Ikke rart det genererer treff nå vi kan lese om 'Hvordan får vi barnet til å sove?'
Er det noe alle foreldre lurer på så er det nettopp dette, barn og søvn...eller egentlig barn og egen søvn. Man blir relativt ensporet når nettene blir lange i forhold til søvnen man får.
Jeg er der selv nå. Toåringen har nylig entret trassalderen...eller, det var det jeg trodde inntil jeg oppdaget en ny jeksel i dag. Samma det; søvn er noe som verdsettes høyere enn det meste for tiden, en etterspurt mangelvare.
Terapeuter står i kø i media for å fortelle meg hva jeg skal gjøre med mine barn. Når terapeuten Teigen skal pålegge meg å ikke forlate mitt skrikende barn i sengen sin, da lurer jeg på hvor grensene går for å stille foreldre i skammekroken. Eller om Teigen har barn.
Jeg kan beskrive kvelder i detalj, der det helt klart har vært sunnere for både mor og barn at barn har fått ligge skrikende alene i sengen sin ett minutt eller flere før knøttet endelig fant roen. Sånt krever to sett sammenbitte tenner, og vilje til å tenke med hodet i stedet for mage og hjerte. For det er kortvarig.
Den selvtilliten hadde jeg ikke i første omgang; eldstejenta mi har faktisk aldri ligget skrikende i senga si, hun ble ammet til nærmere toårsalderen og lest for i timevis, hver eneste kveld, før hun sovnet. Som regel etter at mamman eller pappaen hadde sloknet ved siden av, av utmattelse og mummihistorier. Jeg tror faktisk jeg kan en tolv-fjorten mummibøker utenat enda, og den jenta er nå 8.
Jeg har nå sluttet å være skeptisk til skriking før søvn, og en del andre ting som terapeuter advarer mot.
Men jeg er fortsatt skeptisk til praksisen med å gi allergimedisin til barn som skal delta på interkontinentale flyvninger. Samtidig kan jeg godt se for meg at flere medpassasjerer, og antagelig også en del foreldre, til tider ønsker seg terrorister fremfor umedisinerte barn, eventuelt likestiller fenomenene. Så kan man kritisere foreldre som tar med barn på lange flyvninger, ..men kjære vene. Skal vi bli huleboere igjen?
Bilferie er nok enda værre.
Om et par uker kommer nok debatten med rådene som deler foreldre i ulike leire:
1) De som håper barna ikke blir bilsyke og sverger til DVD i baksetet.
2) De som utstyrer seg med en gave for hver time barnet takler, og har sangbok og leker klare for enhver opplevelse, som teller brøytestikker, sauer og røde biler.
3) De som biter tennene sammen og sier til seg selv at barna får tåle bilturen, og håper at skrikingen gir seg underveis når barnet venner seg til situasjonen.
4) Og ytterst på statistikken de som setter bilen hjemme og pakker barna på sykkelen og i sykkelvognen.
Sistnevnte gruppe er de samme som jeg passerer på vei fra barnehagen til jobb, de som har syklet med vogn gjennom hele den rødgrønne brøyteskandalen, genetiske vikinger med klippekort på sportsbutikker og nøstebarn, vasker tøybleier etter kvalitetstiden med barna før de gjennomfører doktorgraden på kveldstid. De er marginale og jeg er usikker på om jeg klarer å bli misunnelig. Bare les MAMMA eller Foreldre & Barn, du treffer en slik familie der hver gang.
Selv har jeg vokst opp i en bil mellom Trondheim og Nordnorge i kategori 3, mens mine barn veksler mellom kategori 1 og 2, og nattekjøring på vei til Vesterålen.
Foreldreoppdragelsen vil ingen ende ta i media. Vi har jo knipset bort alle kvinnenettverk og innført pappaer i oppdragelsen, så et eller annet sted må vi jo få svaret på hva vi skal gjøre når vi krangler om hvorvidt vi skal gå inn til det skrikende barnet, og om det vil skade henne for livet å skrike enda fem minutter.
Svar får vi nok av i avisene, og varierende grad av forsker- og terapeutstøttede råd, men jeg nekter å ta imot mer. Foreldre som meg vil ikke ha flere forståsegpåere, vi vil bare ha søvn. Sammenhengende. I 8 timer.
Hvis jeg finner det ultimate svaret så skal jeg fortelle om det, i media.
tirsdag 31. mars 2009
søndag 22. mars 2009
Det ekte Nord vs Dramaversjonen
Har du sett Himmelblå?
Et Nord-Norge med lokale helter, shabby hus og gammelmodige karakterer...lett ispedd 'redningen' fra sør i form av Den tøffe alenemoren som kommer og frisker opp det trauste stedet Ylvingen...
Har du sett 'Da damene dro'?
Et Nord-Norge med antatt ekstremt tradisjonelle kjønnsroller der menn blir etterlatt av damene, og beviser at de likevel er grepa karer (de fleste) som på toppen av det hele kjører biler og bor i hus som mest av alt ligner på det jeg ser i blader og drømmer om...
Det er interessant å se Drama-versjonen vs Reality-versjonen av Nord-Norge og folkene som bor der.
Det aner meg at noen søringer ble overrasket da de så Husøyværingene håndtere utfordringen de fikk.
Det aner meg også at søringene er mer komfortabel med Ylvingen-versjonen i Himmelblå.
Jeg tror nå likevel at nordlendingene gir f*** i hva søringene måtte mene..
:)
Et Nord-Norge med lokale helter, shabby hus og gammelmodige karakterer...lett ispedd 'redningen' fra sør i form av Den tøffe alenemoren som kommer og frisker opp det trauste stedet Ylvingen...
Har du sett 'Da damene dro'?
Et Nord-Norge med antatt ekstremt tradisjonelle kjønnsroller der menn blir etterlatt av damene, og beviser at de likevel er grepa karer (de fleste) som på toppen av det hele kjører biler og bor i hus som mest av alt ligner på det jeg ser i blader og drømmer om...
Det er interessant å se Drama-versjonen vs Reality-versjonen av Nord-Norge og folkene som bor der.
Det aner meg at noen søringer ble overrasket da de så Husøyværingene håndtere utfordringen de fikk.
Det aner meg også at søringene er mer komfortabel med Ylvingen-versjonen i Himmelblå.
Jeg tror nå likevel at nordlendingene gir f*** i hva søringene måtte mene..
:)
Talibanske tanker i SV kan vrake skolen
Det er bare å innse at SV ønsker å fjerne alle skoletilbud som er utenfor den norske offentlige enhetsskolen. Trist og intolerant, og begynnelsen på et samfunn der alle skal smøres jevnt inn i ett grått maskinelt utdanningsløp uten rom for å utvikle det mangfoldet naturen har utstyrt oss med.
SVs siste utspill vil på sikt ødelegge den offentlige skolen, og svekke foreldrenes mulighet for å ta gode valg for sine barn;
Et flertall på SVs landsmøte gikk i dag inn for å avvikle alternative, private skoler.
«Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.» heter det i SVs nye arbeidsprogram. skriver Aftenposten.
Behov for alternativ pedagogikk sier de. Det skal være grunnlaget for å kanskje få noe tilpasset undervisningsform.
At det kan finnes behov for og ønske om generell bredde i de tilbudene som finnes både på innholds- og pedagogikksiden, det tas ikke høyde for.
Mangfold er ikke engang vurdert, kun om en pedagogisk variant er nødvendig for å oppnå samme kunnskap i alle barn.
Det er vanskelig å tolke SVs landsmøtevedtak som noen annet enn at alle skal lære det samme, og at noen trenger annerledes undervisning for å lære akkurat det som står i planen.
Tradisjonen tro vil ikke SV stå for egen uttrykt og nedskrevet politikk:
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell strevde med å komme med konkrete svar på hva vedtaket egentlig betyr - men understreker at det uansett ikke er snakk om å fjerne skoleplasser.
- Landsmøtet i SV er generelt sterkt skeptisk til privatskoler, og særlig religiøse privatskoler. Men det vil selvfølgelig fortsatt være behov for skolene, sier Solhjell
Skulle så inderlig ønske at SV ikke hadde dette enorme kontrollbehovet, og frykten for mangfold. Det er ris til egen bak, men de skjønner ikke at SV-metoden for å bygge skole er spiker'n i kista for våre barns fremtid.
Jeg har selv prøvd meg som lærer på fire av Trondheims barneskoler; Lilleby, Bispehaugen, Byåsen og Charlottenlund. To ganske små skoler med barn av mangfoldig bakgrunn; og to ganske store, relativt 'hvite', ensartede skoler.
Min erfaring er at uavhengig av barnas bakgrunn, faglige nivå og type skole, så er de så uendelig forskjellige at det ikke holder å bare ha litt tilrettelagt pedagogikk.
Vi må ta inn over oss, og jobbe ut ifra, at barna er grunnleggende ulike, har så ulike talenter og så ulike mestringsnivå at de mest unyttige inndelingene er årstrinn og spikrede skoleplaner.
Noe av årsaken til at barna er så forskjellige er selvsagt at foreldrene er like forskjellige. De samme foreldrene som i en del tilfeller vurderer at barna vil ha det bedre på en skole som ikke er den offentlige nærskolen, eller at den private grendeskolen er bedre fordi den er nærmere.
Har du sett Pink Floyd's 'the Wall'? Der elever står på samlebånd og faller ned i en kjøttkvern? Symbolsk for ensrettet skole, styrt av effektivitetskrav og måltall, uten variasjoner. Noen sosialister vil tenke nå at måltall å da være helt i tråd med høyresidens politikk???
Joda, vi vil ha alle barn opp på et visst nivå, kunnskaps- og evnemessig, for at alle skal få noen vesentlige nødvendige verktøy.
Men det er det enkelte menneskets forutsetninger og iboende driv og talent som vil gjøre livet godt, og deltagelsen i samfunnet både rik og givende. Det er i hvert enkelt menneske vi må dyrke nysgjerrigheten, motivasjonen og utviklingen; slipe den edelstenen han eller hun skal bli, for å skinne i sitt eget liv.
Det gjør vi ikke ved å tyne alle gjennom samme løp.
Politikere kan se inn i samtiden og prioritere og justere; men å ta fullt ansvar for hele bredden av skoletilbud som vi har behov for? Det krever det flere enn noen stakkars stortingspolitikere til, eller departementsansatte for den del. De vil aldri klare å utvikle enhetsskolen like godt uten å få impulser fra alternative tilbud, bryne seg mot andre lands resultater, eller se til næringslivets behov.
Ensretting av en offentlig skole vil gi et smalt tilbud som ikke klarer å følge med i tiden.
Jeg tror heller ikke politikere med kortere levetid enn lengden på barneskoletiden er egnet til å se hva som er best for mine barn.
Å fjerne siste rest av variasjon i skoletilbudet er å kastrere foreldres muligheter til å SE sine barn og gjøre kvalifiserte valg på vegne av dem; en plikt vi som ansvarlige foreldre er tildelt frem til barna fyller 18.
Vi hadde en lang diskusjon i hjemmet før vi valgte skole for eldstedatteren vår. Vi landet på nærskolen, under tvil. Den er ikke perfekt, men den er god.
Å tenke og vurdere på vegne av sine barn, og veilede dem gjennom oppveksten, er noe foreldre skal gjøre. Å tenke og ta valg er noe SV ikke legger opp til at man som samfunnsmedlemmer skal gjøre, verken som barn eller voksen.
For å gi barna en god skolegang trengs det både aktive foreldre som ser sine barns behov, skolegründere som ser et hull i tilbudet og fyller det, og lærere som finner enkeltelevenes talenter og dyrker dem. Det får vi ikke med SV.
SVs siste utspill vil på sikt ødelegge den offentlige skolen, og svekke foreldrenes mulighet for å ta gode valg for sine barn;
Et flertall på SVs landsmøte gikk i dag inn for å avvikle alternative, private skoler.
«Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.» heter det i SVs nye arbeidsprogram. skriver Aftenposten.
Behov for alternativ pedagogikk sier de. Det skal være grunnlaget for å kanskje få noe tilpasset undervisningsform.
At det kan finnes behov for og ønske om generell bredde i de tilbudene som finnes både på innholds- og pedagogikksiden, det tas ikke høyde for.
Mangfold er ikke engang vurdert, kun om en pedagogisk variant er nødvendig for å oppnå samme kunnskap i alle barn.
Det er vanskelig å tolke SVs landsmøtevedtak som noen annet enn at alle skal lære det samme, og at noen trenger annerledes undervisning for å lære akkurat det som står i planen.
Tradisjonen tro vil ikke SV stå for egen uttrykt og nedskrevet politikk:
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell strevde med å komme med konkrete svar på hva vedtaket egentlig betyr - men understreker at det uansett ikke er snakk om å fjerne skoleplasser.
- Landsmøtet i SV er generelt sterkt skeptisk til privatskoler, og særlig religiøse privatskoler. Men det vil selvfølgelig fortsatt være behov for skolene, sier Solhjell
Skulle så inderlig ønske at SV ikke hadde dette enorme kontrollbehovet, og frykten for mangfold. Det er ris til egen bak, men de skjønner ikke at SV-metoden for å bygge skole er spiker'n i kista for våre barns fremtid.
Jeg har selv prøvd meg som lærer på fire av Trondheims barneskoler; Lilleby, Bispehaugen, Byåsen og Charlottenlund. To ganske små skoler med barn av mangfoldig bakgrunn; og to ganske store, relativt 'hvite', ensartede skoler.
Min erfaring er at uavhengig av barnas bakgrunn, faglige nivå og type skole, så er de så uendelig forskjellige at det ikke holder å bare ha litt tilrettelagt pedagogikk.
Vi må ta inn over oss, og jobbe ut ifra, at barna er grunnleggende ulike, har så ulike talenter og så ulike mestringsnivå at de mest unyttige inndelingene er årstrinn og spikrede skoleplaner.
Noe av årsaken til at barna er så forskjellige er selvsagt at foreldrene er like forskjellige. De samme foreldrene som i en del tilfeller vurderer at barna vil ha det bedre på en skole som ikke er den offentlige nærskolen, eller at den private grendeskolen er bedre fordi den er nærmere.
Har du sett Pink Floyd's 'the Wall'? Der elever står på samlebånd og faller ned i en kjøttkvern? Symbolsk for ensrettet skole, styrt av effektivitetskrav og måltall, uten variasjoner. Noen sosialister vil tenke nå at måltall å da være helt i tråd med høyresidens politikk???
Joda, vi vil ha alle barn opp på et visst nivå, kunnskaps- og evnemessig, for at alle skal få noen vesentlige nødvendige verktøy.
Men det er det enkelte menneskets forutsetninger og iboende driv og talent som vil gjøre livet godt, og deltagelsen i samfunnet både rik og givende. Det er i hvert enkelt menneske vi må dyrke nysgjerrigheten, motivasjonen og utviklingen; slipe den edelstenen han eller hun skal bli, for å skinne i sitt eget liv.
Det gjør vi ikke ved å tyne alle gjennom samme løp.
Politikere kan se inn i samtiden og prioritere og justere; men å ta fullt ansvar for hele bredden av skoletilbud som vi har behov for? Det krever det flere enn noen stakkars stortingspolitikere til, eller departementsansatte for den del. De vil aldri klare å utvikle enhetsskolen like godt uten å få impulser fra alternative tilbud, bryne seg mot andre lands resultater, eller se til næringslivets behov.
Ensretting av en offentlig skole vil gi et smalt tilbud som ikke klarer å følge med i tiden.
Jeg tror heller ikke politikere med kortere levetid enn lengden på barneskoletiden er egnet til å se hva som er best for mine barn.
Å fjerne siste rest av variasjon i skoletilbudet er å kastrere foreldres muligheter til å SE sine barn og gjøre kvalifiserte valg på vegne av dem; en plikt vi som ansvarlige foreldre er tildelt frem til barna fyller 18.
Vi hadde en lang diskusjon i hjemmet før vi valgte skole for eldstedatteren vår. Vi landet på nærskolen, under tvil. Den er ikke perfekt, men den er god.
Å tenke og vurdere på vegne av sine barn, og veilede dem gjennom oppveksten, er noe foreldre skal gjøre. Å tenke og ta valg er noe SV ikke legger opp til at man som samfunnsmedlemmer skal gjøre, verken som barn eller voksen.
For å gi barna en god skolegang trengs det både aktive foreldre som ser sine barns behov, skolegründere som ser et hull i tilbudet og fyller det, og lærere som finner enkeltelevenes talenter og dyrker dem. Det får vi ikke med SV.
mandag 16. mars 2009
Søppel man fortjener
Ventende i bil på Esso'n på Moholt hadde jeg god utsikt til 'ungdommen nåtildags'.
To av arten, hankjønn på drøyt 18, med akkurat så vaggende skuldre som de pleier å ha når de vil utstråle sin mandighet.
Pappkruset, stor kaffe eller noe slikt, den ene hadde i handa ble tømt på veien bort til bilen. (jeg nevner at det sto søppelkasse drøyt tre meter unna, og den flommet ikke over..)
Han kom til førerdøra, strakk sine fingre ut og 'mistet' kruset rett ned ved sine føtter, tok frem nøklene og låste opp bilen. Ikke så mye som en mine antydet at han ofret pappkruset, miljøet, eller noe annet vesen i verden, en eneste tanke.
Det sies at man får de politikerne man fortjener.
Kanskje får vi de borgerne vi fortjener også?
Trondheim er en svinesti. Den renner over av søppel, og 'man' forventer at 'noen' må komme og plukke opp svineriet.
Det sies at det ikke nytter med flere søppelkasser, og at det er holdninger som mangler. Folkeskikk. Det er nok riktig.
Trondheim blir ikke en renere by av å sette opp flere søppelkasser. På samme måte som boligeiere er ansvarlig for å strø om vinteren må man vel kunne være ansvarlig for å holde rent rundt eiendommmen sin de strøfrie månedene?
De klarer det i 'syden'. Du ser dem hver morgen på jakt etter ferske rundstykker eller noe å reparere med, de som spyler og koster og holder gater og fortau gullende rene.
Jeg venter bare på sosialdemokrater som skal komme og si at renhold av byen er et offentlig ansvar og at vi må øke eiendomsskatten for å betale for kost og spyl.
Er det noe sted vi virkelig kan lære av utlendinger så må det være renhold av gater.
Og hvis ikke nærinsdrivende i midtbyen kan være ansvarsbevisste nok, så er det jo alltids en mulighet å ty til fyldige bøter for forsøpling.
Et kjapt dykk inn i politivedtektene på dette området viser at ansvaret plasseres hos de som driver næring:
Den som driver gatesalg, uteservering eller kioskvirksomhet m.m. eller arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte e.l. på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilgrises av virksomheten. Vedkommende plikter å sørge for et tilstrekkelig antall søppelkasser og at hele området holdes ryddig.
Vi har en mulighet for at Parkeringsetaten i Trondheim kan ilegge geyrer for forsøpling.
Kanskje et av tiltakene for å få flere arbeidsplasser, og økte kommunale inntekter, kan være å ansette folk i P-etaten som kan ilegge gebyrer for offentlig forsøpling?
To av arten, hankjønn på drøyt 18, med akkurat så vaggende skuldre som de pleier å ha når de vil utstråle sin mandighet.
Pappkruset, stor kaffe eller noe slikt, den ene hadde i handa ble tømt på veien bort til bilen. (jeg nevner at det sto søppelkasse drøyt tre meter unna, og den flommet ikke over..)
Han kom til førerdøra, strakk sine fingre ut og 'mistet' kruset rett ned ved sine føtter, tok frem nøklene og låste opp bilen. Ikke så mye som en mine antydet at han ofret pappkruset, miljøet, eller noe annet vesen i verden, en eneste tanke.
Det sies at man får de politikerne man fortjener.
Kanskje får vi de borgerne vi fortjener også?
Trondheim er en svinesti. Den renner over av søppel, og 'man' forventer at 'noen' må komme og plukke opp svineriet.
Det sies at det ikke nytter med flere søppelkasser, og at det er holdninger som mangler. Folkeskikk. Det er nok riktig.
Trondheim blir ikke en renere by av å sette opp flere søppelkasser. På samme måte som boligeiere er ansvarlig for å strø om vinteren må man vel kunne være ansvarlig for å holde rent rundt eiendommmen sin de strøfrie månedene?
De klarer det i 'syden'. Du ser dem hver morgen på jakt etter ferske rundstykker eller noe å reparere med, de som spyler og koster og holder gater og fortau gullende rene.
Jeg venter bare på sosialdemokrater som skal komme og si at renhold av byen er et offentlig ansvar og at vi må øke eiendomsskatten for å betale for kost og spyl.
Er det noe sted vi virkelig kan lære av utlendinger så må det være renhold av gater.
Og hvis ikke nærinsdrivende i midtbyen kan være ansvarsbevisste nok, så er det jo alltids en mulighet å ty til fyldige bøter for forsøpling.
Et kjapt dykk inn i politivedtektene på dette området viser at ansvaret plasseres hos de som driver næring:
Den som driver gatesalg, uteservering eller kioskvirksomhet m.m. eller arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte e.l. på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilgrises av virksomheten. Vedkommende plikter å sørge for et tilstrekkelig antall søppelkasser og at hele området holdes ryddig.
Vi har en mulighet for at Parkeringsetaten i Trondheim kan ilegge geyrer for forsøpling.
Kanskje et av tiltakene for å få flere arbeidsplasser, og økte kommunale inntekter, kan være å ansette folk i P-etaten som kan ilegge gebyrer for offentlig forsøpling?
lørdag 14. mars 2009
Pungrock god erstatning for ballegutter
NRK revolusjonerer kulturlivet i Norge med inføringen av Lørdagskampen, fotball i beste familietid på TV.(På de annen side kan det hende skilsmisestatistikken begynner å røre på seg også).
Her i huset er det ihvertfall ikke aktuelt å krangle om Fotball på tv eller ikke; med den konsekvens at kringkastet underholdning blir erstattet av analog kultur. NRK har kastet oss ut med det faste lørdags-sendeskjemaets endelikt.
Vi begynner friskt:
Har nettopp brukt en knapp tusing på Honningsvågrevyen (garderobe og grunnpromille stryker av gårde med omtrent en fjerdedel av budsjettet her..).
Mye kan sies om disse bebringede og brautende brølapene fra nord, men det ER bedre enn fotball på TV.(Mistenker at et par av dem har gnagsår på pungen etter hver forestilling, og det sier noe om hvilke humoristiske gester som opptrer hyppigst)
Uansett har Giskes kulturløft endelig slått til, med fotball på lørdagsTV, så vil en større andel av befolkningen komme seg utomhus og nyte mer enn alkohol på en lørdagskveld.
Kulturkonsumet vil eksplodere; vi slappe sofaslitere har fått akkurat den tuppen bak som får oss opp i høye hæler, ut av døra og inn i opplevelsene.
Publikumsinntekter stiger, barnevakter får en ny glanstid, økonomien blomstrer...hvem vet..kanskje det blir Giske som fikk fart på landet og sørget for at lørdagsfotball sparket landet på fote igjen. Dette er vel en kulturkonspirasjon?
Et genialt trekk.
Her i huset er det ihvertfall ikke aktuelt å krangle om Fotball på tv eller ikke; med den konsekvens at kringkastet underholdning blir erstattet av analog kultur. NRK har kastet oss ut med det faste lørdags-sendeskjemaets endelikt.
Vi begynner friskt:
Har nettopp brukt en knapp tusing på Honningsvågrevyen (garderobe og grunnpromille stryker av gårde med omtrent en fjerdedel av budsjettet her..).
Mye kan sies om disse bebringede og brautende brølapene fra nord, men det ER bedre enn fotball på TV.(Mistenker at et par av dem har gnagsår på pungen etter hver forestilling, og det sier noe om hvilke humoristiske gester som opptrer hyppigst)
Uansett har Giskes kulturløft endelig slått til, med fotball på lørdagsTV, så vil en større andel av befolkningen komme seg utomhus og nyte mer enn alkohol på en lørdagskveld.
Kulturkonsumet vil eksplodere; vi slappe sofaslitere har fått akkurat den tuppen bak som får oss opp i høye hæler, ut av døra og inn i opplevelsene.
Publikumsinntekter stiger, barnevakter får en ny glanstid, økonomien blomstrer...hvem vet..kanskje det blir Giske som fikk fart på landet og sørget for at lørdagsfotball sparket landet på fote igjen. Dette er vel en kulturkonspirasjon?
Et genialt trekk.
tirsdag 10. mars 2009
Gentest skogeiere!
Skogeiere i Rørostraktene vil genteste samer for å finne ut om de faktisk er urfolk, ...de tror ikke at de lokale samene faktisk kan være det...siden de er for smarte..
Rørosbygdene skogeierlag blir nå politianmeldt for brudd på rasismelovgivningen..
Synes kanskje skogeierne burde gentestes (tam påstand egentlig...det finnes ingen lure gentester for intelligens, men det kan ikke være særlig vanskelig å lure skogeierlaget mener nå jeg..). De kan ikke være særlig intelligente hvis de:
1) Tror at intelligens er noe som ikke er like velutviklet og jevnt fordelt hos urfolk som ainna folk..(for eksempel skogeiere)
2) Mener at urfolk slutter å være urfolk hvis de tar utdannelse
3) Mener at urfok ikke skal få lov til å drive vellykkede bedrifter...det er i realiteten det de sier disse skogeierne...at en bestemt familie ikke kan være urfolk fordi de har en veldrevet bedrift!
Det spørs om ikke skogeiere i Rørosttraktene burde både testes og skoleres ganske heftig selv. I diverse lover, humanbiologi, kognitiv psykologi og generell folkeskikk...
Fysjom!
Rørosbygdene skogeierlag blir nå politianmeldt for brudd på rasismelovgivningen..
Synes kanskje skogeierne burde gentestes (tam påstand egentlig...det finnes ingen lure gentester for intelligens, men det kan ikke være særlig vanskelig å lure skogeierlaget mener nå jeg..). De kan ikke være særlig intelligente hvis de:
1) Tror at intelligens er noe som ikke er like velutviklet og jevnt fordelt hos urfolk som ainna folk..(for eksempel skogeiere)
2) Mener at urfolk slutter å være urfolk hvis de tar utdannelse
3) Mener at urfok ikke skal få lov til å drive vellykkede bedrifter...det er i realiteten det de sier disse skogeierne...at en bestemt familie ikke kan være urfolk fordi de har en veldrevet bedrift!
Det spørs om ikke skogeiere i Rørosttraktene burde både testes og skoleres ganske heftig selv. I diverse lover, humanbiologi, kognitiv psykologi og generell folkeskikk...
Fysjom!
lørdag 7. mars 2009
Drit i kvotering, gi oss pengene.
Finanskrisen er skapt av menn, og mannlig tenkesett, i likhet med de fleste kriger og undertrykkende levesett i verden.
Så hva kan vi kvinner gjøre?
Brenne BH'er, Hijab'er og andre plagg som er små symboler på undertrykking?
Bare tull.
Ska vi få noe orden på saker og ting i verden; litt mer rettferdighet, likeverd og generell omsorg for våre medmennesker, så trenger vi de feminine sidene i både kvinner og menn.
Det aller første vi må gjøre er å la kvinnene bli hovedaksjonærer i verdens hovedpulsåre; pengestrømmen.
Viktigste grep for å fikse finanskrisen? La kvinner tjene bedre enn menn.
Likelønnsutvalget og sånne sandpåstrøingskomiteer kan legges ned og avskaffes, det er reell forandring vi trenger. Kvinner har alltid håndtert penger, både egne og andres, på en mer beskjeden, fornuftig, ansvarsfull og nøktern måte.
Hadde kvinner vært ledere i størsteparten av Fortune 500-bedriftene så ville den amerikanske økonomien sett ganske annerledes ut. Garantert.
Kvinnekampen har alltid vært et opprør mot undertrykkelse på alle nivå, enten det gjelder kjønn, religion, seksuell legning, eller likeverd og likhet for loven. Det var aldri en kvinnekamp, det var en kulturkamp.
På kvinnedagen blir det nok mye oppstyr rundt en muslimsk kvinnes brenning av Hijab.
Som symbol er det provoserende og interessant, som virkemiddel for forandring er det enten unyttig, eller det kan til og med virke mot sin hensikt.
Kanskje er det på tide å døpe om kvinnedagen til kampdag for likeverd?
Det er det vi kjemper for nå. Likeverd og en mer omsorgsfull verden. Uavhengig av kjønn, legning og religion.
Uansett navn på 8. mars; første steg på veien er å la makta, den reelle makta, pengemakta, komme på kvinnelige hender.
Det er pengene som teller.
Man får ikke likestilling ved å ta inn en passus om at 'kvinner oppfordres til å søke' i stillingsannonsene.
Det gjør ikke særlig forskjell å kvotere inn kvinner i posisjoner ...det gir ikke fnugg av likeverd heller...man får bare skuling og mistro til den kvotertes evner.
Gi kvinner høyere lønn enn menn, for den jobben de gjør, på alle nivå.
Da vil en større del av pengestrømmen bli styrt av mer ansvarsfulle hender.
Og så blir det lettere for menn å velge å benytte seg av permisjonsmuligheten ved barnefødsler, for da vil jo mannens hjemmetid bli enklere økonomisk, enn om kvinnen skulle gått hjemme. Da slipper vi å bekymre oss for alle de vanskelige likestillingsaspektene ved babytiden, det er jo pengene som er argumentet nå; pensjonspoeng, omsorgspoeng, etterslep på karrieresiden osv. Alle disse problemstillingene ville endret seg på dagen med høyere kvinnelønn enn mannslønn.
Gjør som NTNU, velg å bruke høyere lønn for kvinner enn menn som et utjevningsvirkemiddel. Ikke for å utjevne lønna for de laveste stillingene, tvert imot. Det er professorkvinnene som tjener mer enn professormennene.
Høyere kvinnelønn enn mannelønn vil være det enkleste grepet vi kan gjøre for å få akutt reell likestilling i dette landet. Urettferdig? Niks, det er bare på tide; vi kvinner har tjent mindre enn menn siden tidenes morgen.
Gi oss fem år med høyere kvinnelønn. Så kan vi begynne å justere mannelønna etterpå,... i samme tempo som kvinnelønna justeres opp nå...
Makta følger pengene. Skal vi få en snillere verden, med mer ansvarsfull og solidarisk bruk av pengene, så må vi sørge for at kvinner får styre dem.
Så hva kan vi kvinner gjøre?
Brenne BH'er, Hijab'er og andre plagg som er små symboler på undertrykking?
Bare tull.
Ska vi få noe orden på saker og ting i verden; litt mer rettferdighet, likeverd og generell omsorg for våre medmennesker, så trenger vi de feminine sidene i både kvinner og menn.
Det aller første vi må gjøre er å la kvinnene bli hovedaksjonærer i verdens hovedpulsåre; pengestrømmen.
Viktigste grep for å fikse finanskrisen? La kvinner tjene bedre enn menn.
Likelønnsutvalget og sånne sandpåstrøingskomiteer kan legges ned og avskaffes, det er reell forandring vi trenger. Kvinner har alltid håndtert penger, både egne og andres, på en mer beskjeden, fornuftig, ansvarsfull og nøktern måte.
Hadde kvinner vært ledere i størsteparten av Fortune 500-bedriftene så ville den amerikanske økonomien sett ganske annerledes ut. Garantert.
Kvinnekampen har alltid vært et opprør mot undertrykkelse på alle nivå, enten det gjelder kjønn, religion, seksuell legning, eller likeverd og likhet for loven. Det var aldri en kvinnekamp, det var en kulturkamp.
På kvinnedagen blir det nok mye oppstyr rundt en muslimsk kvinnes brenning av Hijab.
Som symbol er det provoserende og interessant, som virkemiddel for forandring er det enten unyttig, eller det kan til og med virke mot sin hensikt.
Kanskje er det på tide å døpe om kvinnedagen til kampdag for likeverd?
Det er det vi kjemper for nå. Likeverd og en mer omsorgsfull verden. Uavhengig av kjønn, legning og religion.
Uansett navn på 8. mars; første steg på veien er å la makta, den reelle makta, pengemakta, komme på kvinnelige hender.
Det er pengene som teller.
Man får ikke likestilling ved å ta inn en passus om at 'kvinner oppfordres til å søke' i stillingsannonsene.
Det gjør ikke særlig forskjell å kvotere inn kvinner i posisjoner ...det gir ikke fnugg av likeverd heller...man får bare skuling og mistro til den kvotertes evner.
Gi kvinner høyere lønn enn menn, for den jobben de gjør, på alle nivå.
Da vil en større del av pengestrømmen bli styrt av mer ansvarsfulle hender.
Og så blir det lettere for menn å velge å benytte seg av permisjonsmuligheten ved barnefødsler, for da vil jo mannens hjemmetid bli enklere økonomisk, enn om kvinnen skulle gått hjemme. Da slipper vi å bekymre oss for alle de vanskelige likestillingsaspektene ved babytiden, det er jo pengene som er argumentet nå; pensjonspoeng, omsorgspoeng, etterslep på karrieresiden osv. Alle disse problemstillingene ville endret seg på dagen med høyere kvinnelønn enn mannslønn.
Gjør som NTNU, velg å bruke høyere lønn for kvinner enn menn som et utjevningsvirkemiddel. Ikke for å utjevne lønna for de laveste stillingene, tvert imot. Det er professorkvinnene som tjener mer enn professormennene.
Høyere kvinnelønn enn mannelønn vil være det enkleste grepet vi kan gjøre for å få akutt reell likestilling i dette landet. Urettferdig? Niks, det er bare på tide; vi kvinner har tjent mindre enn menn siden tidenes morgen.
Gi oss fem år med høyere kvinnelønn. Så kan vi begynne å justere mannelønna etterpå,... i samme tempo som kvinnelønna justeres opp nå...
Makta følger pengene. Skal vi få en snillere verden, med mer ansvarsfull og solidarisk bruk av pengene, så må vi sørge for at kvinner får styre dem.
torsdag 5. mars 2009
Stolt bærer jeg min Hijab...hvis jeg vil.
Jeg ville aldri tillate en mann å tvinge meg til å gå med skaut, men så ville jeg heller aldri la en mann bestemme at jeg skulle ta av meg skautet, eller andre plagg for den saks skyld, hvis jeg ville ha dem på.
Hele denne oppblåste debatten om et hodeplagg bunner i hvem som skal sette standarden for hva en kvinne skal ha på seg. At regjeringen har klart å rote det til for seg igjen er bare en trist sak for dem, og de som lider under at Siv Jensen får bensin til fordomsbålet sitt.
Et gammelt ordtak sier 'klær skaper mannen'. Dette gjelder nok i enda større grad for kvinner. Vi definerer oss selv og våre medsøster etter hva de har på seg.
Det enkleste beviset kan du selv stå for: kle deg i slaskete kosedress/treningstøy og gå i den fancy klesbutikken...får du service? Niks. Her er vi på 'Pretty Woman'-nivå enda. Skal du bli tatt på alvor så må du kle deg deretter, og opptre silk det forventes. Det gjelder selvsagt også for menn, men reglene for kvinner er vesentlig mer omfattende.
Påkledning er faktisk den aller enkleste måten å dømme en kvinne på:
Hvis hun kler seg søtt/utfordrende/pyntet er hun ute etter anerkjennelse fra menn
Hvis hun kler seg som en mann i skjørt er hun ute etter aksept og respekt. Margareth Thatcher var den som fikk innført betegnelsen, Gro Harlem Brundtland og Siv Jensen viser det på alle måter, og Kristin Halvorsen sin skjørtelengde har krøpet nedover knærne etterhvert som hun har steget i posisjoner.
Klær er kommunikajson, og det er selvsagt nyttig å vite at du kan ta på deg briller for å se smartere ut (stram ramme, litt firkantet), og velge linser når du skal sjarmere.
Hele denne oppblåste debatten om et hodeplagg bunner i hvem som skal sette standarden for hva en kvinne skal ha på seg. At regjeringen har klart å rote det til for seg igjen er bare en trist sak for dem, og de som lider under at Siv Jensen får bensin til fordomsbålet sitt.
Et gammelt ordtak sier 'klær skaper mannen'. Dette gjelder nok i enda større grad for kvinner. Vi definerer oss selv og våre medsøster etter hva de har på seg.
Det enkleste beviset kan du selv stå for: kle deg i slaskete kosedress/treningstøy og gå i den fancy klesbutikken...får du service? Niks. Her er vi på 'Pretty Woman'-nivå enda. Skal du bli tatt på alvor så må du kle deg deretter, og opptre silk det forventes. Det gjelder selvsagt også for menn, men reglene for kvinner er vesentlig mer omfattende.
Påkledning er faktisk den aller enkleste måten å dømme en kvinne på:
Hvis hun kler seg søtt/utfordrende/pyntet er hun ute etter anerkjennelse fra menn
Hvis hun kler seg som en mann i skjørt er hun ute etter aksept og respekt. Margareth Thatcher var den som fikk innført betegnelsen, Gro Harlem Brundtland og Siv Jensen viser det på alle måter, og Kristin Halvorsen sin skjørtelengde har krøpet nedover knærne etterhvert som hun har steget i posisjoner.
Klær er kommunikajson, og det er selvsagt nyttig å vite at du kan ta på deg briller for å se smartere ut (stram ramme, litt firkantet), og velge linser når du skal sjarmere.
onsdag 4. mars 2009
..navngir og henger ut..fordi de fortjener det
Noen er rett og slett idioter i trafikken, eller når de forlater bilen..men først litt bakgrunn:
Skoleveiene er allerede livsfarlig, på grunn av den elendige brøytingen (manglende sådan). Barna sklir rundt midt i veien, fordi det er umulig å finne fortauet...de fleste steder.
Ved Mikalsen Bakeri på Tyholt er det smalt nå. Dype spor, hull og hauger gjør deg sjøsyk hvis du ferdes der i bil. På de ene siden av Sigurd Slembes vei der, rett ved baker'n, er det faktisk noe som kan minne om fortau, eller en flat stripe tettpakket snø og is til å gå på.
Men ikke i dag. To sjåfører av hver sin enorme kassebil (Transit) synes det er lurt å parkere der, slik at de kliner seg inntil hekken, dekker fortauet og en drøy tredel av det som er igjen av farbar vei forbi baker Mikalsen. (JA jeg har tatt bilde..ca 08.00, ..hvis noen skulle bestride påstanden, men publiserer ikke bilde med nummerskilt..)
De to bilene hadde påskriften:
1) Stenkløv malerservice
2) ISS
Det får holde... de vet nok selv hvem de er..
Jeg vet ikke hvor mange paragrafer i vegtrafikkloven disse bryter ved å parkere slik, men det skulle være unødvendig å ty til paragrafer for å vurdere konsekvensen av å forlate bilene der.
Så lurer jeg på; hvis det er sånn at disse firmaene har arbeidsoppgaver hos noen av beboerne innen for hekkene der...hvorfor ikke da kjøre inn i oppkjørselen? De er da både lange og brede?
Eller hvorfor ikke parkere litt sånn i utkanten av parkeringsplassen til Baker'n? Kanskje heller ikke helt lov, men mye mindre farlig for de myke små.
Så i dag kaller jeg de to sjåførene for idioter, fordi de fortjener det.
For ordens skyld; her er opprinnelsen til ordet idiot fra en etymologisk ordbok:
c.1300, "person so mentally deficient as to be incapable of ordinary reasoning," from O.Fr. idiote "uneducated or ignorant person," from L. idiota "ordinary person, layman," in L.L. "uneducated or ignorant person," from Gk. idiotes "layman, person lacking professional skill," lit. "private person," used patronizingly for "ignorant person," from idios "one's own".
Skoleveiene er allerede livsfarlig, på grunn av den elendige brøytingen (manglende sådan). Barna sklir rundt midt i veien, fordi det er umulig å finne fortauet...de fleste steder.
Ved Mikalsen Bakeri på Tyholt er det smalt nå. Dype spor, hull og hauger gjør deg sjøsyk hvis du ferdes der i bil. På de ene siden av Sigurd Slembes vei der, rett ved baker'n, er det faktisk noe som kan minne om fortau, eller en flat stripe tettpakket snø og is til å gå på.
Men ikke i dag. To sjåfører av hver sin enorme kassebil (Transit) synes det er lurt å parkere der, slik at de kliner seg inntil hekken, dekker fortauet og en drøy tredel av det som er igjen av farbar vei forbi baker Mikalsen. (JA jeg har tatt bilde..ca 08.00, ..hvis noen skulle bestride påstanden, men publiserer ikke bilde med nummerskilt..)
De to bilene hadde påskriften:
1) Stenkløv malerservice
2) ISS
Det får holde... de vet nok selv hvem de er..
Jeg vet ikke hvor mange paragrafer i vegtrafikkloven disse bryter ved å parkere slik, men det skulle være unødvendig å ty til paragrafer for å vurdere konsekvensen av å forlate bilene der.
Så lurer jeg på; hvis det er sånn at disse firmaene har arbeidsoppgaver hos noen av beboerne innen for hekkene der...hvorfor ikke da kjøre inn i oppkjørselen? De er da både lange og brede?
Eller hvorfor ikke parkere litt sånn i utkanten av parkeringsplassen til Baker'n? Kanskje heller ikke helt lov, men mye mindre farlig for de myke små.
Så i dag kaller jeg de to sjåførene for idioter, fordi de fortjener det.
For ordens skyld; her er opprinnelsen til ordet idiot fra en etymologisk ordbok:
c.1300, "person so mentally deficient as to be incapable of ordinary reasoning," from O.Fr. idiote "uneducated or ignorant person," from L. idiota "ordinary person, layman," in L.L. "uneducated or ignorant person," from Gk. idiotes "layman, person lacking professional skill," lit. "private person," used patronizingly for "ignorant person," from idios "one's own".
tirsdag 3. mars 2009
Medisiner testes ikke på rett folkegruppe
Har du prøvd å skru inn en vanlig skrue i en gipsvegg?
Eller fylle diesel på en bensinbil?
Byttet ut solfaktoren med sololje?
Smurt med klister på en kald påskedag?
Alle vet at det går galt, men ingen tenker på et det er slik det foregår i legemidlenes verden.
Hva var det egentlig i den pillen du spiste?
Hvordan virker den på deg?
Det testes stadig oftere i fattige land.
Det er mange etiske betenkeligheter ved dette.
Det skumleste er likevel at medisiner ikke testes med tanke på folkegruppe, og da mener jeg ikke religiøs folkegruppe, men biologisk.
Vi er forskjellige, og det vi spiser får ulik behandling i ulike kropper.
Kommer du fra Asia (sånn rent biologisk) for eksempel, er det ganske sannsynlig at du etter dine første leveår ikke kan drikke melk uten å bli dårlig (rundt tre firedeler av asiater har laktose intoleranse). Da mangler nemlig magen din det enzymet som bryter ned laktose.
Medisiner skal også brytes ned og omsettes i kroppen, og det er lite nyttig å la asiater teste medisiner som kaukasiere (hvite vestlige) skal spise, eller omvendt. Det gir rett og slett en feilkilde i kvalitetstestingen. Det beste er selvsagt å teste medisinene på alle de folkegruppene som skal bruke dem, og kanskje også huske å inkludere kvinner som en egen kategori. Det er også lite testing av hvordan medisiner virker på barn.
Noen vil kanskje tro at medisiner som testes av for eksempel afrikanere også vil gjøre medisiner for fattige lettere tilgjengelig? Bedre egnet for dem? Sånn er det ikke. Det er ikke akkurat malariammedisiner som testes..
For de fleste medisinene vil ikke dette være et problem, men vi vet jo ikke hvilke før vi har testet dem...
Dette er snakk om ren utnyttelse av manglende (praktisk oppfølging av) regelverk for etisk standard for legemiddelindustrien i fattige land. Samtidig er det en svekkelse av kvalitetssikringen på medisiner i verden.
Er kanskje Snåsamannen bedre dokumentert med tanke på effekt, enn mange andre medisiner?
Eller fylle diesel på en bensinbil?
Byttet ut solfaktoren med sololje?
Smurt med klister på en kald påskedag?
Alle vet at det går galt, men ingen tenker på et det er slik det foregår i legemidlenes verden.
Hva var det egentlig i den pillen du spiste?
Hvordan virker den på deg?
Det testes stadig oftere i fattige land.
Det er mange etiske betenkeligheter ved dette.
Det skumleste er likevel at medisiner ikke testes med tanke på folkegruppe, og da mener jeg ikke religiøs folkegruppe, men biologisk.
Vi er forskjellige, og det vi spiser får ulik behandling i ulike kropper.
Kommer du fra Asia (sånn rent biologisk) for eksempel, er det ganske sannsynlig at du etter dine første leveår ikke kan drikke melk uten å bli dårlig (rundt tre firedeler av asiater har laktose intoleranse). Da mangler nemlig magen din det enzymet som bryter ned laktose.
Medisiner skal også brytes ned og omsettes i kroppen, og det er lite nyttig å la asiater teste medisiner som kaukasiere (hvite vestlige) skal spise, eller omvendt. Det gir rett og slett en feilkilde i kvalitetstestingen. Det beste er selvsagt å teste medisinene på alle de folkegruppene som skal bruke dem, og kanskje også huske å inkludere kvinner som en egen kategori. Det er også lite testing av hvordan medisiner virker på barn.
Noen vil kanskje tro at medisiner som testes av for eksempel afrikanere også vil gjøre medisiner for fattige lettere tilgjengelig? Bedre egnet for dem? Sånn er det ikke. Det er ikke akkurat malariammedisiner som testes..
For de fleste medisinene vil ikke dette være et problem, men vi vet jo ikke hvilke før vi har testet dem...
Dette er snakk om ren utnyttelse av manglende (praktisk oppfølging av) regelverk for etisk standard for legemiddelindustrien i fattige land. Samtidig er det en svekkelse av kvalitetssikringen på medisiner i verden.
Er kanskje Snåsamannen bedre dokumentert med tanke på effekt, enn mange andre medisiner?
søndag 1. mars 2009
..- Jentene kan jo bare åpne BH'en..
Hva tror den neste generasjonens kvinner om kvinnedagen?
I en uvitenskapelig undersøkelse spurte jeg egen datter på 8 år om hun har hørt om kvinnedagen, hva vi feirer og hva som egentlig er den store forskjellen mellom menn og kvinner. Jeg prøvde å lure inn noen til dels ledende spørsmål...les selv:
Mor: Har du hørt om kvinnedagen?
Datter: Da feirer vi alle som er fullkomne kvinner...eller er det egentlig sånn at det er jentedagen? at vi feirer alle som er jenter?...- hvorfor er det egentlig ingen mannedag?
- Vi har alle de andre, sier pappa'n.
Datter: ...neeei, hva med bursdagene da, de er jo også våre!
Mor: Hva tror du vi feirer?
Datter: at kvinner fikk sin rett, at de fikk rett til mye mer den dagen. at kvinner fik mer rett til å gjøre ting, tipper jeg.
Mor: hva da?
Datter: å få bestemme mere. hmmm. får sitte i mere møter, og de får gi mere sin mening enn før.
Mor: kan det være flere ting?
Datter:?
Mor: Hvordan var det før da?
Datter: Da fikk ikke jenter være med i så masse møter, som for eksempel å bestemme loven og sånt.
Mor: Har du flere eksempel?
Datter: nei.
Mor: Hva med penger, lønninger og sånt, var det noen forskjell på det?
Datter: jenter fikk mindre roller i skuespill og sånt før.
Mor: har du hørt om likelønn?
Datter: nei
Mor: Hva tror du det betyr?
Datter: Jeg tror det betyr at jenter og gutter får like mye lønn, men før så tror jeg at gutter fikk mere lønn enn jentene.
Mor: tjener de like mye nå?
Datter: Tror det
Mor: ...og når jeg forteller deg at det ikke er sånn? at jenter tjener bare 85 kroner når mannen tjener 100?
Datter: de er veldig urettferdig!
Mor: ...javel?
Datter: fordi at jenter og gutter er like mye verd.
Mor: Er det noen ting som er typisk at gutter er bedre til enn jenter?
Datter: hmmmmmmmmmmmmmmm lego og krigsting, ....hmmmmmmmmm, ikke noe mer
Mor: er det noe jenter er bedre til enn gutter?
Datter: Å leke feer og prinsesser, ikke noe mer.
Mor: Hva med jobber, er det noen som er jente eller guttejobber?
Datter: NO, ingenting.
Mor: Hva tror du at du vil bli?
Datter: journalist, skredder, det er det eneste.
Mor: Visste du forresten at mannen sin hjerne er større en kvinnens?
Datter: nei det visste jeg ikke noe om.
Mor: Tror du det betyr at mannen er smartere?
Datter: nei.
Mor: Er jenter smarter enn gutter?
Datter: Nei de er like smarte.
Mor: Er gutter sterkere enn jenter?
Datter: ... spørs hvor mye de har trent...
Mor: Hva med din klasse?
Datter: guttene er ikke sterkere enn jentene, men guttene tror de er det.
Mor: ...er det andre forskjeller?
Datter: guttene er veldig opptatt av lego, det er ikke alle jentene...
Mor: ...og de er opptatt av?
Datter: Jeg er opptatt av mote.
Mor: Tror du menn eller kvinner er best som forskere?
Datter: kvinner og menn er like bra tror jeg.
Mor: hvem er best til å passe babyer da?
Datter: kvinner, for de har pupper
Mor: Hva har pupper med babypassing å gjøre?
Datter: Jentene kan jo bare åpne BH'en mens guttene må blande melk i flaske.
Mor: og ellers er de like gode?
Datter: mm.
Mor: hva synes du om å ha en kvinnedag da?
Datter: bra. fordi jeg tror vi feirer at jenter får like mye lønn og like gode roller i skuespill for eksempel, som gutter.
Mor: Skal du feire 8.mars?
Datter: hvis mamma og pappa skal.
...og det skal mamman og pappan...har mamman bestemt
:)
I en uvitenskapelig undersøkelse spurte jeg egen datter på 8 år om hun har hørt om kvinnedagen, hva vi feirer og hva som egentlig er den store forskjellen mellom menn og kvinner. Jeg prøvde å lure inn noen til dels ledende spørsmål...les selv:
Mor: Har du hørt om kvinnedagen?
Datter: Da feirer vi alle som er fullkomne kvinner...eller er det egentlig sånn at det er jentedagen? at vi feirer alle som er jenter?...- hvorfor er det egentlig ingen mannedag?
- Vi har alle de andre, sier pappa'n.
Datter: ...neeei, hva med bursdagene da, de er jo også våre!
Mor: Hva tror du vi feirer?
Datter: at kvinner fikk sin rett, at de fikk rett til mye mer den dagen. at kvinner fik mer rett til å gjøre ting, tipper jeg.
Mor: hva da?
Datter: å få bestemme mere. hmmm. får sitte i mere møter, og de får gi mere sin mening enn før.
Mor: kan det være flere ting?
Datter:?
Mor: Hvordan var det før da?
Datter: Da fikk ikke jenter være med i så masse møter, som for eksempel å bestemme loven og sånt.
Mor: Har du flere eksempel?
Datter: nei.
Mor: Hva med penger, lønninger og sånt, var det noen forskjell på det?
Datter: jenter fikk mindre roller i skuespill og sånt før.
Mor: har du hørt om likelønn?
Datter: nei
Mor: Hva tror du det betyr?
Datter: Jeg tror det betyr at jenter og gutter får like mye lønn, men før så tror jeg at gutter fikk mere lønn enn jentene.
Mor: tjener de like mye nå?
Datter: Tror det
Mor: ...og når jeg forteller deg at det ikke er sånn? at jenter tjener bare 85 kroner når mannen tjener 100?
Datter: de er veldig urettferdig!
Mor: ...javel?
Datter: fordi at jenter og gutter er like mye verd.
Mor: Er det noen ting som er typisk at gutter er bedre til enn jenter?
Datter: hmmmmmmmmmmmmmmm lego og krigsting, ....hmmmmmmmmm, ikke noe mer
Mor: er det noe jenter er bedre til enn gutter?
Datter: Å leke feer og prinsesser, ikke noe mer.
Mor: Hva med jobber, er det noen som er jente eller guttejobber?
Datter: NO, ingenting.
Mor: Hva tror du at du vil bli?
Datter: journalist, skredder, det er det eneste.
Mor: Visste du forresten at mannen sin hjerne er større en kvinnens?
Datter: nei det visste jeg ikke noe om.
Mor: Tror du det betyr at mannen er smartere?
Datter: nei.
Mor: Er jenter smarter enn gutter?
Datter: Nei de er like smarte.
Mor: Er gutter sterkere enn jenter?
Datter: ... spørs hvor mye de har trent...
Mor: Hva med din klasse?
Datter: guttene er ikke sterkere enn jentene, men guttene tror de er det.
Mor: ...er det andre forskjeller?
Datter: guttene er veldig opptatt av lego, det er ikke alle jentene...
Mor: ...og de er opptatt av?
Datter: Jeg er opptatt av mote.
Mor: Tror du menn eller kvinner er best som forskere?
Datter: kvinner og menn er like bra tror jeg.
Mor: hvem er best til å passe babyer da?
Datter: kvinner, for de har pupper
Mor: Hva har pupper med babypassing å gjøre?
Datter: Jentene kan jo bare åpne BH'en mens guttene må blande melk i flaske.
Mor: og ellers er de like gode?
Datter: mm.
Mor: hva synes du om å ha en kvinnedag da?
Datter: bra. fordi jeg tror vi feirer at jenter får like mye lønn og like gode roller i skuespill for eksempel, som gutter.
Mor: Skal du feire 8.mars?
Datter: hvis mamma og pappa skal.
...og det skal mamman og pappan...har mamman bestemt
:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
