en anelse opprørsk. En dag møtte eleven et strengt lærerkorps som kunne fortelle at noen hadde stappet binders i alle dørlåsene på hele skolen, og dersom ikke de skyldige meldte seg skulle det bli konsekvenser.
Også den gang tok skoleverket loven i egen hånd, og organiserte avhør av samtlige elever på alle tre trinnene. Én etter én ble vi vist inn i det lille grupperommet som for anledningen var omgjort til forhørsrom. Alle visste hvem som hadde gjort det, men ingen sa noe. Var det rett av oss? Nei. Men sannelig var det en metode som var verken korrekt eller lovlig heller, så min samvittighet er fortsatt ren (det var ikke meg altså, jeg gikk i åttende, og det var selvsagt niendeklassinger..)
Barn og ungdom er under moralsk opplæring, de skal gjøre feil og vi skal prøve å hjelpe dem inn på en bedre vei. De er ikke alle dydsmønstre, men sannelig er de ikke alle monstre heller, så hvorfor behandle dem som det?
Tror vi at kollektv straff vil fungere som en lærepenge som vil gi innsikt i moral, rettferdighet og det strømlinjeformede samfunnet? Jeg tror denne kollektive inndragelsen av skoleball og klassetur vil odle unge sinte mennesker som tenker 'hvorfor gidde? hvofor følge reglene? De gjør jo bare som de vil uansett, og er ikke rettferdige'.
Dette vil slå som en bølge tilbake over de som burde vært voksne. Det er en grunn til at vi som samfunn har utviklet en rettsstat, med egne instanser for å vurdere de handlinger som er begått.
Jeg vil oppfordre rektor ved Rosten skole, og Trondheim Kommune, til å bruke denne typen situasjoner som grunnlag for debatt og refleksjon, lærdom og utvikling av unge sinn. Det er ikke for sent å snu, og opptre voksent. Noen bør være forbilder i skoleverket, også når det gjelder god opptreden.
At rektor blir forbannet når elever driver hærverk, det skjønner jeg, men det er i slike situasjoner vi skal huske hvem som er voksne, og hvem som er barn. Nå har også ledelsen i Trondheim Kommune funnet ut at kollektiv straff er greit, på tross av at Utdanningsdirektoratet fastslår at det bare er den eleven som har gjort noe galt som skal straffes.
Vi har jo et grunnleggende rettsprinsipp som sier noe slikt som at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Men det er klart, studenter og elever har jo ikke engang hatt arbeidsmiljølov, så det er vel ikke å forvente at de skal behandles som folk? Eller hva? På Rosten opptrer rektor som skolens overhode, politi, aktor og dommer i ett. Skulket hun kanskje samfunnsfagtimene sine?
Jeg husker selv da jeg på Selsbakk Ungdomsskole, var ung og en anelse opprørsk. En dag møtte eleven et strengt lærerkorps som kunne fortelle at noen hadde stappet binders i alle dørlåsene på hele skolen, og dersom ikke de skyldige meldte seg skulle det bli konsekvenser.
Også den gang tok skoleverket loven i egen hånd, og organiserte avhør av samtlige elever på alle tre trinnene. Én etter én ble vi vist inn i det lille grupperommet som for anledningen var omgjort til forhørsrom. Alle visste hvem som hadde gjort det, men ingen sa noe. Var det rett av oss? Nei. Men sannelig var det en metode som var verken korrekt eller lovlig heller, så min samvittighet er fortsatt ren (det var ikke meg altså, jeg gikk i åttende, og det var selvsagt niendeklassinger..)
Barn og ungdom er under moralsk opplæring, de skal gjøre feil og vi skal prøve å hjelpe dem inn på en bedre vei. De er ikke alle dydsmønstre, men sannelig er de ikke alle monstre heller, så hvorfor behandle dem som det?
Tror vi at kollektv straff vil fungere som en lærepenge som vil gi innsikt i moral, rettferdighet og det strømlinjeformede samfunnet? Jeg tror denne kollektive inndragelsen av skoleball og klassetur vil odle unge sinte mennesker som tenker 'hvorfor gidde? hvofor følge reglene? De gjør jo bare som de vil uansett, og er ikke rettferdige'.
Dette vil slå som en bølge tilbake over de som burde vært voksne. Det er en grunn til at vi som samfunn har utviklet en rettsstat, med egne instanser for å vurdere de handlinger som er begått.
Jeg vil oppfordre rektor ved Rosten skole, og Trondheim Kommune, til å bruke denne typen situasjoner som grunnlag for debatt og refleksjon, lærdom og utvikling av unge sinn. Det er ikke for sent å snu, og opptre voksent. Noen bør være forbilder i skoleverket, også når det gjelder god opptreden.
søndag 18. januar 2009
Sluttpakker for prostituerte
SV foreslår sluttpakker for prostituerte.
Sluttpakker skal være en logisk oppfølging av loven om forbud av sexkjøp.
Det er Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner som opprinnelig står bak forslaget om sluttpakker, som SV nå henger seg på og gjør til sitt, skriver Dagbladet
Jeg brenner av lyst til å harselere med dette, nevne sluttlønna til kjente ledere, særlig en som nylig har gått av med en fallskjerm som burde holde til mange.., men dette er et alvorlig tema.
Jeg siterer videre - Sluttpakker kan inneholde hjelp til å få bukt med rusmisbruk, medisinsk oppfølging, hjelp til utdannelse, arbeid og bolig. Det vil være nødvendig med tett oppfølging, kanskje over lengre tid, i nært samarbeid med de prostituerte selv, heter det i uttalelsen.
Jeg noterer meg at alle de tiltakene som er forslått inn i 'sluttpakken' er tiltak som allerede er en del av vårt ganske omfattende sosiale støttesystem, og grøsser over tanken på at jenter som sliter med rusproblem og ikke får den hjelp og støtte de har behov for, kanskje må definere seg selv som prostituert for å få denne typen hjelp av det offentlige. Vi kan vel gjette hva helseministeren kommer til å foreslå...resept til de som trenger det.
Det blir for lett når SV hiver seg på debatter som raser i media og sier 'vi vil gi penger til dem'. Den ene uken er det varmmat til skolelever, den neste er det varme hender til de eldre, for å så å skynde seg å være de første som griper forslaget 'sluttpakke'.
Valgkampen er åpenbart i gang, og SVs strategi er veldig grei. Først på banen med å kaste penger etter de som er i avisen.
Jeg selv fortrekker gjennomtenk helhetlig politikk, men så er det vel ingen hemmelighet at jeg ikke stemmer SV.
(Det forundrer meg heller ikke om Senterpartiet kommer på banen nå og vil ha inn distrikspolitiske hensyn slik at de som er prostituerte og IKKE har jobbet i Oslo skal få ekstrastødnader siden det nå forsvinner kvinnearbeidsplasser i grisgrendte strøk).
Sluttpakker skal være en logisk oppfølging av loven om forbud av sexkjøp.
Det er Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner som opprinnelig står bak forslaget om sluttpakker, som SV nå henger seg på og gjør til sitt, skriver Dagbladet
Jeg brenner av lyst til å harselere med dette, nevne sluttlønna til kjente ledere, særlig en som nylig har gått av med en fallskjerm som burde holde til mange.., men dette er et alvorlig tema.
Jeg siterer videre - Sluttpakker kan inneholde hjelp til å få bukt med rusmisbruk, medisinsk oppfølging, hjelp til utdannelse, arbeid og bolig. Det vil være nødvendig med tett oppfølging, kanskje over lengre tid, i nært samarbeid med de prostituerte selv, heter det i uttalelsen.
Jeg noterer meg at alle de tiltakene som er forslått inn i 'sluttpakken' er tiltak som allerede er en del av vårt ganske omfattende sosiale støttesystem, og grøsser over tanken på at jenter som sliter med rusproblem og ikke får den hjelp og støtte de har behov for, kanskje må definere seg selv som prostituert for å få denne typen hjelp av det offentlige. Vi kan vel gjette hva helseministeren kommer til å foreslå...resept til de som trenger det.
Det blir for lett når SV hiver seg på debatter som raser i media og sier 'vi vil gi penger til dem'. Den ene uken er det varmmat til skolelever, den neste er det varme hender til de eldre, for å så å skynde seg å være de første som griper forslaget 'sluttpakke'.
Valgkampen er åpenbart i gang, og SVs strategi er veldig grei. Først på banen med å kaste penger etter de som er i avisen.
Jeg selv fortrekker gjennomtenk helhetlig politikk, men så er det vel ingen hemmelighet at jeg ikke stemmer SV.
(Det forundrer meg heller ikke om Senterpartiet kommer på banen nå og vil ha inn distrikspolitiske hensyn slik at de som er prostituerte og IKKE har jobbet i Oslo skal få ekstrastødnader siden det nå forsvinner kvinnearbeidsplasser i grisgrendte strøk).
fredag 16. januar 2009
Høytflyvende på dop
Skihopper Lars Bystøl har avgitt positiv dopingprøve for THC, et stoff vi finner i cannabis.
Noen må ha misforstått. Jeg mener det ble etablert tidlig på 70-tallet at det er LSD som gir deg troen på å fly høyt?
Noen må ha misforstått. Jeg mener det ble etablert tidlig på 70-tallet at det er LSD som gir deg troen på å fly høyt?
torsdag 15. januar 2009
Tore O'bamas blogg
Fylkesordføreren foretrekker nok striper og stjerner fremfor terningkast, så engasjert som han er i amerikansk politikk.
Likevel må vi blåbloggerne få lov til å dele ut en grei femmer til Sør-Trøndelags kanskje mest aktive blogger. Og selv om Fløyelspiken ikke er en Dronning Rania, så gir hun et kongelig vink. Kjetil må også medgi at han er betatt av den jordanske dronningen.
Blåbloggerne har gått fylkesordføreren etter i pennen og laget en oversikt over Tores favoritt-blogge-tema. Det har resultert i en kåring basert på de siste 50 blogg-innlegg:
Gjennomgående må vi si at det er nydelig symmetri i hans store tanker, og vi ser at jo større tanker, og lengre avstand til Trøndelag. jo mer interessant er temaet for Tore. Bor det en konkurrent til Jonas i ham? Det er nesten så man kan bruke Tore O'bamas blogg som jukselapp for å fremstå som orientert om USAs indre liv. På grensen til søtt og nerdete opptatt av dette landet i vest. Og vi blir sjarmert..
På topp finner vi det ubestridte temaet amerikansk politikk med 22 innlegg, (44%)
På 3-delt plass finner vi så; utenrikspolitikk (krig, Gaza, Midt-østen og sånt), nasjonal politikk og så lokal/fylkeskommunale temaer. Hver med 8 innlegg, (16 %).
Til sist finner vi en ymse-sekk på 4 innlegg (8%)der vårt favoritt-blogge-innlegg er, og samtidig det vi er mest enige i :
Det handler om skjønne Dronning Ranias Youtube-tv-kanal og er anbefalt lesning.
Vi har også sansen for Tores oppfordring til regjeringen om å slutte å mumle
Noe vi i Høyre er spesielt glad for er dette innlegget om kunnskapskatedraler.
Kanskje ikke så glad i ordet kunnskapskatedraler, men alt som kan ligne på satsing på forskning og høyere utdanning applauderer vi, MYE. Bring it on, gi oss mer. Vi vil ha mer å klappe for!
Vi er nok ikke sikre på at Tore har avslørt Høyres slagord for valgkampen, vi skal nok finne noe som er mer kreativt enn 'andre boller med Høyre'. Sorry Tore, Høyrekoden er ikke knekket enda.
Pluss for å få med både pappaperm og måneskinnsturer. Vi mistenker at det bor en romantiker i fylkesordføreren, uten at det er negativt.
Vi skal fortsette å kaste blå blikk på deg etter hvert som valgkampen nærmer seg.. .
Hege ( Fløyelspiken) og Kjetil (Blå bølger)
Likevel må vi blåbloggerne få lov til å dele ut en grei femmer til Sør-Trøndelags kanskje mest aktive blogger. Og selv om Fløyelspiken ikke er en Dronning Rania, så gir hun et kongelig vink. Kjetil må også medgi at han er betatt av den jordanske dronningen.
Blåbloggerne har gått fylkesordføreren etter i pennen og laget en oversikt over Tores favoritt-blogge-tema. Det har resultert i en kåring basert på de siste 50 blogg-innlegg:
Gjennomgående må vi si at det er nydelig symmetri i hans store tanker, og vi ser at jo større tanker, og lengre avstand til Trøndelag. jo mer interessant er temaet for Tore. Bor det en konkurrent til Jonas i ham? Det er nesten så man kan bruke Tore O'bamas blogg som jukselapp for å fremstå som orientert om USAs indre liv. På grensen til søtt og nerdete opptatt av dette landet i vest. Og vi blir sjarmert..
På topp finner vi det ubestridte temaet amerikansk politikk med 22 innlegg, (44%)
På 3-delt plass finner vi så; utenrikspolitikk (krig, Gaza, Midt-østen og sånt), nasjonal politikk og så lokal/fylkeskommunale temaer. Hver med 8 innlegg, (16 %).
Til sist finner vi en ymse-sekk på 4 innlegg (8%)der vårt favoritt-blogge-innlegg er, og samtidig det vi er mest enige i :
Det handler om skjønne Dronning Ranias Youtube-tv-kanal og er anbefalt lesning.
Vi har også sansen for Tores oppfordring til regjeringen om å slutte å mumle
Noe vi i Høyre er spesielt glad for er dette innlegget om kunnskapskatedraler.
Kanskje ikke så glad i ordet kunnskapskatedraler, men alt som kan ligne på satsing på forskning og høyere utdanning applauderer vi, MYE. Bring it on, gi oss mer. Vi vil ha mer å klappe for!
Vi er nok ikke sikre på at Tore har avslørt Høyres slagord for valgkampen, vi skal nok finne noe som er mer kreativt enn 'andre boller med Høyre'. Sorry Tore, Høyrekoden er ikke knekket enda.
Pluss for å få med både pappaperm og måneskinnsturer. Vi mistenker at det bor en romantiker i fylkesordføreren, uten at det er negativt.
Vi skal fortsette å kaste blå blikk på deg etter hvert som valgkampen nærmer seg.. .
Hege ( Fløyelspiken) og Kjetil (Blå bølger)
Koffein gir hallusinasjoner
Jeg skjønte det måtte være noe...morgenkaffen gir sånne gøyale opplevelser...før trodde jeg det var adressas førsteside..men nå innser jeg at det er hallusinasjoner.
Jeg priser meg lykkelig for at kaffemaskinen ikke har hjemkommet fra reparasjon...den er nok tynt litt i hardeste laget, og nå får jeg hvite koffein-uker som premie.
PÅ forskning.no kan du i dag lese om at koffein gir hallusinasjoner..
jeg siterer:
En engelsk undersøkelse viser nå at store mengder koffein fra kaffe, te, sjokolade og energidrikke, øker risikoen for å se syner, høre stemmer eller til og med fornemme spøkelser i nærheten.
Som sagt...det forklarer mye... og skulle du ha lyst til å delta i denne forskningen med dine egne opplevelser kan du gi ditt bidrag her.
...og i Taiwan liker de kaffen med salt i..
Jeg priser meg lykkelig for at kaffemaskinen ikke har hjemkommet fra reparasjon...den er nok tynt litt i hardeste laget, og nå får jeg hvite koffein-uker som premie.
PÅ forskning.no kan du i dag lese om at koffein gir hallusinasjoner..
jeg siterer:
En engelsk undersøkelse viser nå at store mengder koffein fra kaffe, te, sjokolade og energidrikke, øker risikoen for å se syner, høre stemmer eller til og med fornemme spøkelser i nærheten.
Som sagt...det forklarer mye... og skulle du ha lyst til å delta i denne forskningen med dine egne opplevelser kan du gi ditt bidrag her.
...og i Taiwan liker de kaffen med salt i..
onsdag 14. januar 2009
Helsepolitikk opp i røyk
Nå skal det bare bli lov å kjøpe røyk der det selges alkohol, og for de som er over 20.
Snedig.
Jeg har alltid syntes at Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektorateter en flott fyr, men jeg lurer litt på noen av resonnementene bak de tiltakene som settes inn for å få oss sunnere.
Legeforeningen ønsker at det bare er butikker og utsalgssteder som har bevilgning for salg av alkohol som skal få lov til å selge tobakk, og det bare i den samme tidsperioden hvor det er lov til å selge alkohol.
- Dette faller også sammen med vårt forslag om å heve aldersgrensen for å kjøpe tobakk fra 18 til 20 år. Det er nemlig viktig å sende et sterkt signal til befolkningen, sier Larsen.
Her prøver man å minske alkoholforbruk, OG røyking.
Og så sørger man for å samle fristelsene? OG gjøre dem mer eksklusive?
Det Helsedirektoratet enda ikke har skjønt er at alt som er dyrt, vanskelig tilgjengelig eller på annen måte forsøkt hindret brukt, fungerer som et afrodisiak for nytelse og avhengighet av rus.
Det som virkelig ville hjulpet var om voksne og eldre virkelig digget røyk. Hvem på 16 år vil gjøre som de utgamle kjipe og teite foreldrene sine?
Sorry Larsen, dette vil ikke virke.
Snedig.
Jeg har alltid syntes at Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektorateter en flott fyr, men jeg lurer litt på noen av resonnementene bak de tiltakene som settes inn for å få oss sunnere.
Legeforeningen ønsker at det bare er butikker og utsalgssteder som har bevilgning for salg av alkohol som skal få lov til å selge tobakk, og det bare i den samme tidsperioden hvor det er lov til å selge alkohol.
- Dette faller også sammen med vårt forslag om å heve aldersgrensen for å kjøpe tobakk fra 18 til 20 år. Det er nemlig viktig å sende et sterkt signal til befolkningen, sier Larsen.
Her prøver man å minske alkoholforbruk, OG røyking.
Og så sørger man for å samle fristelsene? OG gjøre dem mer eksklusive?
Det Helsedirektoratet enda ikke har skjønt er at alt som er dyrt, vanskelig tilgjengelig eller på annen måte forsøkt hindret brukt, fungerer som et afrodisiak for nytelse og avhengighet av rus.
Det som virkelig ville hjulpet var om voksne og eldre virkelig digget røyk. Hvem på 16 år vil gjøre som de utgamle kjipe og teite foreldrene sine?
Sorry Larsen, dette vil ikke virke.
Botox sin søster er her, for øyevipper
Stive panner skal nå få 'lange vippers mor'.
Det krever innsikt i menneskelig forfengelighet å ta en gift og gjøre den til skjønnhetspleie på det nivå Allergan har gjort med Botox. Nå lanserer de et nytt familiemedlem, det første FDA-godkjente middelet for forlenging av øyenvipper.
Botox sin søster får navnet Latisse, du kan like godt lære det med en gang.
For de som velger Latisse Lashes vil nok eneste gjenværende ansiktsbevegelse være øyeblinking, og da melder det seg en helt ny sjekkerepålikk for de stivmaskede skjønnheter..
Har du Latisse Lashes, eller er det naturlige dådyrøyne som blinker mot meg?
Det krever innsikt i menneskelig forfengelighet å ta en gift og gjøre den til skjønnhetspleie på det nivå Allergan har gjort med Botox. Nå lanserer de et nytt familiemedlem, det første FDA-godkjente middelet for forlenging av øyenvipper.
Botox sin søster får navnet Latisse, du kan like godt lære det med en gang.
For de som velger Latisse Lashes vil nok eneste gjenværende ansiktsbevegelse være øyeblinking, og da melder det seg en helt ny sjekkerepålikk for de stivmaskede skjønnheter..
Har du Latisse Lashes, eller er det naturlige dådyrøyne som blinker mot meg?
tirsdag 13. januar 2009
Skreddersydde småbarn, gener er ikke alt..
En vattpinne inn i munnen på baby'n din, så får du vite om hun er klar for olympiatoppen. Til og med hvilken idrettsgren hun vil passe best for.
Sånne gentester har blitt populære i den helsebevisste og sportsfokuserte byen Boulder, i Colorado i følge Aftenposten.
I sånne tilfeller løfter vi ofte en pekefinger og heiser etikkens fane: vil vi vite, er ikke alle like mye verdt, skal vi gjøre sånt med foster, snart vil bare skreddersydde barn bli født etc etc.
Jeg er ikke så redd for det.
Sist sommer hadde jeg gleden av å møte mannen bak DNA, James Watson. han var i Trondheim og holdt en forelesning for overfylt auditorium.
Watson snakket om 'Rules for the doing of science', og ga oss en førstehånds kjenskap til hans egen opplevelse av å avdekke livskoden.
I ettertid har det dukket opp nye lag av kunnskap, det holder ikke med DNA-koden, den reguleres av andre faktorer inne i cellen. For noen år siden dukket det opp flere funn, maten du spiser bestemmer hvordan genene opptrer i kroppen din, og dermed hvilken nytte du har av dem. og kort tid etter fikk vi vite at ditt eget kosthold påvirker dine barns genuttrykk.
Sagt med enklere ord. Det holder ikke å ha bra gener, du må få dem i gang og gi dem best mulig arbeidsforhold. Omtrent som en bil. Den kan være flott som ny, men fyll feil drivstoff, bruk girene feil, og glem oljen i et par måneder...ja da hjelper det ikke om vognkortet forteller deg at doningen er tipp topp.
Erfaring fra kloningsforsøk viser tydelig at det ikke holder å ha et sett gener, det er mye i produksjonsomstendighetene som skal stemme for at kloningen skal bli vellykket.
Gentesting for å finne ut hvilke egenskaper ditt barn har vil aldri kunne nå opp mot effekten av trygge rammer og foreldres kjærlighet, så hvorfor gjøre det? For barnets skyld? Tror du at du blir en bedre forelder av å skreddersy ditt barns oppvekst? Stoler vi ikke lenger på egen evne til å se egne barn, og deres behov og talenter? Nei?
Slike gentester er nok et utslag av utrygge foreldres ønske om å gjøre mest mulig for sine barn, men er det samfunnsnyttig? Tvilsomt.
Sånne gentester har blitt populære i den helsebevisste og sportsfokuserte byen Boulder, i Colorado i følge Aftenposten.
I sånne tilfeller løfter vi ofte en pekefinger og heiser etikkens fane: vil vi vite, er ikke alle like mye verdt, skal vi gjøre sånt med foster, snart vil bare skreddersydde barn bli født etc etc.
Jeg er ikke så redd for det.
Sist sommer hadde jeg gleden av å møte mannen bak DNA, James Watson. han var i Trondheim og holdt en forelesning for overfylt auditorium.
Watson snakket om 'Rules for the doing of science', og ga oss en førstehånds kjenskap til hans egen opplevelse av å avdekke livskoden.
I ettertid har det dukket opp nye lag av kunnskap, det holder ikke med DNA-koden, den reguleres av andre faktorer inne i cellen. For noen år siden dukket det opp flere funn, maten du spiser bestemmer hvordan genene opptrer i kroppen din, og dermed hvilken nytte du har av dem. og kort tid etter fikk vi vite at ditt eget kosthold påvirker dine barns genuttrykk.
Sagt med enklere ord. Det holder ikke å ha bra gener, du må få dem i gang og gi dem best mulig arbeidsforhold. Omtrent som en bil. Den kan være flott som ny, men fyll feil drivstoff, bruk girene feil, og glem oljen i et par måneder...ja da hjelper det ikke om vognkortet forteller deg at doningen er tipp topp.
Erfaring fra kloningsforsøk viser tydelig at det ikke holder å ha et sett gener, det er mye i produksjonsomstendighetene som skal stemme for at kloningen skal bli vellykket.
Gentesting for å finne ut hvilke egenskaper ditt barn har vil aldri kunne nå opp mot effekten av trygge rammer og foreldres kjærlighet, så hvorfor gjøre det? For barnets skyld? Tror du at du blir en bedre forelder av å skreddersy ditt barns oppvekst? Stoler vi ikke lenger på egen evne til å se egne barn, og deres behov og talenter? Nei?
Slike gentester er nok et utslag av utrygge foreldres ønske om å gjøre mest mulig for sine barn, men er det samfunnsnyttig? Tvilsomt.
mandag 12. januar 2009
BERGet, i morgen flagger vi
BERGet fra nedleggelse i år, men kampen fortsetter.
I morgen er det åpen dag på Berg, og alle vi som bor i skolekretsen flagger for seieren!
Vi sees på Berg kl 15.30, tirsdag 13 januar.
I morgen er det åpen dag på Berg, og alle vi som bor i skolekretsen flagger for seieren!
Vi sees på Berg kl 15.30, tirsdag 13 januar.
Spøkelsesskribentens skrivemakt på resept
Trodde du at Jens Stoltenberg skriver egne taler?
Nei...sånne som han skriver ikke alt selv...det vet de fleste.
Men at medisinske tidsskrifter skulle bli offer for ghostwriters...det er kanskje litt tyngre å spise? Og i reklameøyemed?
Legemiddelfirmaet Wyeth har engasjert et firma til å skrive en medisinsk fagartikkel som viser at hormonbehandling av kvinner i overgangsalder ikke er farlig, og fått en forsker til å sende inn artikkelen til et fagdtidsskrift. Og vidp kan man selge mer av hormonpreparater til kvinner i nevnte overgangsalder. Artikkelen kan du lese i NY Times
Nærmere definisjonen på begrepet 'bukken og havresekken' er det vanskelig å komme.
Nei...sånne som han skriver ikke alt selv...det vet de fleste.
Men at medisinske tidsskrifter skulle bli offer for ghostwriters...det er kanskje litt tyngre å spise? Og i reklameøyemed?
Legemiddelfirmaet Wyeth har engasjert et firma til å skrive en medisinsk fagartikkel som viser at hormonbehandling av kvinner i overgangsalder ikke er farlig, og fått en forsker til å sende inn artikkelen til et fagdtidsskrift. Og vidp kan man selge mer av hormonpreparater til kvinner i nevnte overgangsalder. Artikkelen kan du lese i NY Times
Nærmere definisjonen på begrepet 'bukken og havresekken' er det vanskelig å komme.
søndag 11. januar 2009
Gourmetkokkens gravitasjonskraft
Dette er offentliggjøringen av den nye mat-tematiske formelen for å beregne gourmetkokkers gravitasjonsevne. Populær benevnelse er 'grytas gravitasjon'.
Formelen uttrykker sammenhengen mellom et måltids grad av kompleksitet og andre menneskers dragning mot grytene og personen som romsterer foran komfyren.
Loven er vist å være sterkere jo yngre personen er som dras mot grytene.
Loven har gyldighet for alle bevegelesesføre mennesker, fra 1 år.
Følgende faktorer inngår i loven:
* I Angivelse av de ulike ingredienser, i porsjonsberegnet antall. vektes i mengde som 1 per person måltidets ingrediens er for (3 for 3 personer etc)
* C Grader Celsius for tilberedning av hver enkelt ingrediens som krever separat behandling
* t Tid i minutter det tar å tilberede ingrediensen
* T Gjenstående tid før måltidet skal serveres i minutter
* A Alder på person som dras mot grytene
* S Antall krydder/urter som benyttes for å løfte måltidets aroma
Loven er slik:
Gg= (Ia(tC)+ Ib(tC)...In(tC))S/TA
Plottet som kurve etter gjenstående tid før måltid serveres vil loven fungere som en stressangivelse for vertinne/vert. benevnelsen for grytegravitasjon angis i stressgrader.
Eksempel på utregning:
Gg (barn 2 år, Fjordlandmåltid uten ekstra kryddder, 3 personer)
8 min tilberedning
100 grader oppvarming på ovn
Gg(Fjordland)=(8min x 100grader)/8min x 2år= 50 stressgrader
Gg (juleribbe, forenklet)= (4ribbe(200x180)+4potet(20x100)+4surkål(15x100)+4saus(20x100))5krydder/180x2
dette skulle bli drøyt 2000 (hoderegnede)stressgrader og gjenspeiler både kokkens sinsstemning og barnets tetthet til både kokkens ben og gryter ved oppstart av julemiddagens tilberedning. ved 5 minutters gjenstpende koketid er stressgradene vesentlig høyere.
Jeg utfordrer andre mat-tematikere til forbedring/falsifisering av loven for grytegravitasjon.
God middag
Formelen uttrykker sammenhengen mellom et måltids grad av kompleksitet og andre menneskers dragning mot grytene og personen som romsterer foran komfyren.
Loven er vist å være sterkere jo yngre personen er som dras mot grytene.
Loven har gyldighet for alle bevegelesesføre mennesker, fra 1 år.
Følgende faktorer inngår i loven:
* I Angivelse av de ulike ingredienser, i porsjonsberegnet antall. vektes i mengde som 1 per person måltidets ingrediens er for (3 for 3 personer etc)
* C Grader Celsius for tilberedning av hver enkelt ingrediens som krever separat behandling
* t Tid i minutter det tar å tilberede ingrediensen
* T Gjenstående tid før måltidet skal serveres i minutter
* A Alder på person som dras mot grytene
* S Antall krydder/urter som benyttes for å løfte måltidets aroma
Loven er slik:
Gg= (Ia(tC)+ Ib(tC)...In(tC))S/TA
Plottet som kurve etter gjenstående tid før måltid serveres vil loven fungere som en stressangivelse for vertinne/vert. benevnelsen for grytegravitasjon angis i stressgrader.
Eksempel på utregning:
Gg (barn 2 år, Fjordlandmåltid uten ekstra kryddder, 3 personer)
8 min tilberedning
100 grader oppvarming på ovn
Gg(Fjordland)=(8min x 100grader)/8min x 2år= 50 stressgrader
Gg (juleribbe, forenklet)= (4ribbe(200x180)+4potet(20x100)+4surkål(15x100)+4saus(20x100))5krydder/180x2
dette skulle bli drøyt 2000 (hoderegnede)stressgrader og gjenspeiler både kokkens sinsstemning og barnets tetthet til både kokkens ben og gryter ved oppstart av julemiddagens tilberedning. ved 5 minutters gjenstpende koketid er stressgradene vesentlig høyere.
Jeg utfordrer andre mat-tematikere til forbedring/falsifisering av loven for grytegravitasjon.
God middag
lørdag 10. januar 2009
Rødt og ruvende hus mot hybler
Det er noe ekstra spesielt ved Bispehaugen skole.
Noe hellig.
Den rager høyt over sine naboer, stråler sterkt nymalt rød, og skal bli sentrums redning i kampen mot hyblifisering.
Det er i hvert fall slik den fremstilles av rådmannen i skolestruktursaken, som i stedet for å handle om fremtidig behov på skolefronten har blitt 'redningen' for et magert budsjett.
Bystyret med de rødgrønne i spissen, skal vedta Trondheimsskolenes skjebne den 29. januar. De skal basere sin avgjørelse på et godt over hundre siders dokument fra rådmannen, der han har stilt seg selv dette spørsmålet: Utnytter vi godt nok ressursene vi bruker på å skape gode betingelser for elevenes læring?
Han svarer nei, og konkluderer med at Berg og Kalvskinnet skal ofres. Rådmannens tre oppgaver har vært:
1.å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet
2.å sette søkelyset på små skoler som har lavt elevtall i forhold til arealet
3.å utrede hvilke skoler som det kan være naturlig å vurdere sammenslått med andre eksisterende skoler eller skoler som er under planlegging
Spørsmålet er enkelt. Hvor er det lite elever? Svaret er tydelig. I sentrumsområdet. Det er Bispehaugen som har lite elever, skolen er bare halvfull. Det er mest lønnsomt å legge ned Bispehaugen. Var det svaret vi ville høre?
Rådmannen sier selv: Det har vært en omfattende boligbygging innenfor de sentrumsnære områdene det siste tiåret. Dette har ikke ført til elevtallsøkning i de sentrumsnære skolene. Generelt kan det sies at de nye boligene er befolket av familier uten barn i grunnskolealder som flytter fra en familiebolig i utkanten som deretter befolkes av en barnefamilie. Denne trenden antas å fortsette for de mer begrensede prosjekter som nå gjenstår.
Så da skulle vel svaret være enkelt? Fordele de få elevene som bor i sentrum på naboskolene Singsaker og Lilleby. Deres nye skolevei blir kortere enn den nye skoleveien for Berg-elever ville blitt. Men, må vi egentlig legge ned en skole?
Problemet på Møllenberg er jo ikke mangel på boliger. Det er hyblifiseringen, og som rådmannen sier: For barn i et sentrumsnært boområde som Bispehaugen, er det viktig å opprettholde lokale aktiviteter som alternativ til de kommersielle tilbudene i sentrum. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, og dette bidrar til å bedre et bomiljø som bærer preg av hyblifisering.
Hvordan skal større skolekrets for Bispehaugen motvirke hyblifisering? Hvis familier hadde ønsket å bo nær sentrum ville de bosatt seg der. Med rådmannens ord:
Unge voksne som etablerer familie flytter i stor grad ut av sentrum. Dette bidrar til en økning i barnetallet i andre bydeler lenger ut, og særlig er det en sterk økning i barnetallet i østlige bydeler. tettest elevmasse er det i Berg skolekrets..
Østbyen.. da snakker vi om bydeler som i sum vil få færre elevplasser hvis Berg legges ned. Så kan man lure på hvor disse barna skal gjøre av seg når Berg har fylt opp Eberg, Eberg-barn er flyttet til Åsvang, og begge skolene er fulle, før utbyggingen på Brøset har begynt. Og der skal mange barnefamilier bo.
Det er vel skolekvaliteten som skal være avgjørende?
I 1997 bestemte Trondheim kommune seg for at nyetablerte skoler skulle ha mellom 50 -80 elever på hvert årstrinn på barnetrinnet. Denne størrelsen ble vurdert å gi den mest effektive ressursbruken. Beslutningen ble senere videreutviklet gjennom skolebruksplanarbeidet i 2002 og er senere lagt til grunn ved nyetablering av skoler. Rådmannen nevner i fremlegget sitt 300 elever som et tall for en ’stor’ skole. Berg er ingen gigantisk skole, men den har nok elever til å kalles stor, selv etter rådmannens målestokk. Og kan vi ikke tillate at én offentlig bynær skole er litt mindre?
Rådmannen oppsummerer hovedutfordringen for Trondheim kommune slik:
1.Skolene ligger ikke nødvendigvis der de fleste elevene bor.
2.Trondheim kommune har et betydelig etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg.
Gir det da mening å foreslå å legge ned en skole som ligger der elevene bor, har stabile elevtall, trygg skolevei, godt miljø, og ikke har et eneste pålegg om utbedring av bygningsmassen? Altså Berg. Bispehaugen derimot har lite elever, trenger oppgradering for 65 millioner for å kunne ta imot alle de elevene som skal flyttes dit, og ligger midt i et område som rådmannen selv beskriver slik: Skolen ligger i et område med mye trafikk, spesielt i Nonnegata og Stadsingeniør Dahls gate. Flere sidegater har uoversiktlig trafikkbilde med relativt mange trafikkulykker.
Det er med forundring man tenker på hvor hellig et bygg kan bli. Og hva som kan ofres. Ja, Bispehaugen er et monumentalt murbygg som ruver i bybildet og er beskyttet av byantikvaren. Berg er også et verneverdig murbygg, bare ti år yngre enn Bispehaugens røde fyrtårn. Det er ikke like synlig fra sentrum, men for oss i bydelen er den vårt eneste samlingssted.
Det spørsmålet ingen enda har stilt er om ikke Bispehaugen heller kan brukes til noe mer enn skole. Altså delvis skole, delvis noe annet? Slik at arealene blir utnyttet fornuftig. Noe kulturelt kanskje? En aktivitetsarena for folk i nærmiljøet som er et alternativ til de kommersielle tilbudene? Det er nok av unge som trenger kulturhus, sted for ungdomsklubber, øvingsrom for band, dansegrupper, ungdomskafé, kunstneriske uttrykk av alle former.
Så kan alle barna fortsatt få gå på en skole i nærheten av der de bor, på en trygg skolevei.
Dersom rådmannen virkelig skal opprettholde forslaget om nedleggelse av Berg og Kalvskinnet, så bør kanskje byens politikere be om å få et realistisk kostnadsoverslag for selve overflyttingen av elevene, og alle ringvirknings-kostnadene. Da virker plutselig ikke nedleggelse så attraktivt.
Bispehaugen er spesiell og vakker, og tiden er kommet for å ta den i bruk til aktiviteter som kommer nærmiljøet og de som bor i sentrumsområdet til gode.
Kanskje ville en økt kulturell aktivitet på Bispehaugen faktisk bidra til å løfte nærmiljøet slik at barnefamilier kunne vurdere området? Dét ville være fornuftig utnyttelse av ressursene
Hvorfor ikke bruke Bispehaugen som et bynært samlingssted, i stedet for å bruke den til skole for barn fra en annen bydel?
Noe hellig.
Den rager høyt over sine naboer, stråler sterkt nymalt rød, og skal bli sentrums redning i kampen mot hyblifisering.
Det er i hvert fall slik den fremstilles av rådmannen i skolestruktursaken, som i stedet for å handle om fremtidig behov på skolefronten har blitt 'redningen' for et magert budsjett.
Bystyret med de rødgrønne i spissen, skal vedta Trondheimsskolenes skjebne den 29. januar. De skal basere sin avgjørelse på et godt over hundre siders dokument fra rådmannen, der han har stilt seg selv dette spørsmålet: Utnytter vi godt nok ressursene vi bruker på å skape gode betingelser for elevenes læring?
Han svarer nei, og konkluderer med at Berg og Kalvskinnet skal ofres. Rådmannens tre oppgaver har vært:
1.å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet
2.å sette søkelyset på små skoler som har lavt elevtall i forhold til arealet
3.å utrede hvilke skoler som det kan være naturlig å vurdere sammenslått med andre eksisterende skoler eller skoler som er under planlegging
Spørsmålet er enkelt. Hvor er det lite elever? Svaret er tydelig. I sentrumsområdet. Det er Bispehaugen som har lite elever, skolen er bare halvfull. Det er mest lønnsomt å legge ned Bispehaugen. Var det svaret vi ville høre?
Rådmannen sier selv: Det har vært en omfattende boligbygging innenfor de sentrumsnære områdene det siste tiåret. Dette har ikke ført til elevtallsøkning i de sentrumsnære skolene. Generelt kan det sies at de nye boligene er befolket av familier uten barn i grunnskolealder som flytter fra en familiebolig i utkanten som deretter befolkes av en barnefamilie. Denne trenden antas å fortsette for de mer begrensede prosjekter som nå gjenstår.
Så da skulle vel svaret være enkelt? Fordele de få elevene som bor i sentrum på naboskolene Singsaker og Lilleby. Deres nye skolevei blir kortere enn den nye skoleveien for Berg-elever ville blitt. Men, må vi egentlig legge ned en skole?
Problemet på Møllenberg er jo ikke mangel på boliger. Det er hyblifiseringen, og som rådmannen sier: For barn i et sentrumsnært boområde som Bispehaugen, er det viktig å opprettholde lokale aktiviteter som alternativ til de kommersielle tilbudene i sentrum. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, og dette bidrar til å bedre et bomiljø som bærer preg av hyblifisering.
Hvordan skal større skolekrets for Bispehaugen motvirke hyblifisering? Hvis familier hadde ønsket å bo nær sentrum ville de bosatt seg der. Med rådmannens ord:
Unge voksne som etablerer familie flytter i stor grad ut av sentrum. Dette bidrar til en økning i barnetallet i andre bydeler lenger ut, og særlig er det en sterk økning i barnetallet i østlige bydeler. tettest elevmasse er det i Berg skolekrets..
Østbyen.. da snakker vi om bydeler som i sum vil få færre elevplasser hvis Berg legges ned. Så kan man lure på hvor disse barna skal gjøre av seg når Berg har fylt opp Eberg, Eberg-barn er flyttet til Åsvang, og begge skolene er fulle, før utbyggingen på Brøset har begynt. Og der skal mange barnefamilier bo.
Det er vel skolekvaliteten som skal være avgjørende?
I 1997 bestemte Trondheim kommune seg for at nyetablerte skoler skulle ha mellom 50 -80 elever på hvert årstrinn på barnetrinnet. Denne størrelsen ble vurdert å gi den mest effektive ressursbruken. Beslutningen ble senere videreutviklet gjennom skolebruksplanarbeidet i 2002 og er senere lagt til grunn ved nyetablering av skoler. Rådmannen nevner i fremlegget sitt 300 elever som et tall for en ’stor’ skole. Berg er ingen gigantisk skole, men den har nok elever til å kalles stor, selv etter rådmannens målestokk. Og kan vi ikke tillate at én offentlig bynær skole er litt mindre?
Rådmannen oppsummerer hovedutfordringen for Trondheim kommune slik:
1.Skolene ligger ikke nødvendigvis der de fleste elevene bor.
2.Trondheim kommune har et betydelig etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg.
Gir det da mening å foreslå å legge ned en skole som ligger der elevene bor, har stabile elevtall, trygg skolevei, godt miljø, og ikke har et eneste pålegg om utbedring av bygningsmassen? Altså Berg. Bispehaugen derimot har lite elever, trenger oppgradering for 65 millioner for å kunne ta imot alle de elevene som skal flyttes dit, og ligger midt i et område som rådmannen selv beskriver slik: Skolen ligger i et område med mye trafikk, spesielt i Nonnegata og Stadsingeniør Dahls gate. Flere sidegater har uoversiktlig trafikkbilde med relativt mange trafikkulykker.
Det er med forundring man tenker på hvor hellig et bygg kan bli. Og hva som kan ofres. Ja, Bispehaugen er et monumentalt murbygg som ruver i bybildet og er beskyttet av byantikvaren. Berg er også et verneverdig murbygg, bare ti år yngre enn Bispehaugens røde fyrtårn. Det er ikke like synlig fra sentrum, men for oss i bydelen er den vårt eneste samlingssted.
Det spørsmålet ingen enda har stilt er om ikke Bispehaugen heller kan brukes til noe mer enn skole. Altså delvis skole, delvis noe annet? Slik at arealene blir utnyttet fornuftig. Noe kulturelt kanskje? En aktivitetsarena for folk i nærmiljøet som er et alternativ til de kommersielle tilbudene? Det er nok av unge som trenger kulturhus, sted for ungdomsklubber, øvingsrom for band, dansegrupper, ungdomskafé, kunstneriske uttrykk av alle former.
Så kan alle barna fortsatt få gå på en skole i nærheten av der de bor, på en trygg skolevei.
Dersom rådmannen virkelig skal opprettholde forslaget om nedleggelse av Berg og Kalvskinnet, så bør kanskje byens politikere be om å få et realistisk kostnadsoverslag for selve overflyttingen av elevene, og alle ringvirknings-kostnadene. Da virker plutselig ikke nedleggelse så attraktivt.
Bispehaugen er spesiell og vakker, og tiden er kommet for å ta den i bruk til aktiviteter som kommer nærmiljøet og de som bor i sentrumsområdet til gode.
Kanskje ville en økt kulturell aktivitet på Bispehaugen faktisk bidra til å løfte nærmiljøet slik at barnefamilier kunne vurdere området? Dét ville være fornuftig utnyttelse av ressursene
Hvorfor ikke bruke Bispehaugen som et bynært samlingssted, i stedet for å bruke den til skole for barn fra en annen bydel?
torsdag 8. januar 2009
Manuelle Snømåkeres Forening
...er nå stiftet på facebook.
Vi som nekter å bøye oss for snøfres, og faktisk liker snøen som laver ned. Og setter pris på den trimmen man får ved å flytte på snø, og nabopraten som alltid kommer som en bonus.
Dette må være et resultat av klagefri Januar..
Vi som nekter å bøye oss for snøfres, og faktisk liker snøen som laver ned. Og setter pris på den trimmen man får ved å flytte på snø, og nabopraten som alltid kommer som en bonus.
Dette må være et resultat av klagefri Januar..
Laidback trumfer dødsforakt
Vi gyver på med dødsforakt og utfordrer værgudene. Det går alltid galt, med såpeglatte veier fulle av overmodige sjåfører. Kanskje har vi angrepet det hele på feil måte?
I går fikk jeg følgende melding fra ung mann som flyttet til Syd-Frankrike for noen dager siden:
*Fra Middelhavets kyster kan jeg meddele at Trondheim og Aix-en-Provence i dag har hatt nøyaktig samme snøvær. I dag tidlig våknet 185.000 mennesker, som ikke hadde opplevd snø i nevneverdige mengder på minst tyve år, opp til 20-25 centimeter nysnø.
Så mye snø på ei eneste natt er en anselig mengde selv etter norsk standard. Forskjellen på de to nevnte byene, kan jeg avsløre, er at der ting går en smule tregere enn det vanligvis gjør i Trondheim når det kommer mye snø, er det her nede ingenting overhodet som går, noe sted, i noen som helst hastighet.
Alt, absolutt alt, står stille. Her er ingen busser, ingen drosjer, nesten ingen privatbiler, bare ambulanser med kjettinger og blålys som sklir ubehjelpelig gatelangs i noe rett over gangfart. Alt man kan finne i de nesten tomme gatene er en og annen forfrossen fotgjenger som rister på hodet, smiler og ler og kaster snøball.*
Vi har noe å lære
I går fikk jeg følgende melding fra ung mann som flyttet til Syd-Frankrike for noen dager siden:
*Fra Middelhavets kyster kan jeg meddele at Trondheim og Aix-en-Provence i dag har hatt nøyaktig samme snøvær. I dag tidlig våknet 185.000 mennesker, som ikke hadde opplevd snø i nevneverdige mengder på minst tyve år, opp til 20-25 centimeter nysnø.
Så mye snø på ei eneste natt er en anselig mengde selv etter norsk standard. Forskjellen på de to nevnte byene, kan jeg avsløre, er at der ting går en smule tregere enn det vanligvis gjør i Trondheim når det kommer mye snø, er det her nede ingenting overhodet som går, noe sted, i noen som helst hastighet.
Alt, absolutt alt, står stille. Her er ingen busser, ingen drosjer, nesten ingen privatbiler, bare ambulanser med kjettinger og blålys som sklir ubehjelpelig gatelangs i noe rett over gangfart. Alt man kan finne i de nesten tomme gatene er en og annen forfrossen fotgjenger som rister på hodet, smiler og ler og kaster snøball.*
Vi har noe å lære
tirsdag 6. januar 2009
Meldebok 6 januar; kø
Kjære sjef....nå skal du høre hvorfor jeg kom for sent i dag.
I det hersens krysset mellom Strindveien og Høyskoleringen, rett ved perleporten, kom buss nummer 5, og den har nok ikke hatt på seg kjettingene i dag...det ble litt glatt...så ble det litt dårlig plass for resten av oss..
Litt lenger ned mot Lerkendal blinket det i blålys, og straks dukket det opp en ambulanse som nok gjerne ville forbi den nevnte bussen. Biler gjør sitt beste for å slippe ambulanse forbi, og blir sittende fast i grøfta.
Hyggelige medbillister bruker (tok tiden) 4 minutter på å finne ut at man skal hjelpe til.
15 minutter etter bussen først fikk problemer, løste det hele seg opp. I et område som har et årsgjennomsnitt på en bil hvert 6. sekund, med vesentlig høyere tetthet i rushtiden.
Med gjennomsnittlig trafikk skulle disse minuttene tilsi en opphopning på 300 biler, som hver krever minimum 10 meter av veien når man kjører tett og sakte. en liten kø på 3 kilometer altså... det er akkurat like langt som fra perleporten til rådhustrappa.
og mesteparten av denne veien må bussene stå i samme kø som oss andre.
jaja sjef, det var dagens meldebok, nå er jeg på på plass...stemplet og det hele.
I det hersens krysset mellom Strindveien og Høyskoleringen, rett ved perleporten, kom buss nummer 5, og den har nok ikke hatt på seg kjettingene i dag...det ble litt glatt...så ble det litt dårlig plass for resten av oss..
Litt lenger ned mot Lerkendal blinket det i blålys, og straks dukket det opp en ambulanse som nok gjerne ville forbi den nevnte bussen. Biler gjør sitt beste for å slippe ambulanse forbi, og blir sittende fast i grøfta.
Hyggelige medbillister bruker (tok tiden) 4 minutter på å finne ut at man skal hjelpe til.
15 minutter etter bussen først fikk problemer, løste det hele seg opp. I et område som har et årsgjennomsnitt på en bil hvert 6. sekund, med vesentlig høyere tetthet i rushtiden.
Med gjennomsnittlig trafikk skulle disse minuttene tilsi en opphopning på 300 biler, som hver krever minimum 10 meter av veien når man kjører tett og sakte. en liten kø på 3 kilometer altså... det er akkurat like langt som fra perleporten til rådhustrappa.
og mesteparten av denne veien må bussene stå i samme kø som oss andre.
jaja sjef, det var dagens meldebok, nå er jeg på på plass...stemplet og det hele.
mandag 5. januar 2009
Israelsk fyliste
Erling Borgen har opprettet en facebookgruppe for å få oss til å unngå israelske varer.
Etter lista å dømme kan dette bli enkelt. alt jeg trenger å gjøre er å velge ikea når jeg skal igang med den store kjeller-ryddesjauen, og droppe Keter-kassene..
Her er Lista...rippet fra Erling Borgens side:
Carmel/ Agrexco
Avocado, druer, cherry tomater, grapefrukt, dadler, limefrukt, kinakål, stangselleri, paprika, sharon-frukt (eg. daddelplommer/persimmon), sambucol og søtpoteter. JaffaAppelsiner, mandariner, rød og gul grapefrukt, pomelo og sweetie.
Eldorado Hermetisk tomatjuice.
Bama Kumquats.
Nicola Nypoteter.
Gartner Soltørkede tomater.
River Jordan/Jordan Dadler.
Jordan Valley Varemerke på israelsk frukt.
Leon IV Mango.
Top Avocado.
Umerket:
Nypoteter, økologiske gulrøtter m.m.
Carmel Wineyards
Adom Atic (rødvin),
Chardonnay Private Collection,
Carmel Cabernet Sauvignon.
Tzora Wineyards
Ahava-produktene Hudpleie-/ kosmetikkartikler som inneholder mineraler fra Dødehavet.
Produktene fås kjøpt i Vita-butikkene.
Moraz-produktene
Kosmetikk/ hudpleie.
Natural Sea Beauty-produktene Kosmetikk/ hudpleie.
ISCARSkjæreverktøy til industri
El AlFlyselskap.
Vaskeservietter for spedbarn.
Selges kun på Rimi.
Barkan superVeggfeste for TV
GottexIsraelske klær.
Badedrakter.
Plastprodukter - Keter
Claes Ohlson selger diverse plastprodukter, blant annet verktøykasser og fiskeutstyrboks av merket Keter fra Israel. Varene kan også bestilles online fra Claes Ohlson. Keter selger også plastkasser for oppbevaring av hagemøbler i Norge.
Plastprodukter - TechnoplastPlantasjen selger hageutstyr fra Technoplast.
GaliHerb ASSelger hvitløkessens fra Israel som heter Bio Garlic Essence.
Helsekostprodukter- og hudpleie
Volare markedsfører for dr. Melumads laboratorier i Jerusalem.
Visonic Sikkerhetsproduktene selges av Elkotek.
Morel Høyttalere.
Israelske IT-bedrifter med salgsvirksomhet i Norge
AlephIT-system for bibliotek.
Leverandør i Norge: Bibliotekenes IT-senter ASCheckpointBrannmurer.
OrdkitADSL-modem. Benyttes bla annet av Telenor.
RadView ltdWebLoad, WebRM, WebFT, WebGTS.
Programmer for testing av internettsider.
SCITEXGrafisk programvare og skriver.
Produkter brukes i trykk- og førtrykksproduksjon i grafisk sektor.
TestDirectorVerktøy for testing av programvare.ZendZend Optimizer.
Zend Optimizer er en optimiseringspakke for php, et av de mest brukte server-side scripting-språk for web-servere
Etter lista å dømme kan dette bli enkelt. alt jeg trenger å gjøre er å velge ikea når jeg skal igang med den store kjeller-ryddesjauen, og droppe Keter-kassene..
Her er Lista...rippet fra Erling Borgens side:
Carmel/ Agrexco
Avocado, druer, cherry tomater, grapefrukt, dadler, limefrukt, kinakål, stangselleri, paprika, sharon-frukt (eg. daddelplommer/persimmon), sambucol og søtpoteter. JaffaAppelsiner, mandariner, rød og gul grapefrukt, pomelo og sweetie.
Eldorado Hermetisk tomatjuice.
Bama Kumquats.
Nicola Nypoteter.
Gartner Soltørkede tomater.
River Jordan/Jordan Dadler.
Jordan Valley Varemerke på israelsk frukt.
Leon IV Mango.
Top Avocado.
Umerket:
Nypoteter, økologiske gulrøtter m.m.
Carmel Wineyards
Adom Atic (rødvin),
Chardonnay Private Collection,
Carmel Cabernet Sauvignon.
Tzora Wineyards
Ahava-produktene Hudpleie-/ kosmetikkartikler som inneholder mineraler fra Dødehavet.
Produktene fås kjøpt i Vita-butikkene.
Moraz-produktene
Kosmetikk/ hudpleie.
Natural Sea Beauty-produktene Kosmetikk/ hudpleie.
ISCARSkjæreverktøy til industri
El AlFlyselskap.
Vaskeservietter for spedbarn.
Selges kun på Rimi.
Barkan superVeggfeste for TV
GottexIsraelske klær.
Badedrakter.
Plastprodukter - Keter
Claes Ohlson selger diverse plastprodukter, blant annet verktøykasser og fiskeutstyrboks av merket Keter fra Israel. Varene kan også bestilles online fra Claes Ohlson. Keter selger også plastkasser for oppbevaring av hagemøbler i Norge.
Plastprodukter - TechnoplastPlantasjen selger hageutstyr fra Technoplast.
GaliHerb ASSelger hvitløkessens fra Israel som heter Bio Garlic Essence.
Helsekostprodukter- og hudpleie
Volare markedsfører for dr. Melumads laboratorier i Jerusalem.
Visonic Sikkerhetsproduktene selges av Elkotek.
Morel Høyttalere.
Israelske IT-bedrifter med salgsvirksomhet i Norge
AlephIT-system for bibliotek.
Leverandør i Norge: Bibliotekenes IT-senter ASCheckpointBrannmurer.
OrdkitADSL-modem. Benyttes bla annet av Telenor.
RadView ltdWebLoad, WebRM, WebFT, WebGTS.
Programmer for testing av internettsider.
SCITEXGrafisk programvare og skriver.
Produkter brukes i trykk- og førtrykksproduksjon i grafisk sektor.
TestDirectorVerktøy for testing av programvare.ZendZend Optimizer.
Zend Optimizer er en optimiseringspakke for php, et av de mest brukte server-side scripting-språk for web-servere
lørdag 3. januar 2009
Aftersnow
Jeg sverger.
I løpet av sommeren skal det monteres snøfangere på taket vårt.
Etter å ha brukt to timer på å lage vei i vellinga for volvoen, der minst halvparten av tiden gikk med til naboprat, gjør det godt med en kakao med en bitteliten dæsj rom (det er lørdag, og det blir neppe afteski i dag..så da blir det aftersnow). og en skive med geitost.
Den kommunale snøfresen høynet innsatsen på måkefronten med ca en Hummer i vekt, etter å ha plassert det meste av nattens snøfall på Tyholt i vår innkjøring. Den snøen var ikke av pudderkvalitet..
Sånn omtrent da jeg gjorde en siste innsats foran garasjen, hørte jeg en lyd fra taket.
Jeg innser at når temperaturen stiger noen grader, vil ikke bilen lenger være parkert under tak...da kan det fort bli vanskelig å finne den.
Mannen insisterer på snøfres. Jeg stritter imot. Vi finner neppe noe sted å oppbevare den over sommeren (alle vet at vi sliter ørlite grann med logistikken for ting), og de bebudede klimaendringene...
La det bare snø, gjerne frem til bikinisesongen, så får juleribba et kortvarig opphold på sidebena...
I løpet av sommeren skal det monteres snøfangere på taket vårt.
Etter å ha brukt to timer på å lage vei i vellinga for volvoen, der minst halvparten av tiden gikk med til naboprat, gjør det godt med en kakao med en bitteliten dæsj rom (det er lørdag, og det blir neppe afteski i dag..så da blir det aftersnow). og en skive med geitost.
Den kommunale snøfresen høynet innsatsen på måkefronten med ca en Hummer i vekt, etter å ha plassert det meste av nattens snøfall på Tyholt i vår innkjøring. Den snøen var ikke av pudderkvalitet..
Sånn omtrent da jeg gjorde en siste innsats foran garasjen, hørte jeg en lyd fra taket.
Jeg innser at når temperaturen stiger noen grader, vil ikke bilen lenger være parkert under tak...da kan det fort bli vanskelig å finne den.
Mannen insisterer på snøfres. Jeg stritter imot. Vi finner neppe noe sted å oppbevare den over sommeren (alle vet at vi sliter ørlite grann med logistikken for ting), og de bebudede klimaendringene...
La det bare snø, gjerne frem til bikinisesongen, så får juleribba et kortvarig opphold på sidebena...
Å måke en bil
Vi møtes over snøskuffa nå, naboen og jeg. Ofte. Hva gjør man ikke for bilen....og værre skal det bli
Jeg kjenner det på ryggen at jeg måket en bil i går kveld, minst. Så for ordens skyld har jeg tenkt å bevise det.
Med snøtøflene på, bevæpnet med en tom melkekartong (akkurat 1 liter..) mens kaffemaskinen varmer seg opp, tok jeg en tur ned trappa for å samle snø. melkekartongen på hodet ned for å sjekke dybde og samle en liter.
Akkurat 20 cm siden sist måking (rett etter victoria's secret-show i går kveld). Rett på vekt med kartongen. knapt 100 gram (trakk selvsagt fra vekta av selve kartongen).
Med en innkjørsel på 24 meter, måket i drøyt 3 meters bredde skulle det bli ca halvannet tonn snø, ..eller vekten av en volvoV70....det er jo den jeg står til tjeneste for.
Kaffekverna går, og jeg vet at jo lenger jeg venter, jo tyngre blir det, men nå bærer det ut straks restene av julekaffen er ferdig nippet, for jeg setter grensen ved 1 bil....
Jeg kjenner det på ryggen at jeg måket en bil i går kveld, minst. Så for ordens skyld har jeg tenkt å bevise det.
Med snøtøflene på, bevæpnet med en tom melkekartong (akkurat 1 liter..) mens kaffemaskinen varmer seg opp, tok jeg en tur ned trappa for å samle snø. melkekartongen på hodet ned for å sjekke dybde og samle en liter.
Akkurat 20 cm siden sist måking (rett etter victoria's secret-show i går kveld). Rett på vekt med kartongen. knapt 100 gram (trakk selvsagt fra vekta av selve kartongen).
Med en innkjørsel på 24 meter, måket i drøyt 3 meters bredde skulle det bli ca halvannet tonn snø, ..eller vekten av en volvoV70....det er jo den jeg står til tjeneste for.
Kaffekverna går, og jeg vet at jo lenger jeg venter, jo tyngre blir det, men nå bærer det ut straks restene av julekaffen er ferdig nippet, for jeg setter grensen ved 1 bil....
torsdag 1. januar 2009
Blendahvitt på Berg
Rødgrønne tunger vil ha det til at Berg er en blendahvit skolekrets. I løpet av en måneds tid vil skoledommen falle, og mulig tvangsflytting av elever begynne.
Jeg er nostalgiker, og liker at ting holder seg. Ta vare på det man har, og vedlikeholde så godt det lar seg gjøre. Kanskje justere noe også, etterhvert som årene går. Sånt fungerer som regel godt både for barn, skoler og andre forhold. Ikke noe frykt for å omfavne det som er nytt, men heller ikke noe behov for å kaste ut det som fungerer (har fortsatt tjukkas-tv stående, men også en flatskjerm).
Rødgrønne skolerevolusjonære er mer bruk-og-kast-orientert. Uten engang å ha skolebehovsplan på bordet har de konkludert med at det er lurt å legge ned en skole som både er veldrevet og ligger i et område med elevtallsvekst.
Elevene skal spres på fire forskjellige skoler, og noen elever forskyver mottaksskolenes skolekretser videre i et dominoaktig spill om skolevei. Uten å finne noe fornuftig i nedlegginsgforslagets tall, går konspirasjonstankene til utsagn som har kommet fra rødgrønt hold;
-Berg er blendahvitt..
-Må unngå hyblifisering av Møllenberg...få barnefamilier hit...
Sett i sammenheng kan hele nedleggingsforslaget virke som begynnelsen på en tvangsflytting av familier for å få utjevnet bredden i etnisk opprinnelse i skolekretsene i byen vår.
Det spørsmålet foreldre stiller seg her på Berg er på sin plass;
Hva skal gjøres med skolen etter at den er lagt ned for å oppfylle rødgrønne drømmer om fargerike skolekretser?
Skal det bygges om til asylmottak?
Kommunale boliger for de med rett bakgrunn?
Jeg liker slett ikke den måten folkevalgte i Trondheim ser på innbyggerne som brikker i et strategispill der målet er å bygge et 'perfekt samfunn'.
Det som virkelig forundrer meg er at ikke disse folkevalgte har forstått at høyt spill sjelden lønner seg, når brikkene ikke er så villige som man skulle ønske.
Kan noen svare på hva som skjer med bygningsmassen og tomta hvis Berg skole legges ned?
Det blendahvite de rødgrønne har sett her på Berg er bare det hvite i øynene på rasende foreldre; foreldre som er like minst mangfoldige som enhver rødgrønn politikergruppe.
Jeg er nostalgiker, og liker at ting holder seg. Ta vare på det man har, og vedlikeholde så godt det lar seg gjøre. Kanskje justere noe også, etterhvert som årene går. Sånt fungerer som regel godt både for barn, skoler og andre forhold. Ikke noe frykt for å omfavne det som er nytt, men heller ikke noe behov for å kaste ut det som fungerer (har fortsatt tjukkas-tv stående, men også en flatskjerm).
Rødgrønne skolerevolusjonære er mer bruk-og-kast-orientert. Uten engang å ha skolebehovsplan på bordet har de konkludert med at det er lurt å legge ned en skole som både er veldrevet og ligger i et område med elevtallsvekst.
Elevene skal spres på fire forskjellige skoler, og noen elever forskyver mottaksskolenes skolekretser videre i et dominoaktig spill om skolevei. Uten å finne noe fornuftig i nedlegginsgforslagets tall, går konspirasjonstankene til utsagn som har kommet fra rødgrønt hold;
-Berg er blendahvitt..
-Må unngå hyblifisering av Møllenberg...få barnefamilier hit...
Sett i sammenheng kan hele nedleggingsforslaget virke som begynnelsen på en tvangsflytting av familier for å få utjevnet bredden i etnisk opprinnelse i skolekretsene i byen vår.
Det spørsmålet foreldre stiller seg her på Berg er på sin plass;
Hva skal gjøres med skolen etter at den er lagt ned for å oppfylle rødgrønne drømmer om fargerike skolekretser?
Skal det bygges om til asylmottak?
Kommunale boliger for de med rett bakgrunn?
Jeg liker slett ikke den måten folkevalgte i Trondheim ser på innbyggerne som brikker i et strategispill der målet er å bygge et 'perfekt samfunn'.
Det som virkelig forundrer meg er at ikke disse folkevalgte har forstått at høyt spill sjelden lønner seg, når brikkene ikke er så villige som man skulle ønske.
Kan noen svare på hva som skjer med bygningsmassen og tomta hvis Berg skole legges ned?
Det blendahvite de rødgrønne har sett her på Berg er bare det hvite i øynene på rasende foreldre; foreldre som er like minst mangfoldige som enhver rødgrønn politikergruppe.
en himmel full av raketter,..
En himmel full av raketter kan få enhver til å love mangt for det nye året.
Selv skal jeg prøve meg på et månedsløfte for Januar.
Inspirert av årets første opplevelse; vekking kl 05.30 av ringeklokka og et dunk, glass i hele inngangspartiet og hull i ytterdøras vindu. lange fotspor over i naboens hage, og en regning hos glassmester som jeg ikke har lyst til å tenke på.
Det setter en støkk å bli offer for vandaler, man kan bare håpe at vi var tilfeldig valgt som offer. Det er noe annet lenger sør, der rakettene ikke bare farger himmelen vakker, og vandalismen er langt værre.
Jeg skal prøve meg på en klagefri måned, og sende en nyttårshilsen til den som knuste yttedøra vår. Jeg skal velge å være taknemlig for at det tross alt ikke er en stor skade, og prøve å forstå hvor heldige vi faktisk er her oppe i nord.
Januar dedikeres til de som ikke går 2009 i møte med stappfulle mager og varme dyner i trygge omgivelser.
Januar skal bli min klagefrie måned, der jeg snur på flisa og ikke syter så mye som før over ting som tross alt ikke betyr så mye.
Takk til vandalen og godt nytt år.
Selv skal jeg prøve meg på et månedsløfte for Januar.
Inspirert av årets første opplevelse; vekking kl 05.30 av ringeklokka og et dunk, glass i hele inngangspartiet og hull i ytterdøras vindu. lange fotspor over i naboens hage, og en regning hos glassmester som jeg ikke har lyst til å tenke på.
Det setter en støkk å bli offer for vandaler, man kan bare håpe at vi var tilfeldig valgt som offer. Det er noe annet lenger sør, der rakettene ikke bare farger himmelen vakker, og vandalismen er langt værre.
Jeg skal prøve meg på en klagefri måned, og sende en nyttårshilsen til den som knuste yttedøra vår. Jeg skal velge å være taknemlig for at det tross alt ikke er en stor skade, og prøve å forstå hvor heldige vi faktisk er her oppe i nord.
Januar dedikeres til de som ikke går 2009 i møte med stappfulle mager og varme dyner i trygge omgivelser.
Januar skal bli min klagefrie måned, der jeg snur på flisa og ikke syter så mye som før over ting som tross alt ikke betyr så mye.
Takk til vandalen og godt nytt år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
