Inntil for noen måneder siden ville jeg brukt ord som 'elsker' og 'nyter' i samme setning som for eksempel 'marsipanbrød'. Nå har jeg riktignok kutta sterkt tilbake på forbruket av søte slikkerier, men lengselen kan nok komme.
Jeg vil gå så langt som å antyde at selve marsipanbrødet kan ha et tvetydig utseende som ikke bare minner om søtsaker av sorten som Nidar produserer. Det er ikke helt utenkelig å assosiere formen på et marsipanbrød med det mannlige lem, er det vel? Mulig jeg trekker det litt langt...men skulle jeg tenke overført betydning omkring dette lekre brødet, ja så kunne det hende tankene trakk i den retningen.
Og nå skal det ikke lenger selges i butikken. Det blir faktisk forbudt å selge marsipanpølser . Det er jo ikke akkurat sunt, det er så fett og søtt at det bare må stanses, og med tanke på de fete barna som ikke har godt av fristelsene ved kassa på butikken så kunne man kanskje forstå?
Men neida, det er ikke fordi det er usunt, eller at det plutselig viste seg å inneholde noe som enten er et slaggprodukt av oljeindustrien, slemme E-stoffer som egentlig er Lus, eller et resultat av barnearbeid.
Marsipanbrødet skal skjules for alles øyne av frykt for at det skal tenne røyklysten! Hadde det ikke vært sant så skulle jeg ledd meg skakk.
Den nye tobakksloven skal sørge for at alle tobakksvarer skal skjules i butikkene. Forbudet gjelder også imitasjoner av tobakksprodukter.
Narvesen på Byhaven i Trondheim er første gjeng ut. De skal skjule tobakken, mens sjokkisen forsvinner totalt.
Blyanter er satans sigaretter
Synes forøvrig blyanter og penner burde forbys før marsipanbrød, fullstendig fjernes fra skoler, eller i det minste skjules i bokhandelen, for tenk hva man kan risikere å tenke på.....det er rart noen ikke røyker så mange sigarettlignende verktøy vi har i skolen. Finnes det en korrelasjon mellom elever som skriver mye og røyking? Etter økt eksponering for sigarettformen mener jeg
..og hva med gulrøttene? Asparges? Stanselleri? Det vil bli en mager grønnsaksdisk fremover.Dagfinn Høybråten vil kanskje stille til valg på å kun tillate runde grønnsaker neste gang?
Og hva med snekkerne da? Tenk på alt verktøy som innehar den karakteristiske maskuline formen som noen assosierer mer med sigaretter enn jeg gjør...egentlig burde vi kanskje gjøre genetiske endringer av menneskeheten slik at vi ikke lenger hadde fingre...?
Så dumt er forslaget om å fjerne marsipanbrød fra butikkhyllene som et ledd i å begrense skadelige effekter av røyking.
onsdag 16. desember 2009
tirsdag 8. desember 2009
grønn julekalender får barna til å se rødt..
Skikkelig flink mor har vridd samtlige fire hjerneceller, og stjålet uhemmet fra grønn hverdags nettsider, for å sette sammen DEN OPTIMALE JULEKALENDEREN. Aktivitetstid med familien HVER dag frem til jul. Barn sier jo alltid i undersøkelser at det er mer tid med foreldrene de ønsker seg mest (note to self: sjekk disse forskningsrapportene grundig, må være juks), men når det kommer til stykket så er denne tiden med familien muligens noe av det mest irritasjonfremmende vi har skapt her hjemme. Sånn fugerer det:
Hver dag finner de små en lapp i nissens lille pose. Ikke en gullapp med håndskrft, neida, her har vi planlagt, skrevet pent og lettlest på pc'n og til og med fått med litt clip-art. Faktisk fantes det til og med en clip-art med 'lager pepperkakehus'.
Så langt har vi matet fugler, hatt juleverksted, bakt kokosmakroner, julebrød og pepperkakehus, lest julehistorier med kaker og kakao, og spilt spill.
Det burde jo egentlig kvalifisere til nominasjon i kategorien 'årets mest politisk korrekte foreldre', rett i nærheten av de som leverer barna fra sykkelvogn selv midtvinters.
Realiteten er noe mer i nærheten av å kvalifisere for gjentatte besøk av Supernanny.
Det begynner ved frokosten når 2åringen og 9åringen krangler om hvem som skal få åpne kalenderen. Burde jo ha forutsett dette, men trodde ærlig talt det skulle gå greit å la 2åringen hente papirlappen og la 9åringen lese, helt i tråd med hva de egner seg til. Men dengang ei. Gråt og tenners gnissel.
Så over til Linus i svingen-kalenderen, som riktignok bare har bilder, men likevel klarer å skape like stort sinne. 2åringen har muligens ikke helt fattet konseptet med 'en hver dag', og sjekke tallet først. Det har derimot 9åringen, og hun synes IKKE det er noe særlig når FEIL dag blir åpnet, særlig ikke når det åpnes flere dager i slengen før mamman rekker å gripe inn.
Noe av skaden er ordnet med teip.
Så har selvsagt 9åringen, som ellers går på byens mest politisk korrekte og ressurssterke skole, oppdaget at de andre barna i klassen IKKE har aktivitetskalender. De har sjokolade eller gaver, kanskje til og med begge deler. Ingen 'selvhogst av juletre' eller 'kanefart' i de kalendrene nei. Og det er visstnok urettferdig.
Så da er det etablert. Jeg kunne kommet unna julekalenderen med en pose Nidar, men neida, jeg MÅTTE utføre daglig masochistisk familiesamvær der lese- og spillkvelden avsluttes med 'mamma, hvis jeg er oppi senga før 9, får jeg lesing da?'
Nei tenk kjære lille venn, du FÅR faktisk ikke lesing da, for da skal mamma ha egoistisk egentid UTEN å være hyggelig mot noen som helst, vente et drøyt kvarter på at 2åringen skal prikke inn do-erfaring, si 'vær så snill å slippe mamma forbi' i hver eneste døråpning for så å vente i noen laaange sekunder på å bli sluppet gjennom. Jeg skal ikke smøre skiver, etterfylle pålegg når pølse er mer spennende enn brød, lage nok en kopp med kakao, eller rydde frem og tilbake malesaker, plastelina, perling, tegnesaker, hobbysaker eller dukker, legge ferdig alle puslespillene for å sikre at brikkene er på plass, eller sortere mummi-deler fra Kitty-deler.
Jeg skal syte i blogg.
Og så skal jeg lete frem lappen til morgendagens kalender som er 'Jul i Prøysenland' mens jeg tenker at jeg ville fått ca 12 år med Kalenderposer fra Nidar for billettprisen for morgendagens aktivitet. + tid til juleshopping og sånt.
Ungene bør f*** huske dette når de blir store og se tilbake på dette som 'barndommens deilige juleforberedelser'. Noen flere runder med syting og krangling nå, så blir 'selvhogst' glatt byttet ut med 'innkjøp av tre i plast'.
Hver dag finner de små en lapp i nissens lille pose. Ikke en gullapp med håndskrft, neida, her har vi planlagt, skrevet pent og lettlest på pc'n og til og med fått med litt clip-art. Faktisk fantes det til og med en clip-art med 'lager pepperkakehus'.
Så langt har vi matet fugler, hatt juleverksted, bakt kokosmakroner, julebrød og pepperkakehus, lest julehistorier med kaker og kakao, og spilt spill.
Det burde jo egentlig kvalifisere til nominasjon i kategorien 'årets mest politisk korrekte foreldre', rett i nærheten av de som leverer barna fra sykkelvogn selv midtvinters.
Realiteten er noe mer i nærheten av å kvalifisere for gjentatte besøk av Supernanny.
Det begynner ved frokosten når 2åringen og 9åringen krangler om hvem som skal få åpne kalenderen. Burde jo ha forutsett dette, men trodde ærlig talt det skulle gå greit å la 2åringen hente papirlappen og la 9åringen lese, helt i tråd med hva de egner seg til. Men dengang ei. Gråt og tenners gnissel.
Så over til Linus i svingen-kalenderen, som riktignok bare har bilder, men likevel klarer å skape like stort sinne. 2åringen har muligens ikke helt fattet konseptet med 'en hver dag', og sjekke tallet først. Det har derimot 9åringen, og hun synes IKKE det er noe særlig når FEIL dag blir åpnet, særlig ikke når det åpnes flere dager i slengen før mamman rekker å gripe inn.
Noe av skaden er ordnet med teip.
Så har selvsagt 9åringen, som ellers går på byens mest politisk korrekte og ressurssterke skole, oppdaget at de andre barna i klassen IKKE har aktivitetskalender. De har sjokolade eller gaver, kanskje til og med begge deler. Ingen 'selvhogst av juletre' eller 'kanefart' i de kalendrene nei. Og det er visstnok urettferdig.
Så da er det etablert. Jeg kunne kommet unna julekalenderen med en pose Nidar, men neida, jeg MÅTTE utføre daglig masochistisk familiesamvær der lese- og spillkvelden avsluttes med 'mamma, hvis jeg er oppi senga før 9, får jeg lesing da?'
Nei tenk kjære lille venn, du FÅR faktisk ikke lesing da, for da skal mamma ha egoistisk egentid UTEN å være hyggelig mot noen som helst, vente et drøyt kvarter på at 2åringen skal prikke inn do-erfaring, si 'vær så snill å slippe mamma forbi' i hver eneste døråpning for så å vente i noen laaange sekunder på å bli sluppet gjennom. Jeg skal ikke smøre skiver, etterfylle pålegg når pølse er mer spennende enn brød, lage nok en kopp med kakao, eller rydde frem og tilbake malesaker, plastelina, perling, tegnesaker, hobbysaker eller dukker, legge ferdig alle puslespillene for å sikre at brikkene er på plass, eller sortere mummi-deler fra Kitty-deler.
Jeg skal syte i blogg.
Og så skal jeg lete frem lappen til morgendagens kalender som er 'Jul i Prøysenland' mens jeg tenker at jeg ville fått ca 12 år med Kalenderposer fra Nidar for billettprisen for morgendagens aktivitet. + tid til juleshopping og sånt.
Ungene bør f*** huske dette når de blir store og se tilbake på dette som 'barndommens deilige juleforberedelser'. Noen flere runder med syting og krangling nå, så blir 'selvhogst' glatt byttet ut med 'innkjøp av tre i plast'.
mandag 7. desember 2009
Topp 10 blogger - 2009
Smiger kan få hvem som helst til å jobbe gratis.
Derfor måtte jeg jo ofre meg når denne kom:
Du er altså invitert fordi du representerer en blogg som er blant landets beste Ehem..
Jeg skal bare si hvilke ti blogger jeg synes er best, nominere til juryen i Tordenbloggen 2009. Det virket i utgangspunktet ganske enkelt, men nå som jeg faktisk skal rangere hele 10 blogger blant ufattelig mange, ja da blir jeg litt spak.
Bare tulla: jeg begynner med det jeg vil karakterisere som noen gode nykommere.
På en hyggelig 10 plass: Merethe Ranums 'Vett og uvett',
En menneskelig blanding av juss, politikk og bondevett som er iferd med å bli et knippe lesevennlige kommentarer. Stå på Merethe, en god begynnelse.
På en godkjent 9 plass: Politihistorier
Polititabber og hverdagsliv i skjønn lunefull forening.
Vi klemmer inn en forsker på 8 plass:
Martin Ystenes er mer enn gjennomsnittlig smart, og kanskje mer enn gjennomsnittlig opptatt av å påpeke feil. Han holder journalister på tå hev, og skulle de omgås lettvint med vitenskap (tja..en del annet også), så henges de ut i Sprøytvarsleren.
Så til moroseksjonen.
Det er noen jenter som klarer det gutter ikke kan. Gjøre to ting samtidig. Leve OG observere - for så å huske alt, og så dele det.
På en aldeles velfortjent 7 plass:
Makeløse Frøken makeløs.Avslappende om livet lissom..
En prinsesskrone verdig på 6 plass:
En helt ubrukelig blogg er en jentegreie som redefinerer begrepet 'stream of consciousness' og drysser glitter over det i samme slengen. Språkrådet og andre norsklærere river seg vel i håret i møte med denne fremtidige forfatterinnen. Bare vent. Ekstremnarcissisisme med bipolar grammatikk kommer nok innbundet etterhvert.
I øverste halvdel av lista finner vi de som kombinerer innsikt, sarkasme og tendenser til politisk avantgardisme. De kommenterer nyhetsbildet, og er en del av det: setter da sannelig også dagsorden en gang iblant. Og uten disse ville både landsmøter og sosiale medier kommet mye kortere her til lands.
For balansens skyld må jeg vel begynne litt forsiktig, med geografisk og politisk variasjon inn på femte, med tanke på Oslodominansen til pallplassene som kommer etterpå.
Fylkesblogger, unskyld, ordfører, Tore O('bama) Sandvik har etter sigende et sosialdemokratisk skråblikk fra Trøndelag. Han holder oss blå oppdatert på amerikansk lokalpolitikk og det norske sosialdemokratiets indre stridigheter. Den enkleste måten å late som man er oppdatert på rødgrønn 'fortreffelighet' i hjembyen er å gløtte innom Tore.
Så til pallen.
Delt bronse går til to som er så iherdige at de nærmest tvinger seg inn i leselista mi selv når jeg egentlig bare er ute etter blass underholdning. Hvem andre enn Knut Johannesen Vox populi og
Per Åge Pleym Christensen aka Liberaleren
Skinnende sølv til dama som alltid har vært gullbloggeren i dette land: Heidi Nordby Lunde... Hæ? ikke hørt om henne? Men Vampus kjenner alle...Hadde hun ikke skaffet seg kjæreste så hadde hun strålt på toppen av pallen, men nyforelskelse har nok latt bloggen støve ned en anelse. Likevel, mitt største forbilde i denne sfæren.
Den helt klart skarpeste blyanten er nok i hånden til Jan Arild Snoen.
I et land der begrepet kritisk blikk assosieres med venninners hevede øyenbryn hvis man velger feil kjole til nyttårsfesten, er Snoens blyant helt klart H4, hardt bly. Helt siden han rådga unge liberalere på jakt etter skikkelig litteratur tidlig på nittitallet, har denne mannen vært det nærmeste man kan komme en 'leder' for individualistisk orienterte tenkere i dette landet. Gull.
Del ut medaljene!
Derfor måtte jeg jo ofre meg når denne kom:
Du er altså invitert fordi du representerer en blogg som er blant landets beste Ehem..
Jeg skal bare si hvilke ti blogger jeg synes er best, nominere til juryen i Tordenbloggen 2009. Det virket i utgangspunktet ganske enkelt, men nå som jeg faktisk skal rangere hele 10 blogger blant ufattelig mange, ja da blir jeg litt spak.
Bare tulla: jeg begynner med det jeg vil karakterisere som noen gode nykommere.
På en hyggelig 10 plass: Merethe Ranums 'Vett og uvett',
En menneskelig blanding av juss, politikk og bondevett som er iferd med å bli et knippe lesevennlige kommentarer. Stå på Merethe, en god begynnelse.
På en godkjent 9 plass: Politihistorier
Polititabber og hverdagsliv i skjønn lunefull forening.
Vi klemmer inn en forsker på 8 plass:
Martin Ystenes er mer enn gjennomsnittlig smart, og kanskje mer enn gjennomsnittlig opptatt av å påpeke feil. Han holder journalister på tå hev, og skulle de omgås lettvint med vitenskap (tja..en del annet også), så henges de ut i Sprøytvarsleren.
Så til moroseksjonen.
Det er noen jenter som klarer det gutter ikke kan. Gjøre to ting samtidig. Leve OG observere - for så å huske alt, og så dele det.
På en aldeles velfortjent 7 plass:
Makeløse Frøken makeløs.Avslappende om livet lissom..
En prinsesskrone verdig på 6 plass:
En helt ubrukelig blogg er en jentegreie som redefinerer begrepet 'stream of consciousness' og drysser glitter over det i samme slengen. Språkrådet og andre norsklærere river seg vel i håret i møte med denne fremtidige forfatterinnen. Bare vent. Ekstremnarcissisisme med bipolar grammatikk kommer nok innbundet etterhvert.
I øverste halvdel av lista finner vi de som kombinerer innsikt, sarkasme og tendenser til politisk avantgardisme. De kommenterer nyhetsbildet, og er en del av det: setter da sannelig også dagsorden en gang iblant. Og uten disse ville både landsmøter og sosiale medier kommet mye kortere her til lands.
For balansens skyld må jeg vel begynne litt forsiktig, med geografisk og politisk variasjon inn på femte, med tanke på Oslodominansen til pallplassene som kommer etterpå.
Fylkesblogger, unskyld, ordfører, Tore O('bama) Sandvik har etter sigende et sosialdemokratisk skråblikk fra Trøndelag. Han holder oss blå oppdatert på amerikansk lokalpolitikk og det norske sosialdemokratiets indre stridigheter. Den enkleste måten å late som man er oppdatert på rødgrønn 'fortreffelighet' i hjembyen er å gløtte innom Tore.
Så til pallen.
Delt bronse går til to som er så iherdige at de nærmest tvinger seg inn i leselista mi selv når jeg egentlig bare er ute etter blass underholdning. Hvem andre enn Knut Johannesen Vox populi og
Per Åge Pleym Christensen aka Liberaleren
Skinnende sølv til dama som alltid har vært gullbloggeren i dette land: Heidi Nordby Lunde... Hæ? ikke hørt om henne? Men Vampus kjenner alle...Hadde hun ikke skaffet seg kjæreste så hadde hun strålt på toppen av pallen, men nyforelskelse har nok latt bloggen støve ned en anelse. Likevel, mitt største forbilde i denne sfæren.
Den helt klart skarpeste blyanten er nok i hånden til Jan Arild Snoen.
I et land der begrepet kritisk blikk assosieres med venninners hevede øyenbryn hvis man velger feil kjole til nyttårsfesten, er Snoens blyant helt klart H4, hardt bly. Helt siden han rådga unge liberalere på jakt etter skikkelig litteratur tidlig på nittitallet, har denne mannen vært det nærmeste man kan komme en 'leder' for individualistisk orienterte tenkere i dette landet. Gull.
Del ut medaljene!
fredag 13. november 2009
H1N1 og bivirkninger av vaksineavtalen
Bukken og havresekken?
Statens Legemiddelverk holder styr på bivirkninger av svineinfluensaen.
Blant annet kan vi lese dette på nettsidene deres:
I Norge har myndighetene oppfordret helsepersonell til ikke å melde kjente og lite alvorlige bivirkninger. Vi gjør oppmerksom på at en bivirkningsmelding ikke nødvendigvis betyr at det er en sammenheng mellom reaksjonene og vaksinen, men den som rapporterer mistenker at det kan være en sammenheng. Reaksjonen kan være en hendelse som tilfeldigvis faller sammen med vaksineringen(min uthevelse).
De bivirkningene som ER meldt inn kan du lese om i rapporten deres
Så tenker jeg;
staten registrerer bivirkningene av vaksinen de selv har kjøpt og anbefalt. De bestemmer selv hva de vil registrere og si har sammenheng med vaksineringen.
Staten har også sagt fra seg muligheten for å søke erstatning for feilvirkning av vaksinen slik at vaksineprodusenten går fri om noe skulle hende, og staten må betale eventuelle erstatningskrav som får medhold.
Hmmm...bukken og havresekken?
Statens Legemiddelverk holder styr på bivirkninger av svineinfluensaen.
Blant annet kan vi lese dette på nettsidene deres:
I Norge har myndighetene oppfordret helsepersonell til ikke å melde kjente og lite alvorlige bivirkninger. Vi gjør oppmerksom på at en bivirkningsmelding ikke nødvendigvis betyr at det er en sammenheng mellom reaksjonene og vaksinen, men den som rapporterer mistenker at det kan være en sammenheng. Reaksjonen kan være en hendelse som tilfeldigvis faller sammen med vaksineringen(min uthevelse).
De bivirkningene som ER meldt inn kan du lese om i rapporten deres
Så tenker jeg;
staten registrerer bivirkningene av vaksinen de selv har kjøpt og anbefalt. De bestemmer selv hva de vil registrere og si har sammenheng med vaksineringen.
Staten har også sagt fra seg muligheten for å søke erstatning for feilvirkning av vaksinen slik at vaksineprodusenten går fri om noe skulle hende, og staten må betale eventuelle erstatningskrav som får medhold.
Hmmm...bukken og havresekken?
Misbruk av politifolk?
Staten er en luring.
Dette er et eksempel på å interessant flytting av penger. Det er også en sak om å ikke verdsette erfaring og kompetanse.
De fleste vet at jeg er velsignet med en relativt hjemmeværende eks-politi. Politifolk kan jo slutte mens de enda er ungdommer, og motta pensjon lenge før de er synlig middelaldrende.
Mange av disse føler at de har flere gode år igjen i arbeidslivet, og kan ikke se for seg å sitte i en gyngestol på mange tiår enda.
En hel bøling av disse har begynt å jobbe på steder som f.eks Direktoratet for Naturforvaltning (DN). DN er et statlig foretak. I dag er den en 10-12 eks-politifolk som jobber der til en lønn som er å sammenligne med de sommerhjelpers inntekt, eller omtrent en gjennomsnittlig timelønn for en bussjåfør.
Så stiller jeg spørsmålet.
Når disse mottar pensjon fra staten, og så jobber for staten med en begrenset lønn, og etter toleransegrensen på 15 tusen (!) så avkortes pensjonen krone for krone. Er dette da misbruk av høyt kvalifisert arbeidskraft? De jobber jo faktisk gratis for staten etter de har tjent opptil toleransegrensen?
DN kan altså i ytterste konsekvens få utført et helt årsverk for 15 tusen? Resten er den gratisinnsatsen pensjonerte politifolk yter, på ren interesse for jobben. Staten er heldig som har så greie arbeidstagere..
Altså; istedet for statslønn får de pensjon som er 66% av politilønna eller deromkring. Så får de inntil 15.000 i tillegg som makslønn fra annen statslig virksomhet der de jobber etter pensjonsgrensa. Det er en fin måte å spare statlige lønnspenger på, for om de hadde byttet jobb istedet for å pensjonere seg...ja da ville lønna vært en annen.
Kanskje staten spekulerer i å ansette pensjonerte politifolk for å slippe unna med en middels pensjon i bytte mot kompetent arbeidskraft? For å være tydelig: hvis ikke politifolkene hadde gjort jobben med pensjon (+litt) som inntekt, ville noen andre måttet utføre den samme jobben, og staten måtte betale BÅDE politipensjon OG full lønn til en annen arbeidstager.
Så kan man si at politifolkene aldri burde sluttet mens de enda er i 50-årene, men det er en helt annen sak. Slik jeg ser det er det nåværende systemet misbruk av kompetanse og arbeidskraft. Klart politiet burde brukt noen år på gradvis nedtrapping til pensjon, kanskje til fylte 65?, og brukt årene på kompetanseoverføring til de yngre uniformerte; det ville vært å benytte seg av akkumulert erfaring på titalls år i samme yrke.
Politifolkene ser gjerne for seg å jobbe et år eller to etter de har sluttet i politiet. Ofte trives de godt og blir i kanskje ti år, slik en av de lokale avgåtte avdelingssjefene fra Trondheimspolitiet har gjort. Ti år i Direktoratet for Naturforvaltning. Med pensjon + litt i lønn. Lurer på hvor mye staten egentlig sparer på menneskers behov for nettverk, sosialt samkvem og noe å henge fingrene i, som ikke valgte å bytte jobb FØR de ble definert som pensjonist.
Dette er et eksempel på å interessant flytting av penger. Det er også en sak om å ikke verdsette erfaring og kompetanse.
De fleste vet at jeg er velsignet med en relativt hjemmeværende eks-politi. Politifolk kan jo slutte mens de enda er ungdommer, og motta pensjon lenge før de er synlig middelaldrende.
Mange av disse føler at de har flere gode år igjen i arbeidslivet, og kan ikke se for seg å sitte i en gyngestol på mange tiår enda.
En hel bøling av disse har begynt å jobbe på steder som f.eks Direktoratet for Naturforvaltning (DN). DN er et statlig foretak. I dag er den en 10-12 eks-politifolk som jobber der til en lønn som er å sammenligne med de sommerhjelpers inntekt, eller omtrent en gjennomsnittlig timelønn for en bussjåfør.
Så stiller jeg spørsmålet.
Når disse mottar pensjon fra staten, og så jobber for staten med en begrenset lønn, og etter toleransegrensen på 15 tusen (!) så avkortes pensjonen krone for krone. Er dette da misbruk av høyt kvalifisert arbeidskraft? De jobber jo faktisk gratis for staten etter de har tjent opptil toleransegrensen?
DN kan altså i ytterste konsekvens få utført et helt årsverk for 15 tusen? Resten er den gratisinnsatsen pensjonerte politifolk yter, på ren interesse for jobben. Staten er heldig som har så greie arbeidstagere..
Altså; istedet for statslønn får de pensjon som er 66% av politilønna eller deromkring. Så får de inntil 15.000 i tillegg som makslønn fra annen statslig virksomhet der de jobber etter pensjonsgrensa. Det er en fin måte å spare statlige lønnspenger på, for om de hadde byttet jobb istedet for å pensjonere seg...ja da ville lønna vært en annen.
Kanskje staten spekulerer i å ansette pensjonerte politifolk for å slippe unna med en middels pensjon i bytte mot kompetent arbeidskraft? For å være tydelig: hvis ikke politifolkene hadde gjort jobben med pensjon (+litt) som inntekt, ville noen andre måttet utføre den samme jobben, og staten måtte betale BÅDE politipensjon OG full lønn til en annen arbeidstager.
Så kan man si at politifolkene aldri burde sluttet mens de enda er i 50-årene, men det er en helt annen sak. Slik jeg ser det er det nåværende systemet misbruk av kompetanse og arbeidskraft. Klart politiet burde brukt noen år på gradvis nedtrapping til pensjon, kanskje til fylte 65?, og brukt årene på kompetanseoverføring til de yngre uniformerte; det ville vært å benytte seg av akkumulert erfaring på titalls år i samme yrke.
Politifolkene ser gjerne for seg å jobbe et år eller to etter de har sluttet i politiet. Ofte trives de godt og blir i kanskje ti år, slik en av de lokale avgåtte avdelingssjefene fra Trondheimspolitiet har gjort. Ti år i Direktoratet for Naturforvaltning. Med pensjon + litt i lønn. Lurer på hvor mye staten egentlig sparer på menneskers behov for nettverk, sosialt samkvem og noe å henge fingrene i, som ikke valgte å bytte jobb FØR de ble definert som pensjonist.
mandag 9. november 2009
historiebøker i produksjon
I kveld faller muren igjen.
For 20 år siden var jeg en vanlig gymnaselev som sammen med alle de andre i kullet mitt gikk og ventet på at årets samfunnsfag og historiebøker skulle komme ut av trykken.
Stadige forsinkelser og nye forklaringer om oppdateringer gjorde at høsten 89 forløp uten de nye bøkene. Det skjedde så mye i verden, glasnost og sånt. Vi var så unge, og eneste innsikt i østblokken var 'østtyske metoder' i tyskundervisningen, og andre mytiske fortellinger. Men klimaet var i forandring.
Vi diskuterte om Jeltsin noen gang ville utkonkurrere Gorbatsjov. Vi var på klassetur til Island og så symbolske rester etter toppmøtet mellom Reagan og Gorbie. Vi hørte Gorky Park, og merket at kald krig kunne ta slutt.
Så skjedde det. Muren. Sånn helt i hippieånd, fredelig og jublende. De tøffeste blant oss reiste ned for å føle på stemningen og rive sin bit av muren, vi andre elsket Pink Floyds markering.
Noen uker senere kom bøkene, med bilder av murens fall og den første versjonen av historien. Jeg angrer meg for at jeg solgte dem et år senere.
I kveld skal stemningen gjenoppleves, med tykk klump i halsen.
For 20 år siden var jeg en vanlig gymnaselev som sammen med alle de andre i kullet mitt gikk og ventet på at årets samfunnsfag og historiebøker skulle komme ut av trykken.
Stadige forsinkelser og nye forklaringer om oppdateringer gjorde at høsten 89 forløp uten de nye bøkene. Det skjedde så mye i verden, glasnost og sånt. Vi var så unge, og eneste innsikt i østblokken var 'østtyske metoder' i tyskundervisningen, og andre mytiske fortellinger. Men klimaet var i forandring.
Vi diskuterte om Jeltsin noen gang ville utkonkurrere Gorbatsjov. Vi var på klassetur til Island og så symbolske rester etter toppmøtet mellom Reagan og Gorbie. Vi hørte Gorky Park, og merket at kald krig kunne ta slutt.
Så skjedde det. Muren. Sånn helt i hippieånd, fredelig og jublende. De tøffeste blant oss reiste ned for å føle på stemningen og rive sin bit av muren, vi andre elsket Pink Floyds markering.
Noen uker senere kom bøkene, med bilder av murens fall og den første versjonen av historien. Jeg angrer meg for at jeg solgte dem et år senere.
I kveld skal stemningen gjenoppleves, med tykk klump i halsen.
den STORE middagskrangelen (og er egentlig innmat spiselig?)
Nå er mannen så mett at han sliter med å reise seg. Det skyldes i hovedsak at han spiste opp maten for oss andre tre.
Hans takk-for-maten-tale var som følger;
Dere er så vanskelige å lage mat til, ikke liker dere lungemos, og ikke spiser dere blodpølse. Vanlig NORSK tradisjonskost, skulle tro det var bra nok for de fleste.
HaH! svarer jeg, er sikker på at om jeg skriver en blogg om dette så vil jeg få medhold i at innmat ikke er mat.
Nå har vi fått beskjed om å trylle frem en matrise med oversikt over fy-mat og ja-mat, for å gjøre jobben enklere, men fortsatt kommer det en og annen lavmælt kommentar om utakknemlighet.
'Hva skal vi ha til middag?' er antagelig den største kilden til frustrasjon og uenighet i vår familie, og muligens hos noen andre også?
Vi har et utradisjonelt familiemønster, slik at jeg ikke kan holde en diktatorisk hånd over kokkeleringen. Det er mannen som lager middag de aller fleste hverdager., mens jeg sveiver sleiva i helgene.
Som alltid er jeg rundhåndet med ros når mannen har prøvd noe utenom det vanlige. Har hørt at det skal være lurt. Dagens kreative innspill var dette;
Kokte poteter og gulrøtter
Stekte potetballer
Duppe (mannes variant...kokt fløte med en hel del prim i)
Stekte Findus Fylte rødspetter
Bacon
Retten har ikke noe navn, og er riktignok ikke innmat, men dette var ikke enkelt å få ned, for noen av oss jentene...Jeg vurderte å tyne 9-åringen med krigsfortellinger om sild, men innså at jeg ikke ville klare å være noe forbilde.
Vil gjerne ha tips til hvordan løser man sånne matkrangler konstruktivt.
Og ikke kom trekkende med Fjordland, vi har sikkert æres-aksjer hos dem allerede.
5-ukesplaner funker heller ikke. Planlegging i tysk ånd er sikkert lurt, men ikke gjennomførbart for denne lett tidsklemte gjengen.
Så spør jeg til slutt:
Har jeg mistet alle røtter når jeg tar avstand til innmat? Er det på tide å ta steget inn i den moderne tidsalderen å si at nok er nok, innmat er ikke mat? Eller burde vi bite i oss smaksløkene og innse at hele dyret skal spises, av miljøhensyn?
Og hva er GOD (norsk tradisjons)mat, som kan lages på under en halvtime?
Hans takk-for-maten-tale var som følger;
Dere er så vanskelige å lage mat til, ikke liker dere lungemos, og ikke spiser dere blodpølse. Vanlig NORSK tradisjonskost, skulle tro det var bra nok for de fleste.
HaH! svarer jeg, er sikker på at om jeg skriver en blogg om dette så vil jeg få medhold i at innmat ikke er mat.
Nå har vi fått beskjed om å trylle frem en matrise med oversikt over fy-mat og ja-mat, for å gjøre jobben enklere, men fortsatt kommer det en og annen lavmælt kommentar om utakknemlighet.
'Hva skal vi ha til middag?' er antagelig den største kilden til frustrasjon og uenighet i vår familie, og muligens hos noen andre også?
Vi har et utradisjonelt familiemønster, slik at jeg ikke kan holde en diktatorisk hånd over kokkeleringen. Det er mannen som lager middag de aller fleste hverdager., mens jeg sveiver sleiva i helgene.
Som alltid er jeg rundhåndet med ros når mannen har prøvd noe utenom det vanlige. Har hørt at det skal være lurt. Dagens kreative innspill var dette;
Kokte poteter og gulrøtter
Stekte potetballer
Duppe (mannes variant...kokt fløte med en hel del prim i)
Stekte Findus Fylte rødspetter
Bacon
Retten har ikke noe navn, og er riktignok ikke innmat, men dette var ikke enkelt å få ned, for noen av oss jentene...Jeg vurderte å tyne 9-åringen med krigsfortellinger om sild, men innså at jeg ikke ville klare å være noe forbilde.
Vil gjerne ha tips til hvordan løser man sånne matkrangler konstruktivt.
Og ikke kom trekkende med Fjordland, vi har sikkert æres-aksjer hos dem allerede.
5-ukesplaner funker heller ikke. Planlegging i tysk ånd er sikkert lurt, men ikke gjennomførbart for denne lett tidsklemte gjengen.
Så spør jeg til slutt:
Har jeg mistet alle røtter når jeg tar avstand til innmat? Er det på tide å ta steget inn i den moderne tidsalderen å si at nok er nok, innmat er ikke mat? Eller burde vi bite i oss smaksløkene og innse at hele dyret skal spises, av miljøhensyn?
Og hva er GOD (norsk tradisjons)mat, som kan lages på under en halvtime?
søndag 8. november 2009
En paranoid idé
Hmm. Jeg var ikke SÅ bekymret for datalagringsdirektivet at jeg klamret meg til tastaturet for å kjempe mot forlenget lagring av datatrafikkinformasjon. Med Høyre på vippen, splittet av personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse, burde jeg tatt stilling for lengst. Og har vel tenkt hardt på de stakkars barna som er ofre for pedofile, og hva andre organiserte bad guys kunne finne på.
Les hva Vampus skriver i sitt brev til Høyre
Les også hva juristen Merethe Baustad Ranum skriver i sin bloggdebut
Jeg så liksom ikke for meg at uskyldige skulle lide for dette, eller at vårt nokså milde regime skulle finne på å sette meg i en skummel bås.
Men så leser jeg i Aftenposten; FBI skal få mer norsk terrorinfo .
Og da (jammen på tide vil noen si..) kobler jeg plutselig sammen alt jeg har lest og sett av historier om gamle ML-mapper, uskyldig sinnsyke-diagnoser, og en rekke andre tilfeller av Kafkanske prosesser og Catch 22 scenarier.
Plutselig kan jeg se for meg dette;
Hva om, ...jeg har en jobb der jeg blant annet svarer på en rekke henvendelser fra personer som ønsker å studere eller forske på NTNU. Generelle svar, sånn om hvem som forsker på hva, hvordan man kan bli PhD osv. En betydelig andel av henvendelsene er faktisk fra Iran. Noen av disse ønsker til og med å forske på både kjemiske prosesser og satelittnavigasjon.
Hva skjer så. OM noen år, hvis en av disse skulle havne her i landet, og vise seg å være av den slemme sorten.
Da får FBI vite at den første (kanskje) personen denne hadde kontakt med i Norge var MEG! Og siden datalagringsdirektivet medfører a det kun er datatrafikken som lagres, og ikke innholdet i korrespondansen, så er jeg fanget. Da havner jeg sikkert på den amerikanske lista over terrormistenkte og deres medhjelpere, helt sikkert.
Og da ryker visum for all fremtid... for ikke å si alt hva som skulle skje dersom jeg skulle finne på å sette mine ben på en flyplass.
Er dette en paranoid idé? For en del år siden møtte jeg Peder Martin Lysestøl, en av de som har slitt litt med Mappa si... Han var neppe en vesentlig trussel mot vår vestlige levestil, men hadde litt andre oppfatninger om hvordan samfunnet bør organiseres.
Nå tenker jeg om meg selv; akademiker, som gir uttrykk for andre tanker om samfunnsorganisering enn rådende gjennomsnitt, kontakt med Iranere (for ordens skyld; også resten av verden), ...hvor langt er da spranget før man blir registrert som interessant?
Om ikke av lokale PST, så av FBI?
Det er ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet vil medføre at organisert kriminalitet vil knekkes lettere.
Jeg kan ikke bedømme hvor mye lettere det blir å redde et barn. Men jeg kan gjette at de virkelig velorganiserte kriminelle vil være i stand til å skjule seg for politiet også etter innføring av datalagringsdirektivet. De er jo allerede kjent for sin kreative og utstrakte bruk av stjålne/engangs-mobiler med kontantkort og andre verktøy som ikke så lett lar seg spore til person. Og da skulle vi ende med et samfunn der de nokså snille blir grundig registrert, mens de skikkelig slemme fortsetter der de slapp.
De eneste som kan ha skikkelig nytte av den samlede økede datamengden må vel være teleselskapene som kan få bedre oversikt over linjebruk/telefoni, og derigjennom kan planlegge prisingen/faktureringen og konkurransen bedre.
Man kan neppe få det beste fra begge sider, overvåkning av de slemme OG personvernhensyn ivaretatt samtidig.
Jeg tror jeg ender på et paranoid nei til datalagringsdirektivet.
Les hva Vampus skriver i sitt brev til Høyre
Les også hva juristen Merethe Baustad Ranum skriver i sin bloggdebut
Jeg så liksom ikke for meg at uskyldige skulle lide for dette, eller at vårt nokså milde regime skulle finne på å sette meg i en skummel bås.
Men så leser jeg i Aftenposten; FBI skal få mer norsk terrorinfo .
Og da (jammen på tide vil noen si..) kobler jeg plutselig sammen alt jeg har lest og sett av historier om gamle ML-mapper, uskyldig sinnsyke-diagnoser, og en rekke andre tilfeller av Kafkanske prosesser og Catch 22 scenarier.
Plutselig kan jeg se for meg dette;
Hva om, ...jeg har en jobb der jeg blant annet svarer på en rekke henvendelser fra personer som ønsker å studere eller forske på NTNU. Generelle svar, sånn om hvem som forsker på hva, hvordan man kan bli PhD osv. En betydelig andel av henvendelsene er faktisk fra Iran. Noen av disse ønsker til og med å forske på både kjemiske prosesser og satelittnavigasjon.
Hva skjer så. OM noen år, hvis en av disse skulle havne her i landet, og vise seg å være av den slemme sorten.
Da får FBI vite at den første (kanskje) personen denne hadde kontakt med i Norge var MEG! Og siden datalagringsdirektivet medfører a det kun er datatrafikken som lagres, og ikke innholdet i korrespondansen, så er jeg fanget. Da havner jeg sikkert på den amerikanske lista over terrormistenkte og deres medhjelpere, helt sikkert.
Og da ryker visum for all fremtid... for ikke å si alt hva som skulle skje dersom jeg skulle finne på å sette mine ben på en flyplass.
Er dette en paranoid idé? For en del år siden møtte jeg Peder Martin Lysestøl, en av de som har slitt litt med Mappa si... Han var neppe en vesentlig trussel mot vår vestlige levestil, men hadde litt andre oppfatninger om hvordan samfunnet bør organiseres.
Nå tenker jeg om meg selv; akademiker, som gir uttrykk for andre tanker om samfunnsorganisering enn rådende gjennomsnitt, kontakt med Iranere (for ordens skyld; også resten av verden), ...hvor langt er da spranget før man blir registrert som interessant?
Om ikke av lokale PST, så av FBI?
Det er ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet vil medføre at organisert kriminalitet vil knekkes lettere.
Jeg kan ikke bedømme hvor mye lettere det blir å redde et barn. Men jeg kan gjette at de virkelig velorganiserte kriminelle vil være i stand til å skjule seg for politiet også etter innføring av datalagringsdirektivet. De er jo allerede kjent for sin kreative og utstrakte bruk av stjålne/engangs-mobiler med kontantkort og andre verktøy som ikke så lett lar seg spore til person. Og da skulle vi ende med et samfunn der de nokså snille blir grundig registrert, mens de skikkelig slemme fortsetter der de slapp.
De eneste som kan ha skikkelig nytte av den samlede økede datamengden må vel være teleselskapene som kan få bedre oversikt over linjebruk/telefoni, og derigjennom kan planlegge prisingen/faktureringen og konkurransen bedre.
Man kan neppe få det beste fra begge sider, overvåkning av de slemme OG personvernhensyn ivaretatt samtidig.
Jeg tror jeg ender på et paranoid nei til datalagringsdirektivet.
fredag 30. oktober 2009
Tigging i skoleregi 2
Igjen!
Etter å ha veltet min vrede over Tigging i skoleregi i Juni, så trodde jeg det ville ta et år før vi skulle gi skolepenger igjen.
Nå er det omdiskuterte CARE som skal få skumme svetten av skolebarna som skal betale for å få jogge på slutten av skoledagen kommende mandag.
Om noen ønsker å støtte CARE så greit for meg. Om jeg gjør det eller ikke så er det en privatsak (valgte PLAN sin jentekampanje i år, og fyller Frelsesarmeens gryter før jul...jeg er ikke hjerteløs...men burde vært prinsippfast nok til å drite i å fortelle dette).
Jeg skjønner ikke hvorfor barna skal få beskjed via ukeplanen om at de SKAL betale startkontingent på kr 10 eller mer for å jogge en runde, men ikke får vite hva pengene faktisk skal brukes til (ikke tema i undervisning, eller forklart for foreldre).
Og det værste er at barnet blir mobbet for å ha 'feig pappa som ikke vil betale', og får høre at hun 'ikke bryr seg om barna i Afrika' og at hun' burde betale selv med egne penger'. Riktignok fra medelever, men med grunnlag i skolens tiggekampanje.
Trodde ikke vi hadde skolepenger i offentlig skole, og mener at veldedighet ut over det jeg betaler i skatt faktisk skal være mitt valg.
Etter å ha veltet min vrede over Tigging i skoleregi i Juni, så trodde jeg det ville ta et år før vi skulle gi skolepenger igjen.
Nå er det omdiskuterte CARE som skal få skumme svetten av skolebarna som skal betale for å få jogge på slutten av skoledagen kommende mandag.
Om noen ønsker å støtte CARE så greit for meg. Om jeg gjør det eller ikke så er det en privatsak (valgte PLAN sin jentekampanje i år, og fyller Frelsesarmeens gryter før jul...jeg er ikke hjerteløs...men burde vært prinsippfast nok til å drite i å fortelle dette).
Jeg skjønner ikke hvorfor barna skal få beskjed via ukeplanen om at de SKAL betale startkontingent på kr 10 eller mer for å jogge en runde, men ikke får vite hva pengene faktisk skal brukes til (ikke tema i undervisning, eller forklart for foreldre).
Og det værste er at barnet blir mobbet for å ha 'feig pappa som ikke vil betale', og får høre at hun 'ikke bryr seg om barna i Afrika' og at hun' burde betale selv med egne penger'. Riktignok fra medelever, men med grunnlag i skolens tiggekampanje.
Trodde ikke vi hadde skolepenger i offentlig skole, og mener at veldedighet ut over det jeg betaler i skatt faktisk skal være mitt valg.
torsdag 29. oktober 2009
Skolebarn uten personvern?
Det lusker et udyr bak ethvert hjørne. Mange tror nok jeg tenker slik, når jeg nå går til angrep på barneskolenes informasjonshåndtering.
For hva er det vi åpner for når en mengde informasjon om våre barn ligger åpent tilgjengelig for enhver, uten av vi som foreldre har gitt vårt samtykke til dette.
La meg komme med noen eksempler;
Ukeplan
På elevenes ukeplaner står det litt av hvert. Hva de skal gjøre på skolen og lekser. I tillegg står det om bursdager, vikarer, turer og diverse annen informasjon som ofte handler om å angi tid og sted for hendelser.
Ukeplaner er det vel strengt tatt ingen andre enn lærerne, elevene og foreldrene som har noen interesse av, eller behov for å se.
Så hvorfor må skolene da legge disse ukeplanene ut på den offentlig tilgjengelige delen av sine nettsider? Det har da fungert utmerket at barna har fått med seg ukeplaner hjem, og at de som har rotet dem vekk kan finne dem igjen ved å logge seg på fronter, skolenes intranett.
Elektronisk innhenting av følsom informasjon
Naturfagleksa til barnet mitt i dag omfatter blant annet å fortelle om hvilke barnesykdommer hun har hatt, og å fortelle om hvordan det var å ta vaksine en gang. I tillegg til å fortelle om noe de kunne som treåring, som spedbarn og annet.
Denne leksa skal gjøres 'på data', og leveres i fronter, altså elektronisk. Nå er kanskje ikke barnesykdommene spesielt sensitive, men det er likevel snakk om helseopplysninger om barna. I tillegg vil jo det som levere elektronisk antagelig lagres elektronisk, om enn for en liten stund. Da omfattes det av Helseregisterloven skulle jeg tro.
Nå er disse to eksemplene kanskje egnet til å trekke på smilebåndet av, for det er vel jeg som er hysterisk forelder?
Eller er det mulig å tenke seg at det på en skole med noen hundre elever kan oppstå situasjoner der mor og stefar skilles, og følelser blir et problem? Kan det være at informasjon om at klassen har vikar og skal på tur er beleilig for en eventuell gisselsituasjon?
Jeg er nok ekstra hysterisk, men hevder min rett til å være hønemor all den tid jeg ikke er tilstede hos barna hver time av døgnet og har overlatt ansvaret til skole og barnehage mange timer hver dag.
Det er også interessant at mange twitter-voksne diskuterer frem og tilbake diverse direktiver som omhandler og kanskje griper inn i personvern, mens ingen nevner skolebarnas utsatte situasjon.
Jeg trenger å vite at jeg kan ha tillit til at de systemene som finnes for informasjonshåndtering er oppdatert og i tråd med mulighetene for misbruk gjennom moderne digitale verktøy.
Jeg savner rett og slett å få et dokument som sier noe om hva skolen og lærerne kan be om av informasjon, og hva den kan offentliggjøre. Kan jeg få det?
For hva er det vi åpner for når en mengde informasjon om våre barn ligger åpent tilgjengelig for enhver, uten av vi som foreldre har gitt vårt samtykke til dette.
La meg komme med noen eksempler;
Ukeplan
På elevenes ukeplaner står det litt av hvert. Hva de skal gjøre på skolen og lekser. I tillegg står det om bursdager, vikarer, turer og diverse annen informasjon som ofte handler om å angi tid og sted for hendelser.
Ukeplaner er det vel strengt tatt ingen andre enn lærerne, elevene og foreldrene som har noen interesse av, eller behov for å se.
Så hvorfor må skolene da legge disse ukeplanene ut på den offentlig tilgjengelige delen av sine nettsider? Det har da fungert utmerket at barna har fått med seg ukeplaner hjem, og at de som har rotet dem vekk kan finne dem igjen ved å logge seg på fronter, skolenes intranett.
Elektronisk innhenting av følsom informasjon
Naturfagleksa til barnet mitt i dag omfatter blant annet å fortelle om hvilke barnesykdommer hun har hatt, og å fortelle om hvordan det var å ta vaksine en gang. I tillegg til å fortelle om noe de kunne som treåring, som spedbarn og annet.
Denne leksa skal gjøres 'på data', og leveres i fronter, altså elektronisk. Nå er kanskje ikke barnesykdommene spesielt sensitive, men det er likevel snakk om helseopplysninger om barna. I tillegg vil jo det som levere elektronisk antagelig lagres elektronisk, om enn for en liten stund. Da omfattes det av Helseregisterloven skulle jeg tro.
Nå er disse to eksemplene kanskje egnet til å trekke på smilebåndet av, for det er vel jeg som er hysterisk forelder?
Eller er det mulig å tenke seg at det på en skole med noen hundre elever kan oppstå situasjoner der mor og stefar skilles, og følelser blir et problem? Kan det være at informasjon om at klassen har vikar og skal på tur er beleilig for en eventuell gisselsituasjon?
Jeg er nok ekstra hysterisk, men hevder min rett til å være hønemor all den tid jeg ikke er tilstede hos barna hver time av døgnet og har overlatt ansvaret til skole og barnehage mange timer hver dag.
Det er også interessant at mange twitter-voksne diskuterer frem og tilbake diverse direktiver som omhandler og kanskje griper inn i personvern, mens ingen nevner skolebarnas utsatte situasjon.
Jeg trenger å vite at jeg kan ha tillit til at de systemene som finnes for informasjonshåndtering er oppdatert og i tråd med mulighetene for misbruk gjennom moderne digitale verktøy.
Jeg savner rett og slett å få et dokument som sier noe om hva skolen og lærerne kan be om av informasjon, og hva den kan offentliggjøre. Kan jeg få det?
onsdag 28. oktober 2009
Overtid betaler avskjedsklemmen
Foreldre må være dumme. Veldig dumme.
Tenk å resonnere slik;
Vi har lite barn som går i barnehage. Utenfor gjerdet til barnehagen er det laget en lang parkeringslomme ved det brede fortauet. Der kan vi parkere. Det er ingen skilting som antyder noe om betaling eller tidsbegrensning for parkeringen, altså er vi ikke bekymret om det tar et ekstra fem-minutt med trøsting av sliten toåring før man kaster seg i bilen igjen. Det hender jo at minsteman ikke er fornøyd med å bli dyttet ut av bilen og vinket til..
Så kommer man ut til bilen sin og finner julekort fra Parkeringsetaten,eller rettere sagt innbetalingskort.
Altså parkeringsbot... for å ha parkert noen minutter i barnehagnes parkeringslomme, fordi man angivelig har BRUKT FOR LANG TID på å levere eller hente barnet sitt(!)
Så tenker man at dette må være en feil, men neida...man kan visstnok bruke for lang tid på å levere barnet sitt, og da er det parkeringsetaten man skal bekymre seg for, FØR man begynner å tenke på om sjefen har sendt ut etterlysning.
Det er umulig å finne hold for denne praksisen i Trondheim kommunes parkeringsbestemmelser, forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, eller noe annet sted ved googlesøk på parkeringslomme, Trondheim, regler osv. Så altså, vi er åpenbart dumme som verken forstår praksisen ELLER klarer å finne hold for den i noe offentliggjort lov- eller regelverk for slike forhold.
og ve og forby at man skal innrette seg etter barnas behov. Sånn bittelitt i det minste.
Altså; skal du levere barn og tenker å parkere
rett utenfor gjerdet til Lidarende Barnehage i parkeringslomma (som altså ikke er skiltet, men bare SER ut som en parkeringslomme..) så husk å være rask, ellers kan det bli et par overtidstimer for å betale for avskjedsklemmen.
Tenk å resonnere slik;
Vi har lite barn som går i barnehage. Utenfor gjerdet til barnehagen er det laget en lang parkeringslomme ved det brede fortauet. Der kan vi parkere. Det er ingen skilting som antyder noe om betaling eller tidsbegrensning for parkeringen, altså er vi ikke bekymret om det tar et ekstra fem-minutt med trøsting av sliten toåring før man kaster seg i bilen igjen. Det hender jo at minsteman ikke er fornøyd med å bli dyttet ut av bilen og vinket til..
Så kommer man ut til bilen sin og finner julekort fra Parkeringsetaten,eller rettere sagt innbetalingskort.
Altså parkeringsbot... for å ha parkert noen minutter i barnehagnes parkeringslomme, fordi man angivelig har BRUKT FOR LANG TID på å levere eller hente barnet sitt(!)
Så tenker man at dette må være en feil, men neida...man kan visstnok bruke for lang tid på å levere barnet sitt, og da er det parkeringsetaten man skal bekymre seg for, FØR man begynner å tenke på om sjefen har sendt ut etterlysning.
Det er umulig å finne hold for denne praksisen i Trondheim kommunes parkeringsbestemmelser, forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, eller noe annet sted ved googlesøk på parkeringslomme, Trondheim, regler osv. Så altså, vi er åpenbart dumme som verken forstår praksisen ELLER klarer å finne hold for den i noe offentliggjort lov- eller regelverk for slike forhold.
og ve og forby at man skal innrette seg etter barnas behov. Sånn bittelitt i det minste.
Altså; skal du levere barn og tenker å parkere
rett utenfor gjerdet til Lidarende Barnehage i parkeringslomma (som altså ikke er skiltet, men bare SER ut som en parkeringslomme..) så husk å være rask, ellers kan det bli et par overtidstimer for å betale for avskjedsklemmen.
fredag 23. oktober 2009
Politikerbarn trenger ikke barnevernet
Ei lita jente i andre klasse ble syk på skolen. Om det var svineinfluensa? Vet ikke. Foreldrene ble oppringt og fortalt at jenta måtte få komme hjem. Hun ble ikke hentet. Dagen etter kom hun tilbake på skolen, fortsatt like syk.
Er dette en barnevernssak? Det vet vi egentlig ikke. Men det er ofte denne typen symptomer, annerledesheter, som først avslører overfor lærere og medelever at noe ikke er helt på stell.
I dag ble budsjettet for Trondheim 2010 lagt frem, med kutt i Barnevernets rammer. Ingen nye stillinger, mindre aktivitet. Trondheim har en stram økonomi, men jeg skal ikke bruke plass på å raljere over hva jeg mener om rødgrønn styring her. Jeg skal derimot påpeke noe jeg tror kan påvirke hvorfor det blir slik.
De fleste politikere har 'en syk mor', enten helt konkret, i nær familie, eller i overført forstand. Det er disse som skaper overskriftene i valgkamp, og ellers også hvis det er grove nok tilstander. Det flommer med valgbrosjyrer fulle av mer eller mindre glade rynkede personer.
Hvor mange politikere er det som har barn under barnevernets vinger? Neppe noe overveldende antall. I de tilfellene barnevernet nevnes så handler det oftest om rus og kriminalitet og ønske om mer penger til politi og psykiatri. Riktignok er det en og annen artikkel og rapport som slås opp med fete typer;
Urovekkende mangler i barnevernet
Fafo-rapporten «Det nye barnevernbyråkratiet» konkluderer med dårlig samarbeid mellom stat og kommune og et mangelfullt tiltaksapparat i barnevernet
Men hva skjer etterpå? En rekke politikere snakker tårevått om satsing innen barnevernet. Men det er ingen av politikerne som pleier barnevernsbarna. De kan ofres. Nå kommer det nok mange innvendinger, men det vises i budsjettene. Kutt igjen.
Ressurssterke voksne maskerer problemet
Foreldre, og politikere, med handlekraft jobber steinhardt for å hjelpe sine egne barn. Skjer det noe i skolesammenheng, eller det oppstår behov for støtte, utredning, diagnostikk, pp-tjeneste eller noe i den gata, ja så står de på helt til en løsning er funnet. Dette er med på å maskere blant annet mangelfull inngripen fra skole og lærere. Det er ikke så rart. Alle de som har stemme til å snakke på vegne av sine, de gjør jo det. Og derigjennom blir barn av ressurssterke foreldre hjulpet, enkeltvis. Når så mange blir hjulpet, ja så vises ikke de store hullene i omsorgen for våre barn like godt. Vi tar jo vare på vår egen syke mor, og barn, må vite.
Tro for all del ikke at jeg mener at lærere og barnehageansatte ikke gjør jobben sin. Tvert imot. Men noen ganger stiller de kanskje litt for mye opp for ressurssterke og kravstore foreldre, og sitter igjen med mindre tid og energi til å virkelig se og melde inn behov til barnevern eller andre instanser når det er behov.
Jeg er selv en kravstor forelder. Og en misfornøyd forelder, hver gang jeg synes skole eller barnehage ikke er gode nok. Kanskje kunne både jeg og noen flere bli litt mindre egoistiske?
Spørsmålet er hvordan engasjerte foreldre kan hjelpe for eksempel barnevernet i Trondheim, eller rettere sagt de barna som trenger hjelp. Burde vi opprettet en konto? En sånn 'ring dette nummeret og bidra til barnevernet'? Eller er det noe annet som kan virke bedre? jeg er mottagelig for initiativ, og villig til å bidra.
Det største problemet er vel fortsatt at det sjelden er noen politikerbarn som trenger barnevernet. Barnas skjebner blir litt som å se på sultkatastrofer på tv. Det er grusomt, vi kan kanskje betale noen kroner til innsamlingen, og så er det bortimot glemt. Det berører ikke hverdagen vår nok. Det er jo ikke beslutningstagernes barn det handler om.
Alle vet jo at forsømte barn er i høyrisikogruppe for å bli svært kostbare for sosialbudsjetter når de vokser opp. Det får ingen effekt på neste års budsjett, men er et klassisk eksempel på å pisse i buksa for å holde seg varm. Og barna som trenger hjelp er ingen hørbar stemme.
Det er nok litt sånn preg på store deler av budsjetter; vi betaler mer og mer for å fange opp problemer etter at de har vokst seg store, men tar oss ikke råd til å fjerne problemer ved roten. Nå ville det kostet pengebeløp, senere vil det koste mange flere menneskeskjebner.
Men så lenge politikerbarna ikke har behov for barnevernet, vil nok politikere fortsatt prioritere sin egen syke mor.
Er dette en barnevernssak? Det vet vi egentlig ikke. Men det er ofte denne typen symptomer, annerledesheter, som først avslører overfor lærere og medelever at noe ikke er helt på stell.
I dag ble budsjettet for Trondheim 2010 lagt frem, med kutt i Barnevernets rammer. Ingen nye stillinger, mindre aktivitet. Trondheim har en stram økonomi, men jeg skal ikke bruke plass på å raljere over hva jeg mener om rødgrønn styring her. Jeg skal derimot påpeke noe jeg tror kan påvirke hvorfor det blir slik.
De fleste politikere har 'en syk mor', enten helt konkret, i nær familie, eller i overført forstand. Det er disse som skaper overskriftene i valgkamp, og ellers også hvis det er grove nok tilstander. Det flommer med valgbrosjyrer fulle av mer eller mindre glade rynkede personer.
Hvor mange politikere er det som har barn under barnevernets vinger? Neppe noe overveldende antall. I de tilfellene barnevernet nevnes så handler det oftest om rus og kriminalitet og ønske om mer penger til politi og psykiatri. Riktignok er det en og annen artikkel og rapport som slås opp med fete typer;
Urovekkende mangler i barnevernet
Fafo-rapporten «Det nye barnevernbyråkratiet» konkluderer med dårlig samarbeid mellom stat og kommune og et mangelfullt tiltaksapparat i barnevernet
Men hva skjer etterpå? En rekke politikere snakker tårevått om satsing innen barnevernet. Men det er ingen av politikerne som pleier barnevernsbarna. De kan ofres. Nå kommer det nok mange innvendinger, men det vises i budsjettene. Kutt igjen.
Ressurssterke voksne maskerer problemet
Foreldre, og politikere, med handlekraft jobber steinhardt for å hjelpe sine egne barn. Skjer det noe i skolesammenheng, eller det oppstår behov for støtte, utredning, diagnostikk, pp-tjeneste eller noe i den gata, ja så står de på helt til en løsning er funnet. Dette er med på å maskere blant annet mangelfull inngripen fra skole og lærere. Det er ikke så rart. Alle de som har stemme til å snakke på vegne av sine, de gjør jo det. Og derigjennom blir barn av ressurssterke foreldre hjulpet, enkeltvis. Når så mange blir hjulpet, ja så vises ikke de store hullene i omsorgen for våre barn like godt. Vi tar jo vare på vår egen syke mor, og barn, må vite.
Tro for all del ikke at jeg mener at lærere og barnehageansatte ikke gjør jobben sin. Tvert imot. Men noen ganger stiller de kanskje litt for mye opp for ressurssterke og kravstore foreldre, og sitter igjen med mindre tid og energi til å virkelig se og melde inn behov til barnevern eller andre instanser når det er behov.
Jeg er selv en kravstor forelder. Og en misfornøyd forelder, hver gang jeg synes skole eller barnehage ikke er gode nok. Kanskje kunne både jeg og noen flere bli litt mindre egoistiske?
Spørsmålet er hvordan engasjerte foreldre kan hjelpe for eksempel barnevernet i Trondheim, eller rettere sagt de barna som trenger hjelp. Burde vi opprettet en konto? En sånn 'ring dette nummeret og bidra til barnevernet'? Eller er det noe annet som kan virke bedre? jeg er mottagelig for initiativ, og villig til å bidra.
Det største problemet er vel fortsatt at det sjelden er noen politikerbarn som trenger barnevernet. Barnas skjebner blir litt som å se på sultkatastrofer på tv. Det er grusomt, vi kan kanskje betale noen kroner til innsamlingen, og så er det bortimot glemt. Det berører ikke hverdagen vår nok. Det er jo ikke beslutningstagernes barn det handler om.
Alle vet jo at forsømte barn er i høyrisikogruppe for å bli svært kostbare for sosialbudsjetter når de vokser opp. Det får ingen effekt på neste års budsjett, men er et klassisk eksempel på å pisse i buksa for å holde seg varm. Og barna som trenger hjelp er ingen hørbar stemme.
Det er nok litt sånn preg på store deler av budsjetter; vi betaler mer og mer for å fange opp problemer etter at de har vokst seg store, men tar oss ikke råd til å fjerne problemer ved roten. Nå ville det kostet pengebeløp, senere vil det koste mange flere menneskeskjebner.
Men så lenge politikerbarna ikke har behov for barnevernet, vil nok politikere fortsatt prioritere sin egen syke mor.
søndag 4. oktober 2009
Kvinnen i buret
Stereotyp dansk thriller blir gradvis noe mer, og ender med et sug etter oppfølger.Tittel: Kvinnen i buret
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Utgitt: 2007 (2009 norsk utgave)
ISBN: 978-82-03-21210-9
Språk: Bokmål
Sider: 399
Forlag: Aschehoug
Danske thrillere er best på lerret, men sannelig er det noen som kommer bra ut av det på papir også. Kvinnen i buret begynner nokså forsiktig, men griper meg og tvinger meg til å fullføre boken med søvnunderskudd.
Historien er grei nok; Merethe Lynggaard forsvinner sporløst. Hun er ung vakker kvinnelig politiker, med en fortid som også skal bestemme hennes skjebne. Mediene velter seg i spekulasjoner, men den resultatløse etterforskningen konkluderer med at hun antagelig er falt over bord fra fergen mellom Schlesvig-Holstein, og erklærer henne død. Samtidig blir den traumatiserte kriminalinspektøren Carl Mørck ’sparket oppover’ og motvillig satt til å lede en nyopprettet avdeling; ’Q’, for uløste saker av særlig grov karakter. Mørck og hans syriske assistent Assad velger Lynggaardsaken som første utfordring. Sakte men sikkert graver de frem en rekke grusomheter med røtter i de dypeste og mørkeste av menneskelige følelser.
Forfatter Jussi Adler-Olsen vever sammen historier som mot slutten får knyttet de røde trådene skikkelig sammen. Plottet er av ypperste klasse. Noen av grepene i historien er også ganske originale. Når man først kommer inn i historien så leser man fortere og fortere for å se hvordan det går, og håper innerst inne på ’happy ending’.
Karakterene blir man også glad i, på tross av at de fremstår som stereotypier av sorten sliten og traumatisert politimann som ikke fikset samlivet, og utlending som først fremstår som enkel, men overraskende nok har evner og innsikt. Personenes historier er så lite utbrodert at det lukter av en tre-fire oppfølgere for å komme dem skikkelig under huden. Særlig Assad, Mørcks syriske assistent, viser evner og kunnskap som venter på å bli forklart. Løse ender som må knyttes sammen i neste Mørck-historie.
Man kan bli litt lei av Mørcks overtydelige tanker innimellom. De kunne med fordel vært barbert bort. Boken var ingen forelskelse ved første blikk, men jeg er ikke i tvil om at jeg ville kjøpt oppfølgeren på utgivelsesdatoen.
Historien fortelles med et språk som er nærmere filmmanus enn litterært mesterverk, og jeg håper inderlig at dette blir film. Serie også.
torsdag 1. oktober 2009
Jernhelse eller hjernehelse?
Enten har man muskler, eller så har man hjerne. Det fastslås allerede på barneskolen. Nerd eller sportsidiot. Nå viser det seg at spørsmlet om jernhelse, eller hjernehelse ikke er relevant lenger. Det er nemlig to sider av samme sak.
Cyrus Raji ved University of Pittsburgh School of Medicine og kolleger har sjekket sammenhengen mellom overvekt, hjerte-kar-sykdommer og og hjernevekt.
Jo mer du veier, jo mer krymper hjernen din tidlig. Sammenhengen handler om hva som skjer inne i årene dine. Er årene dine rene og pene, slik årene til slanke mennesker oftere er, ja da er sirkulasjonen i hjernen også bedre.
Overvekt krymper hjernen
Men er du overvektig, ja da vises det på MR at hjernen din krymper fortere enn din biologiske alder skulle tilsi.
Rajis studie viste at overvektige personers hjerner ser 16 år eldre ut på MR enn hjernene til slanke mennesker. Så kanskje det er lurt å spare snacks’en til lørdag. Så kanskje ølmage er et tidlig tegn på Alzheimers?
Men skal du først skeie ut med noe søtt, ja da kan det være greit å velge ekte sukker fremfor syntetiske søtningsmidler. Hjernen er nemlig smartere enn du tror. En studie fra Nederland, ved Paul Smeets på University Medical Center Utrecht, viser at selv om du lar deg forvirre av smakene, og kan tro det er sukker, så vil hjernen avsløre juksingen. I studien ble det brukt fMRI, funksjonell MR, for å avsløre forskjeller i hvordan hjernen prosesserer inntrykkene som kommer fra smaken av sukker. Det viser seg at selv når smaksløkene lar seg lure, så vil hjernen holde rede på hva som er tomme kalorier og hva som er ekte vare. Helt konkret var det området caudate som lyste opp ved sukker, men som ikke var interessert i aspartam og sånt.
Hjernen ligger litt foran
Vår lure hjerne forteller også kroppen hva den har i vente, slik at vi kan begynne å bruke ressurser før vi har fått dem, omtrent som å shoppe sko like før lønna sklir inn på konto. En studie gjort ved University of Birmingham sammenlignet effekten av sukker og kunstige søtstoffer på evnen til å trene hard aerobic. Testpersonene fikk smake sukker, eller søtstoff, gjennom å skylle munnen med vann tilsatt en søtsmak.
De som fikk ekte sukker hadde høyere evne til å trene aerobic etterpå, enn de som bare hadde skylt munnen med kunstig søtstoff-vann. Og husk, ingen fikk svelge noe her, det var bare smak. Hjernen oppfatter muligens sukkersmaken som en lovnad om energipåfyll og yter mer allerede når sukkeret er registrert i munnen. Testing av sukkerarter som tilfører energi, men som ikke smaker søtt, hadde samme effekt som søtt sukker. Det økte testpersonenes yteevne.
Også i denne studien ble det brukt fMRI. Her opplevde forskerne tilsvarende aktivering av testpersonenes hjerner, med økt aktivitet av to bestemte kjerner i hjernen, en av dem caudate slik som i den nederlandske studien. Denne aktiveringen skjedde bare ved ekte sukker, søtt eller ikke.
Så kan vi spørre oss hva dette betyr. Skal vi droppe søtstoffet? Vi kan ikke lure kroppen til å tro at den har fått i seg kalorier. Lightprodukter kan være en gre måte å lure seg selv på, men hjernen vet hva den får. Det vi derimot kan utnytte er en annen effekt. Mettheten kommer fortere hvis vi inntar sukkeret i små doser. Så skal du drikke brus til hjernetrimmen, så ta et sugerør også.
Cyrus Raji ved University of Pittsburgh School of Medicine og kolleger har sjekket sammenhengen mellom overvekt, hjerte-kar-sykdommer og og hjernevekt.
Jo mer du veier, jo mer krymper hjernen din tidlig. Sammenhengen handler om hva som skjer inne i årene dine. Er årene dine rene og pene, slik årene til slanke mennesker oftere er, ja da er sirkulasjonen i hjernen også bedre.
Overvekt krymper hjernen
Men er du overvektig, ja da vises det på MR at hjernen din krymper fortere enn din biologiske alder skulle tilsi.
Rajis studie viste at overvektige personers hjerner ser 16 år eldre ut på MR enn hjernene til slanke mennesker. Så kanskje det er lurt å spare snacks’en til lørdag. Så kanskje ølmage er et tidlig tegn på Alzheimers?
Men skal du først skeie ut med noe søtt, ja da kan det være greit å velge ekte sukker fremfor syntetiske søtningsmidler. Hjernen er nemlig smartere enn du tror. En studie fra Nederland, ved Paul Smeets på University Medical Center Utrecht, viser at selv om du lar deg forvirre av smakene, og kan tro det er sukker, så vil hjernen avsløre juksingen. I studien ble det brukt fMRI, funksjonell MR, for å avsløre forskjeller i hvordan hjernen prosesserer inntrykkene som kommer fra smaken av sukker. Det viser seg at selv når smaksløkene lar seg lure, så vil hjernen holde rede på hva som er tomme kalorier og hva som er ekte vare. Helt konkret var det området caudate som lyste opp ved sukker, men som ikke var interessert i aspartam og sånt.
Hjernen ligger litt foran
Vår lure hjerne forteller også kroppen hva den har i vente, slik at vi kan begynne å bruke ressurser før vi har fått dem, omtrent som å shoppe sko like før lønna sklir inn på konto. En studie gjort ved University of Birmingham sammenlignet effekten av sukker og kunstige søtstoffer på evnen til å trene hard aerobic. Testpersonene fikk smake sukker, eller søtstoff, gjennom å skylle munnen med vann tilsatt en søtsmak.
De som fikk ekte sukker hadde høyere evne til å trene aerobic etterpå, enn de som bare hadde skylt munnen med kunstig søtstoff-vann. Og husk, ingen fikk svelge noe her, det var bare smak. Hjernen oppfatter muligens sukkersmaken som en lovnad om energipåfyll og yter mer allerede når sukkeret er registrert i munnen. Testing av sukkerarter som tilfører energi, men som ikke smaker søtt, hadde samme effekt som søtt sukker. Det økte testpersonenes yteevne.
Også i denne studien ble det brukt fMRI. Her opplevde forskerne tilsvarende aktivering av testpersonenes hjerner, med økt aktivitet av to bestemte kjerner i hjernen, en av dem caudate slik som i den nederlandske studien. Denne aktiveringen skjedde bare ved ekte sukker, søtt eller ikke.
Så kan vi spørre oss hva dette betyr. Skal vi droppe søtstoffet? Vi kan ikke lure kroppen til å tro at den har fått i seg kalorier. Lightprodukter kan være en gre måte å lure seg selv på, men hjernen vet hva den får. Det vi derimot kan utnytte er en annen effekt. Mettheten kommer fortere hvis vi inntar sukkeret i små doser. Så skal du drikke brus til hjernetrimmen, så ta et sugerør også.
torsdag 24. september 2009
Frimurer-koden
DaVincikoden har fått en lillesøster; Frimurer koden. Dan Browns nye bok The lost symbol vil ikke skape det samme hysteriet, men jeg skjønner at jeg trenger minst et par uker på å få sett Washington DC i all sin (symbolske) prakt.
Gjennom bokens dissekering av Washington DCs historie og arkitektur, pløyes en tolvtimers mareritt-thriller som er svært lik DaVinci koden i struktur, bare satt i annet landskap. Veven av uendelige mengder av referanser i religion og vitenskap tråkles til slutt sammen i en altomfattende forståelse av hva alle religioners innvidde personer egentlig har forstått. Her vil lesermassen deles i to; de som tenker at joda dette høres egentlig ganske lurt ut, og de som tenker...for no sprøyt...Jeg skal ikke avsløre hva jeg falt ned på.
Likevel;
Dan Brown skulle tatt på seg et lærebokprosjekt, for boka er en overbevisende måte å løfte frem og vri og vende på sider av religionsfaget og vitenskapshistorien som ellers er i ferd med å bli faset ut fra barneskole og exphil.
Dette er drøyt 500 sider med religionshistorie, og et utall referanser til bøker som er hakket for nerdete (les: for spesielt interesserte, new age-mystikere, religiøse fanatikere etc) til at selv jeg har lest dem. Likevel er det sjelden det blir så overveldende religionsoppramsing at jeg skummer over avsnitt. Det er en sammenhengende og hesblesende historie som har en tynn rød tråd gjennom seg som bærer og finner mening gjennom all symbolikken.
Jeg er fristet til å sammenligne den mellommenneskelig historien i dette med en trestamme, den bærer hele treet, men du ser den knapt på grunn av alt løvet. Mot slutten av boka felles løvet, og den personlige historien kulminerer i en blanding av skrivekunst og ord-ornamentering, men jeg tenker likevel sterk i sin rå enkelhet.
Det som faktisk er litt gøy er når det underbygges hvordan bibelen kan leses som en oppskrift på god vitenskap, og vitenskapelige stjerner løfter frem religionen i uendelige skrifter. Denne typen filosofiske betraktninger rekker man liksom aldri å komme til i exphil, men jeg tror nok det ville skapt litt større interesse enn dagens tosidighet der vitenskap og religion fremholdes som to ekstreme motsetninger. Sammen med den mellommenneskelige thrilleren er dette det som berger boka.
Noen ganger blir jeg nesten overbevist om at Dan Brown faktisk har lest en hel del av alle de verkene han siterer og nester sammen i en historie som mer enn noe annet er en sammenhengende glorifisering av frimurere, 'founding'fathers' og USA generelt, med vekt på en eventyrlig renvaskelse av frimurernes moralske ståsted i verden. En tar seg nesten i å le av de innsiktsløse kritikkene man har lest av frimureriets mystiske ritualer. Selvsagt tjener de den ultimate godheten, sannheten og håpet. Så dustete av meg å tenke noe annet, bare fordi de drikker vin av hodeskaller..
Og for de som har etterlyst twitterbøker...joda, det dukker opp en twitterreferanse også, så vidunderlig malplassert at man tenker: javel, så klarte han å få inn en twitter-referanse sånn helt på slutten av manusjobben.
Da jeg leste DaVincikoden ble en bitteliten forkjølelse til to 'influensa'-sengeliggende dager for å få lest ferdig. Denne gangen gikk det helt greit å lese boka stykkevis og delt.
The lost symbol er DaVinci koden 2. Den funker, men når ikke helt opp.
torsdag 10. september 2009
Bakermester Erna
Valget er enkelt. Det handler om hvem som kan styre, og her følger en enkel forklaring: Å styre landet er analogt med å håndtere et juleverksted.
Se for deg at du har invitert 25 barn i ulike alder til pepperkakebaking. Dette er et veldedig prosjekt der noen av pepperkakene skal gå til syke eldre på gamlehjemmet nedi gata.
Planen er å få til en boks med hundre pepperkake menn og kvinner.
Da gjelder det å motivere og håndtere alle de ulike barna til å gjøre sitt beste.
Noen av barna nekter å bake til andre enn seg selv, mens andre svært gjerne vil glede de eldre. Enkelte vil bare bake pepperkakegriser, mens andre vil lage en kunstferdig kreasjon som mest ligner på et Hans og Grete-hus.
Barna på juleverkstedet kan både sammenlignes med skolebarn, og bedrifter. Pepperkakeproduksjonen for de eldre er skatteinngangen, som jo avhenger av innbyggernes produksjon.I valgkapen nå så er det en grei forskjell mellom rød og blå side. De røde mener pepperkakeantallet er bestemt på forhånd, mens de blå mener pepperkakeproduksjonen kan vokse med rett ledelse og motivasjon..
Så spørs det da, hvordan lederen håndterer og motiverer de ulike barna. Og er hun dyktig, så klarer hun å få alle til å jobbe godt og bake ekstra mange kaker.
Kanskje sier hun at de som baker tre kaker, skal få beholde to selv. De som baker ti, får beholde 7. Eller hun sier at alle bare får beholde 2 uansett hvor mye de baker. Motivasjonen vil selvsagt variere. Spørsmålet er hvilket system som gir flest kaker til gamlehjemmet.
Kakene til gamlehjemmet er sammenlignbart med størrelsen på skatteinngangen, altså hvor mye vi har å rutte med i spleiselaget som også kalles velferdsstaten.
Det er her valgkampens hamrende retorikk ikke klarer å fange opp nyansene i de ulike partienes måte å tenke omkring motivasjon av innbyggere og bedrifter.
Alle er jo enige om at velferdsstaten skal være god, spørsmålet er bare hvem som klarer å lede pepperkakebakingen best.
En lett blanding av lederskap og belønning fungerer nok best. En liten pisk også, for de som ikke viser vilje til deltagelse, kan jo ikke få med seg en kjempeboks hjem.
Hvem tror at barn kan motiveres til å samles rundt bordet med beskjed om å bake, og gi alt til gamlehjemmet? Noen få vil nok gjøre det, men ikke alle, med et resultat som er magert.
Det som fungerer er å legge til rette for alle, slik at fornøyde barn baker masse for seg selv OG gamlehjemmet. Da vinner alle.
Man må spille på lag med de som står for evnen til å produsere. Og de ’særingene’
Som bare ville bake pepperkakehus i stedet for menn og koner? En dialog om hva som skal til er nok veien å gå, kanskje finner man en enighet om å bake noen kaker først, for deretter å la barnet utfolde sin kreativitet. Resultatet er at alle føler glede og mestring over produksjon og utfoldelse.
Og med alle barna i arbeid rundt bordet, så kreves det færre til å passe på dem (les mindre kriminalitet og NAV-behov).
Litt uti bakesamlingen så banker det på døra.
En gjeng med barn som ikke var invitert dukker opp. De vil også være med.
Hva gjør man da? Det er mange. Mengden pepperkakedeig er konstant. Skal man invitere alle? Det er jo gjerne sånn at det vil gå greit om noen flere dukker opp til en fest, men på et gitt punkt så utarter det hele til kaos. Hvordan man skal håndtere mange uinviterte gjester er et vanskelig spørsmål. Like vanskelig, og analogt med strømmen av flyktninger og asylsøkere.
Spør man de andre barna hva de synes? Har man planlagt for en mulig økning i antall barn på festen? Setter man en grense på hvor mange? Hvordan velger man dem ut?
Fritt innslipp vil ganske sikkert resultere i kaos, og totalt sett færre antall pepperkaker. Kanskje er noen av barna ekstra gode på kakebaking? Kan man finne en måte å inkludere dem steg for steg? Med stram håndterting og grundig sjekk av de nye barnas motivasjonsfaktorer så kan festen resultere i kjempebakst. Med fri åpning av dørene så er man garantert kaos.
Så er spørsmålet…hva gjør man med de som har bakt pepperkaker hjemme og har med en egen boks full som de ønsker å gi til gamlehjemmet? Man takker og bukker, selvsagt. Frivillig initiativ skal ikke kveles, da dør det. Frivillig innsats er ikke noe man skalter og valter med.
Spørsmålet om hvordan man skal styre et land er omtrent som å styre et juleverksted. Antallet som trengs for å holde styr på gjengen er avhengig av hvilken pedagogisk linje man velger. Motiverende stram ledelse er den minst personkrevende måten, den som tilsvarer en slank stat. Jo mindre man spiller på lag med barnas indre motivasjon, jo flere kreves det til å holde styr på barna.
Man kan ikke tyne barn til å bake pepperkaker vis de ikke er interessert selv. Like lite som man kan tyne bedriftsledere til å øke antall ansatte hvis de ikke har økonomiske rammer for å gjøre det. Eller skape glød i skolebarn som ikke blir sett som individer med hver sine behov.
Det er bare en leder i denne valgkampen som representerer en politikk som er akkurat passe blanding av motivasjon og styring, og det er Erna.
Med Erna som bakermester blir det flest pepperkaker til gamlehjemmet og flest fornøyde og mette barn. Det er den kombinasjonen vi trenger.
Se for deg at du har invitert 25 barn i ulike alder til pepperkakebaking. Dette er et veldedig prosjekt der noen av pepperkakene skal gå til syke eldre på gamlehjemmet nedi gata.
Planen er å få til en boks med hundre pepperkake menn og kvinner.
Da gjelder det å motivere og håndtere alle de ulike barna til å gjøre sitt beste.
Noen av barna nekter å bake til andre enn seg selv, mens andre svært gjerne vil glede de eldre. Enkelte vil bare bake pepperkakegriser, mens andre vil lage en kunstferdig kreasjon som mest ligner på et Hans og Grete-hus.
Barna på juleverkstedet kan både sammenlignes med skolebarn, og bedrifter. Pepperkakeproduksjonen for de eldre er skatteinngangen, som jo avhenger av innbyggernes produksjon.I valgkapen nå så er det en grei forskjell mellom rød og blå side. De røde mener pepperkakeantallet er bestemt på forhånd, mens de blå mener pepperkakeproduksjonen kan vokse med rett ledelse og motivasjon..
Så spørs det da, hvordan lederen håndterer og motiverer de ulike barna. Og er hun dyktig, så klarer hun å få alle til å jobbe godt og bake ekstra mange kaker.
Kanskje sier hun at de som baker tre kaker, skal få beholde to selv. De som baker ti, får beholde 7. Eller hun sier at alle bare får beholde 2 uansett hvor mye de baker. Motivasjonen vil selvsagt variere. Spørsmålet er hvilket system som gir flest kaker til gamlehjemmet.
Kakene til gamlehjemmet er sammenlignbart med størrelsen på skatteinngangen, altså hvor mye vi har å rutte med i spleiselaget som også kalles velferdsstaten.
Det er her valgkampens hamrende retorikk ikke klarer å fange opp nyansene i de ulike partienes måte å tenke omkring motivasjon av innbyggere og bedrifter.
Alle er jo enige om at velferdsstaten skal være god, spørsmålet er bare hvem som klarer å lede pepperkakebakingen best.
En lett blanding av lederskap og belønning fungerer nok best. En liten pisk også, for de som ikke viser vilje til deltagelse, kan jo ikke få med seg en kjempeboks hjem.
Hvem tror at barn kan motiveres til å samles rundt bordet med beskjed om å bake, og gi alt til gamlehjemmet? Noen få vil nok gjøre det, men ikke alle, med et resultat som er magert.
Det som fungerer er å legge til rette for alle, slik at fornøyde barn baker masse for seg selv OG gamlehjemmet. Da vinner alle.
Man må spille på lag med de som står for evnen til å produsere. Og de ’særingene’
Som bare ville bake pepperkakehus i stedet for menn og koner? En dialog om hva som skal til er nok veien å gå, kanskje finner man en enighet om å bake noen kaker først, for deretter å la barnet utfolde sin kreativitet. Resultatet er at alle føler glede og mestring over produksjon og utfoldelse.
Og med alle barna i arbeid rundt bordet, så kreves det færre til å passe på dem (les mindre kriminalitet og NAV-behov).
Litt uti bakesamlingen så banker det på døra.
En gjeng med barn som ikke var invitert dukker opp. De vil også være med.
Hva gjør man da? Det er mange. Mengden pepperkakedeig er konstant. Skal man invitere alle? Det er jo gjerne sånn at det vil gå greit om noen flere dukker opp til en fest, men på et gitt punkt så utarter det hele til kaos. Hvordan man skal håndtere mange uinviterte gjester er et vanskelig spørsmål. Like vanskelig, og analogt med strømmen av flyktninger og asylsøkere.
Spør man de andre barna hva de synes? Har man planlagt for en mulig økning i antall barn på festen? Setter man en grense på hvor mange? Hvordan velger man dem ut?
Fritt innslipp vil ganske sikkert resultere i kaos, og totalt sett færre antall pepperkaker. Kanskje er noen av barna ekstra gode på kakebaking? Kan man finne en måte å inkludere dem steg for steg? Med stram håndterting og grundig sjekk av de nye barnas motivasjonsfaktorer så kan festen resultere i kjempebakst. Med fri åpning av dørene så er man garantert kaos.
Så er spørsmålet…hva gjør man med de som har bakt pepperkaker hjemme og har med en egen boks full som de ønsker å gi til gamlehjemmet? Man takker og bukker, selvsagt. Frivillig initiativ skal ikke kveles, da dør det. Frivillig innsats er ikke noe man skalter og valter med.
Spørsmålet om hvordan man skal styre et land er omtrent som å styre et juleverksted. Antallet som trengs for å holde styr på gjengen er avhengig av hvilken pedagogisk linje man velger. Motiverende stram ledelse er den minst personkrevende måten, den som tilsvarer en slank stat. Jo mindre man spiller på lag med barnas indre motivasjon, jo flere kreves det til å holde styr på barna.
Man kan ikke tyne barn til å bake pepperkaker vis de ikke er interessert selv. Like lite som man kan tyne bedriftsledere til å øke antall ansatte hvis de ikke har økonomiske rammer for å gjøre det. Eller skape glød i skolebarn som ikke blir sett som individer med hver sine behov.
Det er bare en leder i denne valgkampen som representerer en politikk som er akkurat passe blanding av motivasjon og styring, og det er Erna.
Med Erna som bakermester blir det flest pepperkaker til gamlehjemmet og flest fornøyde og mette barn. Det er den kombinasjonen vi trenger.
onsdag 19. august 2009
Klipp i stykker U-loven, den er avlegs
Superforsker Sokolova vil søke nytt opphold i Norge, og alle på NTNU ønsker henne hjertelig velkommen tilbake. Utlendingsnemnda (UNE) har endelig besluttet å ikke anke saken mot henne videre.
Det er klart, ...før hun kan komme tilbake må hun søke opphold på nytt, fordi det som etterhvert ble en liten merknad i forhold til utlendingsloven, kostet henne tilgangen til Europa, hele Schengenområdet, og en forsinkelse i forskningsprosjektet innen satelittkommunikasjon.
Det som etterhvert ble en juridisk farse handler egentlig om et lovverk som ikke er i takt med tiden. Utlendingsloven trenger ikke bare de kontinuerlige revisjonene som stort sett har handlet om å forhindre nye uønskede borgere. Loven er helt på sidelinjen i forhold til Norges behov for kvalitetsarbeidskraft.
Sokolovasaken viser dette tydelig. Det hun gjorde feil var å få oppholdstillatelse på familiegjenforeningsgrunnlag. Da hun og mannen gikk hver sin vei var hans oppholdsgrunnlag sikkert, mens hennes forsvant. Hun hadde bare opphold her på grunnlag av sin relasjon til mannen.
Dette harmonerer dårlig med våre ønsker om å rekruttere familier til landet. Par som er etablerte med utdannelse og en karriere foran seg her til lands.
Hvorfor får ikke slike par hver sin likeverdige oppholdstillatelse?
I dag er det stort sett kvinner som sliter under dette, for fortsatt er det oftest menn som først får jobbtilbud her, og så kommer kona etter.
En ventet lovendring, som nylig var på høring, antyder at også samboerskap skal kunne telle som grunnlag for familiegjenforening...men da bare hvis man kan bevise samboerskapet gjennom blant annet felles adresse gjennom flere år.
Årsaken til utkastelsen av Sokolova var jo at Utlendingsnemnda mente Sokolova hadde brutt utlendingsloven, blant annet fordi hun hadde pendlet...slik forskerpar ofte gjør. Ifølge UNE var pendling uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening. Separat opppholdsstatus ville forhindret slike saker.
Hvor i loven reflekteres ønsket vårt om å faktisk flytte disse menneskene til Norge?
Hvorfor kan ikke forskerpar som også tildels har bodd ulike steder fordi en forskerkarriere innebærer nettopp det til tider, få hver sine oppholdstillatelser på tross av at de er par?
Alle vil, men ingen får til
Høyre lanserte i vår et dokument 8 forslag om å lage et 'hurtigspor for forskere'.
Slik fotballspillere har.
Forslaget ble nedstemt, men debatten i stortinget viste at alle var enige i intensjonene i forslaget. Så hvorfor skjer det ingenting på denne fronten?
Kanskje fordi det samme lovverket skal brukes til både å snøre sammen åpningen for flyktininger og asylsøkere og samtidig rulle ut en rød løper for nødvendig og sterkt ønsket arbeidskraft.
Jeg tror det er på tide å splitte utlendingsloven, slik at to helt ulike intensjoner i forhold til samfunnsutviklingen håndteres på hver sin kant.
Slik det fungerer nå må for eksempel identitetsløse asylsøkere og toppforskere gjennom samme mølla for å få papirer her i landet. Hvorfor? En forsker som får jobbtilbud i Norge har allerede en ekstremt veldokumentert identitet...det er nettopp bakgrunnen som gjør dem så ønsket.
Så hvorfor skal de da vente i evigheter på å få personnummeret som er nøkkelen til deltagelse i et vanlig liv her i landet? I Oslo tar det riktignok bare et par uker for de som benytter servicesenteret...men det fjerner likevel ikke spørsmålet om hvorfor man ikke får tildelt inngangsbilletten til samfunns og arbeidsliv samtidig med arbeids- og oppholdstillatelsen?
Vi har såvidt innsett behovet for internasjonal arbeidskraft her i landet, men enda har vi ikke forstått at det krever en god del nytenking i forhold til hvordan vi tar imot våre nye arbeidstagere.
Alle som kommer hit med en ansettelseskontrakt i lomma burde fått personnummer ved ankomst, og opphold på selvstendig grunnlag.
Samtidig skader det ikke å tenke på alle de kvinnene som blir værende i grusomme ekteskap for å slippe å bli kastet ut. Kvinner som kanskje har eget nettverk, og jobb, men som ikke var den i familien som først fikk jobben her i landet.
Jeg vil gjerne forske videre ved NTNU, sier Sokolova.
Denne gangen søker hun opphold på eget grunnlag, så da må det vel gå bra.
Det er klart, ...før hun kan komme tilbake må hun søke opphold på nytt, fordi det som etterhvert ble en liten merknad i forhold til utlendingsloven, kostet henne tilgangen til Europa, hele Schengenområdet, og en forsinkelse i forskningsprosjektet innen satelittkommunikasjon.
Det som etterhvert ble en juridisk farse handler egentlig om et lovverk som ikke er i takt med tiden. Utlendingsloven trenger ikke bare de kontinuerlige revisjonene som stort sett har handlet om å forhindre nye uønskede borgere. Loven er helt på sidelinjen i forhold til Norges behov for kvalitetsarbeidskraft.
Sokolovasaken viser dette tydelig. Det hun gjorde feil var å få oppholdstillatelse på familiegjenforeningsgrunnlag. Da hun og mannen gikk hver sin vei var hans oppholdsgrunnlag sikkert, mens hennes forsvant. Hun hadde bare opphold her på grunnlag av sin relasjon til mannen.
Dette harmonerer dårlig med våre ønsker om å rekruttere familier til landet. Par som er etablerte med utdannelse og en karriere foran seg her til lands.
Hvorfor får ikke slike par hver sin likeverdige oppholdstillatelse?
I dag er det stort sett kvinner som sliter under dette, for fortsatt er det oftest menn som først får jobbtilbud her, og så kommer kona etter.
En ventet lovendring, som nylig var på høring, antyder at også samboerskap skal kunne telle som grunnlag for familiegjenforening...men da bare hvis man kan bevise samboerskapet gjennom blant annet felles adresse gjennom flere år.
Årsaken til utkastelsen av Sokolova var jo at Utlendingsnemnda mente Sokolova hadde brutt utlendingsloven, blant annet fordi hun hadde pendlet...slik forskerpar ofte gjør. Ifølge UNE var pendling uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening. Separat opppholdsstatus ville forhindret slike saker.
Hvor i loven reflekteres ønsket vårt om å faktisk flytte disse menneskene til Norge?
Hvorfor kan ikke forskerpar som også tildels har bodd ulike steder fordi en forskerkarriere innebærer nettopp det til tider, få hver sine oppholdstillatelser på tross av at de er par?
Alle vil, men ingen får til
Høyre lanserte i vår et dokument 8 forslag om å lage et 'hurtigspor for forskere'.
Slik fotballspillere har.
Forslaget ble nedstemt, men debatten i stortinget viste at alle var enige i intensjonene i forslaget. Så hvorfor skjer det ingenting på denne fronten?
Kanskje fordi det samme lovverket skal brukes til både å snøre sammen åpningen for flyktininger og asylsøkere og samtidig rulle ut en rød løper for nødvendig og sterkt ønsket arbeidskraft.
Jeg tror det er på tide å splitte utlendingsloven, slik at to helt ulike intensjoner i forhold til samfunnsutviklingen håndteres på hver sin kant.
Slik det fungerer nå må for eksempel identitetsløse asylsøkere og toppforskere gjennom samme mølla for å få papirer her i landet. Hvorfor? En forsker som får jobbtilbud i Norge har allerede en ekstremt veldokumentert identitet...det er nettopp bakgrunnen som gjør dem så ønsket.
Så hvorfor skal de da vente i evigheter på å få personnummeret som er nøkkelen til deltagelse i et vanlig liv her i landet? I Oslo tar det riktignok bare et par uker for de som benytter servicesenteret...men det fjerner likevel ikke spørsmålet om hvorfor man ikke får tildelt inngangsbilletten til samfunns og arbeidsliv samtidig med arbeids- og oppholdstillatelsen?
Vi har såvidt innsett behovet for internasjonal arbeidskraft her i landet, men enda har vi ikke forstått at det krever en god del nytenking i forhold til hvordan vi tar imot våre nye arbeidstagere.
Alle som kommer hit med en ansettelseskontrakt i lomma burde fått personnummer ved ankomst, og opphold på selvstendig grunnlag.
Samtidig skader det ikke å tenke på alle de kvinnene som blir værende i grusomme ekteskap for å slippe å bli kastet ut. Kvinner som kanskje har eget nettverk, og jobb, men som ikke var den i familien som først fikk jobben her i landet.
Jeg vil gjerne forske videre ved NTNU, sier Sokolova.
Denne gangen søker hun opphold på eget grunnlag, så da må det vel gå bra.
fredag 7. august 2009
Svinaktig dårlig vaksineavtale for Norge
Fløyelspiken spår en ny Akersak.
Regjeringen har gitt GSK (GlaxoSmithKline), vaksineprodusenten som skal berge oss fra svineinfluesaen, erstatningsfrihet...altså de slipper erstatning hvis vaksinen ikke virker som den skal.
Hmm. Vet regjeringen hva de gjør?
Vaksinen til H1N1 lages på basis av H5N1-vaksinen. Man tar ut et virus og erstatter med et annet. H5N1-vaksinen er gjennomtestet og sikker ifølge EMEA (European Medicines Agency)...eller som de sier i en pressemelding:
Decades of experience with seasonal influenza vaccines indicate that insertion of a new strain in a vaccine, as will apply with the change from H5N1 to H1N1 in the mock-up vaccines, should not substantially affect the safety or level of protection offered
Nå er det sånn at de som skal gi kontrollorganene kliniske data som grunnlag for å godkjenne sikkerheten i vaksinen OGSÅ leveres av samme selska som produserer svineinfluensavaksinen.
Fra samme pressemelding fra EMEA: ... In addition to the mock-up vaccines, a number of other pandemic influenza vaccines are currently under development, and preliminary data from GlaxoSmithKline and Sanofi Pasteur are also being assessed by the Committee on an accelerated basis..
Og dette er jo ikke en uvanlig praksis, det er sånn farma-industrien jobber, MEN det som er verdt å se på er kombinasjonene av GSKs antatte overskudd på 20 milliarder...og vår egen regjerings snille avtale der GSK, som produsent av vaksinen, FRITAS fra erstatningsansvar hvis vaksinen ikke virker som den skal.
For å oppsummere:
GSK lager vaksine.
GSK sjekker vaksine.
GSK selger vaksine for 20 milliarder.
Norge kjøper vaksine.
Norge frasier seg retten til å klage på produktet som er produsert og testet av et og samme firma.
Hmm.
Det blir kanskje en del mat for journalister når resultatene av vaksineprogrammet kommer. Jeg venter meg både saker av typen:
'Vaksinen virket ikke-tok min mors liv'
'Vaksinen virket ikke som den skulle-ødela mitt liv'
Og hvem må betale erstatningen? JO det må norske skattebetalere fordi den rødgrønne regjeringen IKKE lar produsenten sitte med erstatningsansvaret for sitt produkt.
Regjeringen har gitt GSK (GlaxoSmithKline), vaksineprodusenten som skal berge oss fra svineinfluesaen, erstatningsfrihet...altså de slipper erstatning hvis vaksinen ikke virker som den skal.
Hmm. Vet regjeringen hva de gjør?
Vaksinen til H1N1 lages på basis av H5N1-vaksinen. Man tar ut et virus og erstatter med et annet. H5N1-vaksinen er gjennomtestet og sikker ifølge EMEA (European Medicines Agency)...eller som de sier i en pressemelding:
Decades of experience with seasonal influenza vaccines indicate that insertion of a new strain in a vaccine, as will apply with the change from H5N1 to H1N1 in the mock-up vaccines, should not substantially affect the safety or level of protection offered
Nå er det sånn at de som skal gi kontrollorganene kliniske data som grunnlag for å godkjenne sikkerheten i vaksinen OGSÅ leveres av samme selska som produserer svineinfluensavaksinen.
Fra samme pressemelding fra EMEA: ... In addition to the mock-up vaccines, a number of other pandemic influenza vaccines are currently under development, and preliminary data from GlaxoSmithKline and Sanofi Pasteur are also being assessed by the Committee on an accelerated basis..
Og dette er jo ikke en uvanlig praksis, det er sånn farma-industrien jobber, MEN det som er verdt å se på er kombinasjonene av GSKs antatte overskudd på 20 milliarder...og vår egen regjerings snille avtale der GSK, som produsent av vaksinen, FRITAS fra erstatningsansvar hvis vaksinen ikke virker som den skal.
For å oppsummere:
GSK lager vaksine.
GSK sjekker vaksine.
GSK selger vaksine for 20 milliarder.
Norge kjøper vaksine.
Norge frasier seg retten til å klage på produktet som er produsert og testet av et og samme firma.
Hmm.
Det blir kanskje en del mat for journalister når resultatene av vaksineprogrammet kommer. Jeg venter meg både saker av typen:
'Vaksinen virket ikke-tok min mors liv'
'Vaksinen virket ikke som den skulle-ødela mitt liv'
Og hvem må betale erstatningen? JO det må norske skattebetalere fordi den rødgrønne regjeringen IKKE lar produsenten sitte med erstatningsansvaret for sitt produkt.
torsdag 16. juli 2009
Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!
Fløyelspiken er i feriemodus, men gjør som hun får beskjed om og kopierer blogginnlegget om datalagringsdirektivet. Man må jo ikke finne opp det littereære eller politiske hjulet hver gang:
En rekke bloggere og andre som er opptatt av personvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.
Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.
Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!
En rekke bloggere og andre som er opptatt av personvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.
Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.
Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!
onsdag 8. juli 2009
Ja til romavlytting
Hva er galt med romavlytting, husransakelse, ekstra lyttere på telefonen...?
Det meste, for det burde tyde på at du virkelig har rota til livet for deg selv. Men sånn er det ikke alltid. Også helt uskyldige blir overvåket og avlyttet. Er det greit?
Ovrevåkningen har vært mye omtalt og analysert i det siste, spørsmålet er om vi får mer frihet, eller gir vi en håndsrekning til kriminelle og terrorister, hvis vi kutter ut romavlytting.
Storberget sier:
-Romavlytting er det mest inngripende tvangsmiddelet vi har. Det må ikke hefte noen tvil verken om hjemmel eller forholdet til menneskerettighetene.
Bakgrunnen er at det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget nylig fastslo at PSTs romavlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt har skjedd, er i strid med Grunnloven.
Nå er det riktignok høyesterett som avgjør hva som er i strid med grunnloven, men har vi ikke glemt noe her?
Vi har valgt å la noen blant oss overvåke for å forebygge. Vi regulerer dette i lov. Skjellig grunn til mistanke, OG en dommers tillatelse må foreligge før tjenestene får klarsignalet.
Kan det være at vi har feil angrepsvinkel?
Det er jo OVERSKUDDSINFORMASJONEN og håndteringen av denne som er utfordringen.I bunn og grunn er de fleste ikke-kriminelle av oss komfortabel med et nivå av overvåkning, regulert og kontrollert.
Det vi ikke liker er når tanken på at informasjon om oss selv som ikke har noe med kriminalitet å gjøre kommer inn i de store serverne og for de uniformertes øyne.
Det er nettopp denne siden av overvåkningen som opprører oss når FOST blir servert som hakkebiff i media for å ha gått UT OVER de rammene som skulle vært tydelige (men kanskje ikke var det?)
Jeg tror ikke det å gi våre digitale vektere færre verktøy nødvendigvis er et skritt i riktig retning, eller grunnlovsstridig for den del.
Det er bruken av verktøyene, sikkerheten for at de blir håndtert riktig, og at informasjonen blir håndtert respektfullt og kun til rett formål som er utfordringen.
For tenk om det var innstillingen, moralen, rammene og opplæringen som var problemet?
Da villle kanskje de verktøyene man har igjen bli brukt bredere, i flere tilfeller for å sikre nødvendig saksrelevant informasjon.
Storberget sier også
-Jeg mener dessuten at vi kan forebygge terror og alvorlig kriminalitet tilfredsstillende gjennom andre metoder som spaning, bruk av informanter og så videre.
Klart vi kan det, men hvis summen av informasjon som innhentes skal være minst like god som i dag, for å forebygge terror, og verktøyene blir færre. ja da må man vel tyne de gjenværende verktøyene mer? Skal vi tyne informantene?
Og hvor mange flere spaningstimer med overtidsbetaling legger Storberget opp til i kommende budsjetter?
Metodeutvalget sier forøvrig romavlytting OG ransaking av private hjem. Kanskje det er grensen vi er ute etter?
Eller kanskje ikke. Verden er sånn at vi har behov for å ha de samme verktøyene som de vi konkurrerer med. Spørmålet er om vi håndterer dem rett, og hva vi gjør med det vi får med av ekstrainformasjon. DET er mer relevant, enn å tro at en ny lov som 'signaliserer menneskerett' blir vedtatt.
Sommerferien blir nå en deilig ferie for alle kriminelle. All romavlytting er suspendert til over sommer'n.
Kriminaljournalister kan glede seg til saker som omhandler hendelser som 'kunne vært unngått hvis vi hadde fortsatt overvåkningen'.
For meg er det greit å tilfeldigvis bli overvåket, men straks det er avklart at jeg faktisk er blant de snille...så forventer jeg at mitt privatliv igjen blir privat. Og fortsetter å være det.
Storberget driver helt klart valgkamp, og gjør sitt ytterste for å lamme politiet. DET er ikke nødvendigvis til det beste for folket.
Det meste, for det burde tyde på at du virkelig har rota til livet for deg selv. Men sånn er det ikke alltid. Også helt uskyldige blir overvåket og avlyttet. Er det greit?
Ovrevåkningen har vært mye omtalt og analysert i det siste, spørsmålet er om vi får mer frihet, eller gir vi en håndsrekning til kriminelle og terrorister, hvis vi kutter ut romavlytting.
Storberget sier:
-Romavlytting er det mest inngripende tvangsmiddelet vi har. Det må ikke hefte noen tvil verken om hjemmel eller forholdet til menneskerettighetene.
Bakgrunnen er at det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget nylig fastslo at PSTs romavlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt har skjedd, er i strid med Grunnloven.
Nå er det riktignok høyesterett som avgjør hva som er i strid med grunnloven, men har vi ikke glemt noe her?
Vi har valgt å la noen blant oss overvåke for å forebygge. Vi regulerer dette i lov. Skjellig grunn til mistanke, OG en dommers tillatelse må foreligge før tjenestene får klarsignalet.
Kan det være at vi har feil angrepsvinkel?
Det er jo OVERSKUDDSINFORMASJONEN og håndteringen av denne som er utfordringen.I bunn og grunn er de fleste ikke-kriminelle av oss komfortabel med et nivå av overvåkning, regulert og kontrollert.
Det vi ikke liker er når tanken på at informasjon om oss selv som ikke har noe med kriminalitet å gjøre kommer inn i de store serverne og for de uniformertes øyne.
Det er nettopp denne siden av overvåkningen som opprører oss når FOST blir servert som hakkebiff i media for å ha gått UT OVER de rammene som skulle vært tydelige (men kanskje ikke var det?)
Jeg tror ikke det å gi våre digitale vektere færre verktøy nødvendigvis er et skritt i riktig retning, eller grunnlovsstridig for den del.
Det er bruken av verktøyene, sikkerheten for at de blir håndtert riktig, og at informasjonen blir håndtert respektfullt og kun til rett formål som er utfordringen.
For tenk om det var innstillingen, moralen, rammene og opplæringen som var problemet?
Da villle kanskje de verktøyene man har igjen bli brukt bredere, i flere tilfeller for å sikre nødvendig saksrelevant informasjon.
Storberget sier også
-Jeg mener dessuten at vi kan forebygge terror og alvorlig kriminalitet tilfredsstillende gjennom andre metoder som spaning, bruk av informanter og så videre.
Klart vi kan det, men hvis summen av informasjon som innhentes skal være minst like god som i dag, for å forebygge terror, og verktøyene blir færre. ja da må man vel tyne de gjenværende verktøyene mer? Skal vi tyne informantene?
Og hvor mange flere spaningstimer med overtidsbetaling legger Storberget opp til i kommende budsjetter?
Metodeutvalget sier forøvrig romavlytting OG ransaking av private hjem. Kanskje det er grensen vi er ute etter?
Eller kanskje ikke. Verden er sånn at vi har behov for å ha de samme verktøyene som de vi konkurrerer med. Spørmålet er om vi håndterer dem rett, og hva vi gjør med det vi får med av ekstrainformasjon. DET er mer relevant, enn å tro at en ny lov som 'signaliserer menneskerett' blir vedtatt.
Sommerferien blir nå en deilig ferie for alle kriminelle. All romavlytting er suspendert til over sommer'n.
Kriminaljournalister kan glede seg til saker som omhandler hendelser som 'kunne vært unngått hvis vi hadde fortsatt overvåkningen'.
For meg er det greit å tilfeldigvis bli overvåket, men straks det er avklart at jeg faktisk er blant de snille...så forventer jeg at mitt privatliv igjen blir privat. Og fortsetter å være det.
Storberget driver helt klart valgkamp, og gjør sitt ytterste for å lamme politiet. DET er ikke nødvendigvis til det beste for folket.
mandag 6. juli 2009
Krig mot briller, eller barn?
Knus brillan.
Det heter Trondheim Øyeleges reklamevideo som går på Trondheim Kino for tiden.
Jeg vil kalle det en mobbevideo. En ren mobbekampanje som styrker brillemobbing av barn. Sånn gjør de det:
'Er det flere her enn meg som begynner å bli vannvittig lei av dem?'
vi ser på 'vekkelsesmøtet' i videoen, en samling av gjennomsnittsfolk, der en 'folkelig mann' leder an korstoget.
...'Som har fått nok'...
det fortsetter
..'som e lei av å sjå støgg ut?'...
Det er allmen 'JA!'-stemning blant tilhørerne, og en av dem utbryter..
..'Kæm e det som har funnet opp det her svineriet da?'..
Det er optikerne som får skylda, og videoen fortsetter med ..
..'KNUUUS BRILLLAAAANNN!!!'...
Jeg husker ikke eksakt hva jeg sa til min datter da vi var på kino forleden, og hun satt ved siden av meg, med popcorn og brusen klar, uten briller, og ventet på Hannah Montana the movie....da reklamen for Trondheim Øyelegesenter kom opp.
Jeg har tidligere fortalt hvordan jenta ofrer synet for å unngå mobbing. Jeg er nesten litt overrasket over at noe så simpelt som brille-mobbing fortsatt eksisterer, men det gjør det altså.
Det jeg husker er avmaktsfølelsen, klumpen i magen med tanke på hvordan hun reagerte.
Hun sa ingenting, bare satt der med åpen munn og så hvordan voksne mennesker trampet rundt i protesttog mot optikere og skulle knuse brillene sine.
En liten hånd tok tak i min og klemte forsiktig.
Jeg respekterer at bedrifter reklamerer for sine produkter. Men dette er ikke reklame, det er mobbing. Det må være lov til å tenke på hvilken rolle man har som voksne forbilder. Har du sett noen reklamefilmer som mobber tykke mennesker? Indirekte kanskje, men svært få har 'hat-tog' mot tykke mennesker, eller de med tørt og flisete hår, eller de som dessverre ikke har ultra-lange og tykke øyenvipper.
I dette tilfellet har Trondheim Øyelegesenter gått til krig mot briller, antagelig fordi de tror at 'alle' hater briller, eller har en skjult drøm om å være brillefri. Samtidig har de gått i baret
De legitimerer alle som mobber andre for brillene sine.
Dette er ikke reklame, men ondsinnet mobbing.
Det heter Trondheim Øyeleges reklamevideo som går på Trondheim Kino for tiden.
Jeg vil kalle det en mobbevideo. En ren mobbekampanje som styrker brillemobbing av barn. Sånn gjør de det:
'Er det flere her enn meg som begynner å bli vannvittig lei av dem?'
vi ser på 'vekkelsesmøtet' i videoen, en samling av gjennomsnittsfolk, der en 'folkelig mann' leder an korstoget.
...'Som har fått nok'...
det fortsetter
..'som e lei av å sjå støgg ut?'...
Det er allmen 'JA!'-stemning blant tilhørerne, og en av dem utbryter..
..'Kæm e det som har funnet opp det her svineriet da?'..
Det er optikerne som får skylda, og videoen fortsetter med ..
..'KNUUUS BRILLLAAAANNN!!!'...
Jeg husker ikke eksakt hva jeg sa til min datter da vi var på kino forleden, og hun satt ved siden av meg, med popcorn og brusen klar, uten briller, og ventet på Hannah Montana the movie....da reklamen for Trondheim Øyelegesenter kom opp.
Jeg har tidligere fortalt hvordan jenta ofrer synet for å unngå mobbing. Jeg er nesten litt overrasket over at noe så simpelt som brille-mobbing fortsatt eksisterer, men det gjør det altså.
Det jeg husker er avmaktsfølelsen, klumpen i magen med tanke på hvordan hun reagerte.
Hun sa ingenting, bare satt der med åpen munn og så hvordan voksne mennesker trampet rundt i protesttog mot optikere og skulle knuse brillene sine.
En liten hånd tok tak i min og klemte forsiktig.
Jeg respekterer at bedrifter reklamerer for sine produkter. Men dette er ikke reklame, det er mobbing. Det må være lov til å tenke på hvilken rolle man har som voksne forbilder. Har du sett noen reklamefilmer som mobber tykke mennesker? Indirekte kanskje, men svært få har 'hat-tog' mot tykke mennesker, eller de med tørt og flisete hår, eller de som dessverre ikke har ultra-lange og tykke øyenvipper.
I dette tilfellet har Trondheim Øyelegesenter gått til krig mot briller, antagelig fordi de tror at 'alle' hater briller, eller har en skjult drøm om å være brillefri. Samtidig har de gått i baret
De legitimerer alle som mobber andre for brillene sine.
Dette er ikke reklame, men ondsinnet mobbing.
onsdag 1. juli 2009
Sexy eller Solid?
Ah, det er så vanskelig å velge...går du for Sexy eller Solid?:
1) SEXY
Den spennende elskeren, som gjør seg lekker, forteller i detalj om hvor fantastisk livet skal bli, med daglige turer i svømmebassenget, frisk frukt til lunsj, lekre varmretter, og et langt opphold i Soria Moria slott, hjemstedet. Der du har alle rettigheter, og alltid er ivaretatt. Og alle dager er hvetebrødsdager.
2) SOLID
Den solide og gammelmodige, som ikke byr på romantiske forestillinger, men nøkternt forteller om hverdagens jevne slit. Som lover å legge til rette for et godt liv, men som også lar det skinne gjennom at du ikke har bare rettigheter, du har også plikter. Sammen skal man bygge et godt liv, gjennom å investere i samarbeid, gjensidig omsorg, og daglig arbeid for å bygge noe selv, oppnå mål i fellesskap.
Ah, det er vanskelig å velge mellom det som får hjertet til å banke og det som man vet er fornuftig.
Sexy blar opp pengene når krisen er et faktum, mens Solid satser på å jobbe seg gjennom krisen og komme styrket ut etterpå.
Sexy griper og nyter dagen i dag, og tar gjerne opp et lån for å dekke forbruket, mens Solid velger å se at det også kommer en dag i morgen. Man må sette av for fremtiden. spare litt, og investere klokt.
Sexy velger løsninger som høres flotte ut, men glemmer at regningen kommer. Solid ser på alternativene og kjøper det man har råd til.
Sexy er litt farlig lekker, sånn som man gisper til og får puls av. En fristelse lik ungdommens sydenflørt, het og tiltrekkende.
Solid er flott, trygg, en sånn som man kan stole på uansett. Man vet hva man får, ingen overraskelser, men heller ingen dagen derpå.
I september står valget mellom 'sexy' og 'solid'. Det er lett å la seg friste av sjarmørens invitter, men husk at vi velger for en lang periode.
Jeg akter å stemme Solid, konservativt og traust, slik at jeg kan stole på at:
* skolen har det de ressursene og antall timer barna trenger, og ekstratimene, fordi utdanning er en fremtidsinvestering
* veiene blir bygd, fordi økonomien er under kontroll, og det er en investering for både nytelse og næring
* velferdstjenestene blir bygd videre og dimensjonert for fremtiden
* miljøet prioriteres gjennom nye løsninger og politisk lederskap, fordi vi ikke kan vente lenger
* helsekøer kuttes, fordi behandling er viktigere enn eierskap, og forebygging er en investering i fremtiden
* økonomien er ivaretatt slik at små og store kriser kan håndteres, for eksempel et unormalt stort snøfall som skal brøytes. Sånt setter man av reserver til.
* forskning blir sett på som et nødvendig grep for å skape en bærekraftig livsstil og nye løsninger for både Norge og verden
Et Solid valg er faktisk det eneste fornuftige på lang sikt, det gjelder bare å gi slipp på drømmen om Sexy, for det er bare en drøm, et luftslott.
Når mitt norske hus skal bygges så skal det bygges Solid. Hva med ditt hus?
1) SEXY
Den spennende elskeren, som gjør seg lekker, forteller i detalj om hvor fantastisk livet skal bli, med daglige turer i svømmebassenget, frisk frukt til lunsj, lekre varmretter, og et langt opphold i Soria Moria slott, hjemstedet. Der du har alle rettigheter, og alltid er ivaretatt. Og alle dager er hvetebrødsdager.
2) SOLID
Den solide og gammelmodige, som ikke byr på romantiske forestillinger, men nøkternt forteller om hverdagens jevne slit. Som lover å legge til rette for et godt liv, men som også lar det skinne gjennom at du ikke har bare rettigheter, du har også plikter. Sammen skal man bygge et godt liv, gjennom å investere i samarbeid, gjensidig omsorg, og daglig arbeid for å bygge noe selv, oppnå mål i fellesskap.
Ah, det er vanskelig å velge mellom det som får hjertet til å banke og det som man vet er fornuftig.
Sexy blar opp pengene når krisen er et faktum, mens Solid satser på å jobbe seg gjennom krisen og komme styrket ut etterpå.
Sexy griper og nyter dagen i dag, og tar gjerne opp et lån for å dekke forbruket, mens Solid velger å se at det også kommer en dag i morgen. Man må sette av for fremtiden. spare litt, og investere klokt.
Sexy velger løsninger som høres flotte ut, men glemmer at regningen kommer. Solid ser på alternativene og kjøper det man har råd til.
Sexy er litt farlig lekker, sånn som man gisper til og får puls av. En fristelse lik ungdommens sydenflørt, het og tiltrekkende.
Solid er flott, trygg, en sånn som man kan stole på uansett. Man vet hva man får, ingen overraskelser, men heller ingen dagen derpå.
I september står valget mellom 'sexy' og 'solid'. Det er lett å la seg friste av sjarmørens invitter, men husk at vi velger for en lang periode.
Jeg akter å stemme Solid, konservativt og traust, slik at jeg kan stole på at:
* skolen har det de ressursene og antall timer barna trenger, og ekstratimene, fordi utdanning er en fremtidsinvestering
* veiene blir bygd, fordi økonomien er under kontroll, og det er en investering for både nytelse og næring
* velferdstjenestene blir bygd videre og dimensjonert for fremtiden
* miljøet prioriteres gjennom nye løsninger og politisk lederskap, fordi vi ikke kan vente lenger
* helsekøer kuttes, fordi behandling er viktigere enn eierskap, og forebygging er en investering i fremtiden
* økonomien er ivaretatt slik at små og store kriser kan håndteres, for eksempel et unormalt stort snøfall som skal brøytes. Sånt setter man av reserver til.
* forskning blir sett på som et nødvendig grep for å skape en bærekraftig livsstil og nye løsninger for både Norge og verden
Et Solid valg er faktisk det eneste fornuftige på lang sikt, det gjelder bare å gi slipp på drømmen om Sexy, for det er bare en drøm, et luftslott.
Når mitt norske hus skal bygges så skal det bygges Solid. Hva med ditt hus?
tirsdag 30. juni 2009
Vann-blemme fra dinmat.no
Blindtest av vann...såkalt, på dinmat.no
Det er viktig å drikke mye vann nå i sommervarmen, og alt vann duger...men hva er best? Når sommerhete hoder skal vurdere dette, og prøver seg på forskning...ja da burde de kanskje tenke litt nøyere gjennom hva de fremstiller som 'blindtest':
Nå i sommervarmen er det ekstra viktig å drikke nok vann. Men hvilket smaker best? Dinmats smakspanel tok utfordringen.
Testdeltakerne satt hver for seg, og snakket ikke sammen under testingen. De kunne heller ikke se hverandres ansiktsutrykk. Panelet visste ikke hvilke vanntyper de smakte på. '
men hvis det er sånn at testpanelet ikke vissta hva de drakk...ja da er de kanskje synske?
les noen av kommentarene:
om Olden:
Monica: – Ingen lukt. Minner litt om Vossvannet. Fikk frem litt mosesmak når jeg hadde det lenge i munnen.
om Imsdal:
Monica: – Bedre enn Olden og Voss. Virker litt friskere og ferskere. Godt vann.
Dette minner mest om kjøpt og betalt reklame...forkledd som blindtest. Det er nok manglende vanninntak og sterk varme som gjør at de avslører seg. kanskje det hadde gått bedre hvis de faktisk hadde drukket av vannet de "testet"?
STORT FY til dinmat.no. Dere gir forskning et dårlig rykte, eller ihvertfall dere selv...
Det er viktig å drikke mye vann nå i sommervarmen, og alt vann duger...men hva er best? Når sommerhete hoder skal vurdere dette, og prøver seg på forskning...ja da burde de kanskje tenke litt nøyere gjennom hva de fremstiller som 'blindtest':
Nå i sommervarmen er det ekstra viktig å drikke nok vann. Men hvilket smaker best? Dinmats smakspanel tok utfordringen.
Testdeltakerne satt hver for seg, og snakket ikke sammen under testingen. De kunne heller ikke se hverandres ansiktsutrykk. Panelet visste ikke hvilke vanntyper de smakte på. '
men hvis det er sånn at testpanelet ikke vissta hva de drakk...ja da er de kanskje synske?
les noen av kommentarene:
om Olden:
Monica: – Ingen lukt. Minner litt om Vossvannet. Fikk frem litt mosesmak når jeg hadde det lenge i munnen.
om Imsdal:
Monica: – Bedre enn Olden og Voss. Virker litt friskere og ferskere. Godt vann.
Dette minner mest om kjøpt og betalt reklame...forkledd som blindtest. Det er nok manglende vanninntak og sterk varme som gjør at de avslører seg. kanskje det hadde gått bedre hvis de faktisk hadde drukket av vannet de "testet"?
STORT FY til dinmat.no. Dere gir forskning et dårlig rykte, eller ihvertfall dere selv...
torsdag 25. juni 2009
Blokkfløyte gir mattehjerner
Trodde du at blokkfløyta var bortkastet? At det å lide seg gjennom påtvungne fiolin- eller pianotimer ikke ville hjelpe deg til å få en godt betalt jobb?
At dansetimene ville gi deg en permanent angst for rosa tights?
Tro om igjen. Kunstfag gir nemlig mattehjerner.
Spesialundervisning i basisfag kan kanskje kuttes noe, mot at vi får kunst-undervisning istedet. Musikk og kunst utvikler hjernen slik at den fungerer bedre, det handler bare om å finne sin kunstform, så får man masse IQ på kjøpet.
Medfødte forskjeller trenger ikke være noe minus. For hvis vi bare finner ut hva forskjellene er, så kan vi bruke dem til å låse opp døren til barns skjulte talenter.
En av egenskapene som er medfødt er hvorvidt vi responderer på musikk. ved Boston College har de gjennomført (og holder fortsatt på med) ulike kunst-overførings-studier. Og når det i tillegg er sånn at effekten av kunst-undervisning er at man blir bedre i for eksempel matematikk, ha da bør vi kanskje se litt nærmere på de pedagogiske tankene vi støtter oss på nå.
Selv husker jeg godt fra 70-tallet hvordan vi ble ledet gjennom 'Moldau' i musikktimen (blokkfløyta vil jeg helst glemme, men kanskje var den lur likevel), ...og fikk fortalt hva det var meningen vi skulle se for oss når vi lyttet til dette musikkstykket som beskriver en elvs ferd fra kilde til hav.
Når du har hørt Moldau et par ganger er det lett å skille rolig vannføring fra stryk, og også høre hvor det er bryllup ved elvebredden.
Uansett; hjerneforskningen viser at musikk er med på å forme den strukturelle utviklingen av hjernen. Både lytting og praktisering har påvirkning. Og ikke bare for dine musikalske evner. Det er nettopp det som er poenget, musikktreningen utvikler mer enn musikalitet.
De som øver på instrument hver uke har vesentlig mer fininnstilt hørsel, og er dyktigere på finmotorikk. Det er nesten så man skulle forvente pianotimer for å bli urmaker.
Kanskje er det ikke så dumt å tenke at nettopp biologi bør være utgangspunktet for hvordan vi tenker pedagogikk? Det er jo en biologisk organisme som skal trenes opp, og da kan det være lurt å spille på lag med organismens innebygde evner til læring.
Det viser seg også at dyslektikere som får musikkundervisning har vesentlig bedre resultater på språk- og lesetester senere i skolen. Og dette gjelder ikke bare for musikkområdet. Det finnes flere kjente behandlingsmetoder som baserer seg netopp på musikk og lytting. For eksempel Tomatismetoden.
Det er to poenger som virkelig hopper ut av den forskningen som er gjort på området 'neuroeducation'.
* Vi har forskjellig genetisk utrustning for å væe mottagelig/talentfull innen de ulike kunstformene, dette er genetisk, men kan påvirkes ved praksis/øvelse.
* Kunsttrening/undervisning har en strukturell positiv effekt for utviklingen av de områdene i hjernen som er ansvarlig for det vi kaller basisfag i den norske skolen: språk og matematikk.
Konsekvensen?
Vi må finne barns talent innen de ulike kunstformer (er de umusikalske, så kan delikevel være svært mottagelige for farge/form-kunst, som har mye av samme effekt ved stimulering som musikk)
..og dernest sørge for at de får tilpasset kunstundervisning som et ledd i å utvikle, stimulere og styrke de områdene som er relevante for språk og matematikk.
Kanskje de gode gamle konservative tankene om dannelse ikke er så dumme?
Er det på tide å droppe ideen om å gi mer undervisning i fag barna ikke får til, og heller gjøre hjernene deres i stand til å ta imot læring?
Tanken på å få kulturelt velutviklede barn som også håndterer basisfagene greit er en 'to fluer i en smekk'-tanke som ihvertfall tiltaler meg.
At dansetimene ville gi deg en permanent angst for rosa tights?
Tro om igjen. Kunstfag gir nemlig mattehjerner.
Spesialundervisning i basisfag kan kanskje kuttes noe, mot at vi får kunst-undervisning istedet. Musikk og kunst utvikler hjernen slik at den fungerer bedre, det handler bare om å finne sin kunstform, så får man masse IQ på kjøpet.
Medfødte forskjeller trenger ikke være noe minus. For hvis vi bare finner ut hva forskjellene er, så kan vi bruke dem til å låse opp døren til barns skjulte talenter.
En av egenskapene som er medfødt er hvorvidt vi responderer på musikk. ved Boston College har de gjennomført (og holder fortsatt på med) ulike kunst-overførings-studier. Og når det i tillegg er sånn at effekten av kunst-undervisning er at man blir bedre i for eksempel matematikk, ha da bør vi kanskje se litt nærmere på de pedagogiske tankene vi støtter oss på nå.
Selv husker jeg godt fra 70-tallet hvordan vi ble ledet gjennom 'Moldau' i musikktimen (blokkfløyta vil jeg helst glemme, men kanskje var den lur likevel), ...og fikk fortalt hva det var meningen vi skulle se for oss når vi lyttet til dette musikkstykket som beskriver en elvs ferd fra kilde til hav.
Når du har hørt Moldau et par ganger er det lett å skille rolig vannføring fra stryk, og også høre hvor det er bryllup ved elvebredden.
Uansett; hjerneforskningen viser at musikk er med på å forme den strukturelle utviklingen av hjernen. Både lytting og praktisering har påvirkning. Og ikke bare for dine musikalske evner. Det er nettopp det som er poenget, musikktreningen utvikler mer enn musikalitet.
De som øver på instrument hver uke har vesentlig mer fininnstilt hørsel, og er dyktigere på finmotorikk. Det er nesten så man skulle forvente pianotimer for å bli urmaker.
Kanskje er det ikke så dumt å tenke at nettopp biologi bør være utgangspunktet for hvordan vi tenker pedagogikk? Det er jo en biologisk organisme som skal trenes opp, og da kan det være lurt å spille på lag med organismens innebygde evner til læring.
Det viser seg også at dyslektikere som får musikkundervisning har vesentlig bedre resultater på språk- og lesetester senere i skolen. Og dette gjelder ikke bare for musikkområdet. Det finnes flere kjente behandlingsmetoder som baserer seg netopp på musikk og lytting. For eksempel Tomatismetoden.
Det er to poenger som virkelig hopper ut av den forskningen som er gjort på området 'neuroeducation'.
* Vi har forskjellig genetisk utrustning for å væe mottagelig/talentfull innen de ulike kunstformene, dette er genetisk, men kan påvirkes ved praksis/øvelse.
* Kunsttrening/undervisning har en strukturell positiv effekt for utviklingen av de områdene i hjernen som er ansvarlig for det vi kaller basisfag i den norske skolen: språk og matematikk.
Konsekvensen?
Vi må finne barns talent innen de ulike kunstformer (er de umusikalske, så kan delikevel være svært mottagelige for farge/form-kunst, som har mye av samme effekt ved stimulering som musikk)
..og dernest sørge for at de får tilpasset kunstundervisning som et ledd i å utvikle, stimulere og styrke de områdene som er relevante for språk og matematikk.
Kanskje de gode gamle konservative tankene om dannelse ikke er så dumme?
Er det på tide å droppe ideen om å gi mer undervisning i fag barna ikke får til, og heller gjøre hjernene deres i stand til å ta imot læring?
Tanken på å få kulturelt velutviklede barn som også håndterer basisfagene greit er en 'to fluer i en smekk'-tanke som ihvertfall tiltaler meg.
søndag 14. juni 2009
Fløyelspiken anmelder...IT GIRL
En roman fra College, ...eller var det?
It girl - På alles lepper av Cecily von Ziegesar er av boktypen du leser noen sider hver kveld av, og hver gang du tar opp boka lurer du på hva som egentlig skjedde sist gang du leste i den.
Boka skal i følge coveret være en Ny suksess fra forfatteren bak Gossip Girl.
Mulig det, har såvidt zappet innom gossip girl på jakt etter noe severdig på tv, og minnes vagt å ha sett slutten av en episode, med en hjemme-alene-fest som gikk skikkelig galt, og så dro de vakre rike jentene med privat-jet'n til Spania etterpå.
Men tilbake til boka.
Den skal visstnok gi et inntrykk av Hvor langt vil en jente gå for å bli en IT GIRL, og joda, jentene stjeler hverandres kjærester, drikker seg ganske så snydens, og går bak hverandres rygg, i alle tenkelig svært beskrevede moteklær. Og klærne har en tendens til å være mer interessante å beskrive enn selve samspillet mellom karakterene.
De er så rike og populære og sofistikerte og bereiste at ingen reklamefilmskaper for Coca Cola ville våget å vise dem frem, det ville blitt too much.
Og den stakkars jenta som ikke er født med bestikk til 12 et visst sted, ja hun går det selvsagt bra med. Et bittelite snev at sannsynlighet for at forfatteren har lest askepott, sånn rent overfladisk.
Det mest spennede med boka er kappitel-titlene. Skolen de går på heter Waverly Academy, og jentene er 'Waverly-ugler'. Hvert kapittel heter noe sånt som:
En waverly-ugle har alltid på seg passende hodebeskyttelse når hun deltar i farlige fysiske aktiviteter.
Jeg tøyser ikke altså; her er et annet eksempel:
En omtenksom ugle er aldri slem mot en som er mindre heldig stilt.
Jeg ler meg ihjel, her er siste kapittel:
En Waverly-ugle bør være optimistisk, men ikke dum.
Ok da, det sies at de første setningene av en bok sier svært mye om boken...her er avsnitt én:
Tinsley Carmichael snudde seg og så på den glitrende Hudsonelven. Brølet fra familiens oransje sjøfly idet det tok av og steg opp på den azurblå himmelen, anonserte at hun var tilbake på Waverly Academy, den eksklusive internatskolen på USAs østkyst som uten videre hadde kastet henne ut sist vår.
Den eneste grunnen til at jeg skriver denne anmeldelsen, og derigjennom innrømmer å ha brukt en drøy uke på 'boka', på tross av magre 224 sider, er for å advare alle dere jenter som ser etter rosa pocket for å ta med på ferie.
Denne boka er ikke rosa, den er et eksemplar av sorten STYR UNNA. Hadde sidene vært større kunne de vært brukt til å pakke fisk i.
It girl - På alles lepper av Cecily von Ziegesar er av boktypen du leser noen sider hver kveld av, og hver gang du tar opp boka lurer du på hva som egentlig skjedde sist gang du leste i den.
Boka skal i følge coveret være en Ny suksess fra forfatteren bak Gossip Girl.
Mulig det, har såvidt zappet innom gossip girl på jakt etter noe severdig på tv, og minnes vagt å ha sett slutten av en episode, med en hjemme-alene-fest som gikk skikkelig galt, og så dro de vakre rike jentene med privat-jet'n til Spania etterpå.
Men tilbake til boka.
Den skal visstnok gi et inntrykk av Hvor langt vil en jente gå for å bli en IT GIRL, og joda, jentene stjeler hverandres kjærester, drikker seg ganske så snydens, og går bak hverandres rygg, i alle tenkelig svært beskrevede moteklær. Og klærne har en tendens til å være mer interessante å beskrive enn selve samspillet mellom karakterene.
De er så rike og populære og sofistikerte og bereiste at ingen reklamefilmskaper for Coca Cola ville våget å vise dem frem, det ville blitt too much.
Og den stakkars jenta som ikke er født med bestikk til 12 et visst sted, ja hun går det selvsagt bra med. Et bittelite snev at sannsynlighet for at forfatteren har lest askepott, sånn rent overfladisk.
Det mest spennede med boka er kappitel-titlene. Skolen de går på heter Waverly Academy, og jentene er 'Waverly-ugler'. Hvert kapittel heter noe sånt som:
En waverly-ugle har alltid på seg passende hodebeskyttelse når hun deltar i farlige fysiske aktiviteter.
Jeg tøyser ikke altså; her er et annet eksempel:
En omtenksom ugle er aldri slem mot en som er mindre heldig stilt.
Jeg ler meg ihjel, her er siste kapittel:
En Waverly-ugle bør være optimistisk, men ikke dum.
Ok da, det sies at de første setningene av en bok sier svært mye om boken...her er avsnitt én:
Tinsley Carmichael snudde seg og så på den glitrende Hudsonelven. Brølet fra familiens oransje sjøfly idet det tok av og steg opp på den azurblå himmelen, anonserte at hun var tilbake på Waverly Academy, den eksklusive internatskolen på USAs østkyst som uten videre hadde kastet henne ut sist vår.
Den eneste grunnen til at jeg skriver denne anmeldelsen, og derigjennom innrømmer å ha brukt en drøy uke på 'boka', på tross av magre 224 sider, er for å advare alle dere jenter som ser etter rosa pocket for å ta med på ferie.
Denne boka er ikke rosa, den er et eksemplar av sorten STYR UNNA. Hadde sidene vært større kunne de vært brukt til å pakke fisk i.
torsdag 11. juni 2009
Sjokoladeplaster NÅ!
Røykere er så velsignet, de kan bare teipe armen og bli kvitt suget.
Det er MYE værre for de av oss som sørger for å opprettholde aksjekursen for Nidar, sånne som meg.
Alle som kjenner meg vet at jeg har et nært og kjærlig forhold til disse mørke fristelsene, og jeg støtter meg på sjokoladeforsker Catherine Collins tanker; men det er jo gjerne sånn at for mye av det gode ikke er så bra. Og jeg er ikke alene om å kjenne suget:
Research by Dr Andrew Hill, at the University of Leeds, found that 49 per cent of recorded cravings by women were for chocolate, while cravings associated with premenstrual syndrome increased it to 66 per cent
Sånn er det nå. Jeg skulle så inderlig gjerne hatt et sjokoladeplaster!
Jeg lansert ideen for min venninne på kveldsturen i går, og så lo vi høyt...for alle vet jo at sjokoladeplaster ikke finnes?
Likevel, jeg tenkte jeg måtte få det bekreftet, så jeg sjekket...eller rettere sagt googlet.
Joda, sjokoladeplaster finnes, både i 10-pakk og andre forpakninger, men de er så sørgelig søte og spiselige..
Men jeg tok feil! Forskere ved St George's Hospital i London har i følge denne nyheten laget et anti-sjokolade-plaster.
Dette var allerede så langt tilbake som 2000..og da skulle plasteret komme i butikkene allerede samme høst...men hvor har det blitt av det?
Googler som bare rakker'n, men finner det ikke. Sjokoplaster er ikke mulig å oppdrive som annet enn spiselig, og langt fra avvennende, så hva skal en stakkar gjøre?
Ta en bit.
Det er MYE værre for de av oss som sørger for å opprettholde aksjekursen for Nidar, sånne som meg.
Alle som kjenner meg vet at jeg har et nært og kjærlig forhold til disse mørke fristelsene, og jeg støtter meg på sjokoladeforsker Catherine Collins tanker; men det er jo gjerne sånn at for mye av det gode ikke er så bra. Og jeg er ikke alene om å kjenne suget:
Research by Dr Andrew Hill, at the University of Leeds, found that 49 per cent of recorded cravings by women were for chocolate, while cravings associated with premenstrual syndrome increased it to 66 per cent
Sånn er det nå. Jeg skulle så inderlig gjerne hatt et sjokoladeplaster!
Jeg lansert ideen for min venninne på kveldsturen i går, og så lo vi høyt...for alle vet jo at sjokoladeplaster ikke finnes?
Likevel, jeg tenkte jeg måtte få det bekreftet, så jeg sjekket...eller rettere sagt googlet.
Joda, sjokoladeplaster finnes, både i 10-pakk og andre forpakninger, men de er så sørgelig søte og spiselige..
Men jeg tok feil! Forskere ved St George's Hospital i London har i følge denne nyheten laget et anti-sjokolade-plaster.
Dette var allerede så langt tilbake som 2000..og da skulle plasteret komme i butikkene allerede samme høst...men hvor har det blitt av det?
Googler som bare rakker'n, men finner det ikke. Sjokoplaster er ikke mulig å oppdrive som annet enn spiselig, og langt fra avvennende, så hva skal en stakkar gjøre?
Ta en bit.
tirsdag 9. juni 2009
Tigging i skoleregi
Tigging i offentlig regi.
Eller kanskje sunn solidarisk sportsrunde.
Fredag skal Berg skole jogge for barn i Afrika, nærmere bestemt UNICEF-runden. . Foreldre, og eventuelt andre, skriver seg opp som sponsorer (med fullt navn og adresse, forplikter seg til et kronebeløp for hver runde barnet jogger (ingen anelse hvor mange runder det kan dreie seg om..hvor mange meter springer en vanlig 8-åring?).
Vi fikk konvolutten i dag som det skal legges penger i.
På utsiden skal det føres både navn, kronebeløp og diverse annet. Og så signere sponsorene selvsagt. (Det står en liste over hvor mye det koster for lærebøker og læreres utdannelser og slikt også)
Jeg synes Schools for Africa er et godt tiltak. Vurdere å støtte det, amnonymt, slik jeg ville gjort ved enhver annen innsamling og TV-aksjon
Det jeg lurer på er:
Hva er greia med å skulle få elever rangert etter hvor mye de klarer å samle inn til Afrika? Slike konkurransepregede aktiviteter der det er synlig hvem som bidrar med hvor mye vil ALLTID medføre en diskusjon blant barna om hvem som gir hvor mye, ALLTID.
Vil vi det?
Og er det greit å 'tvinge' foreldre inn i denne 'frivillige' betalingen samtidig som det er blitt forbudt for SFO å tilby sommeraktiviteter som det tas betaling for?
Og hvorfor skal skoler jobbe med foreldre-sponsing av andre skolebarn, når man ikke tillates å sponse egne?
Dette er ikke et UTJEVNINGstiltak ihvertfall, det er stigmatisering av familiers økonomiske prioriteringer.
Hva vil lærerne tenke da, om de som IKKE løper for Afrika? Sikkert ulike tanker, siden lærere er ulike, men likevel..
Og hvorfor skal solidaritet offentliggjøres når karakterer og andre resultater ved skolene hemmeligholdes?
Hvorfor er 'hjertelag' det eneste som skal offentliggjøres fra skolen?
Eller kanskje sunn solidarisk sportsrunde.
Fredag skal Berg skole jogge for barn i Afrika, nærmere bestemt UNICEF-runden. . Foreldre, og eventuelt andre, skriver seg opp som sponsorer (med fullt navn og adresse, forplikter seg til et kronebeløp for hver runde barnet jogger (ingen anelse hvor mange runder det kan dreie seg om..hvor mange meter springer en vanlig 8-åring?).
Vi fikk konvolutten i dag som det skal legges penger i.
På utsiden skal det føres både navn, kronebeløp og diverse annet. Og så signere sponsorene selvsagt. (Det står en liste over hvor mye det koster for lærebøker og læreres utdannelser og slikt også)
Jeg synes Schools for Africa er et godt tiltak. Vurdere å støtte det, amnonymt, slik jeg ville gjort ved enhver annen innsamling og TV-aksjon
Det jeg lurer på er:
Hva er greia med å skulle få elever rangert etter hvor mye de klarer å samle inn til Afrika? Slike konkurransepregede aktiviteter der det er synlig hvem som bidrar med hvor mye vil ALLTID medføre en diskusjon blant barna om hvem som gir hvor mye, ALLTID.
Vil vi det?
Og er det greit å 'tvinge' foreldre inn i denne 'frivillige' betalingen samtidig som det er blitt forbudt for SFO å tilby sommeraktiviteter som det tas betaling for?
Og hvorfor skal skoler jobbe med foreldre-sponsing av andre skolebarn, når man ikke tillates å sponse egne?
Dette er ikke et UTJEVNINGstiltak ihvertfall, det er stigmatisering av familiers økonomiske prioriteringer.
Hva vil lærerne tenke da, om de som IKKE løper for Afrika? Sikkert ulike tanker, siden lærere er ulike, men likevel..
Og hvorfor skal solidaritet offentliggjøres når karakterer og andre resultater ved skolene hemmeligholdes?
Hvorfor er 'hjertelag' det eneste som skal offentliggjøres fra skolen?
fredag 5. juni 2009
Gratis studiepoeng, lurt eller nederlag?
Er du smart hvis du krysser deg gjennom en multiple choice-eksamen og karrer deg til 7,5 studiepoeng uten å ha lest? Slik studenter villig innrømmer.
Eller er det en falitterklæring å ikke takle studiene dine og måtte ty til 'gratis studiepoeng'?
Jeg har selv tatt fag/utdannelse på NTNus ulike Campuser (burde hete Campi?...litt ustø latin..?)
Slik har jeg erfart hverdagen:
Dragvoll på 90-tallet: HF/SV-fag; man leser i 3-5 dager og gjør en ok eksamen, før var det 'laud' som definerte den grensa, nå er det vel B
Gløshaugen etter 2000: Realfag; man har obligatoriske oppmøter, innleveringer, og store mengder pensum. A er den akseptable karakteren.
Øya: Medisinske fag: Obligatoriske oppmøter og aktiviteter/innleveringer. A er ok karakter, eller bestått.
Hva er den 'enkle' utveien?
Det finnes superenkle fag på alle tre campuser (igjen...latinen?)
Både på realfagene, medisin og HF/SV.
Selv hoppet jeg over førsteåret (grunnfag) i biologi og gikk rett på den såkalte 200-serien av fag. Hva sier det? Ingenting, annet enn at det bekrefter at alle fagområdene har sine enkle deler, også realfagene.
Det som virkelig skiller studentene fra hverandre er evnen til refleksjon, og utvidelse av fagkunnskapene ETTER de enkle studiepoengene.
Og det å kunne velge å gå den tyngre veien, og ikke fylle opp graden sin med fag man ikke kan stå for.
Jeg ville ikke vært stolt av enkle studiepoeng, men ansett det for å være et nederlag å ta dem, hvis man ikke skal bruke faget som første steg i en seriøs grad. For de beste studentene klarer vel å ta bare fag som er relevante for deres retning?
Eller er det en falitterklæring å ikke takle studiene dine og måtte ty til 'gratis studiepoeng'?
Jeg har selv tatt fag/utdannelse på NTNus ulike Campuser (burde hete Campi?...litt ustø latin..?)
Slik har jeg erfart hverdagen:
Dragvoll på 90-tallet: HF/SV-fag; man leser i 3-5 dager og gjør en ok eksamen, før var det 'laud' som definerte den grensa, nå er det vel B
Gløshaugen etter 2000: Realfag; man har obligatoriske oppmøter, innleveringer, og store mengder pensum. A er den akseptable karakteren.
Øya: Medisinske fag: Obligatoriske oppmøter og aktiviteter/innleveringer. A er ok karakter, eller bestått.
Hva er den 'enkle' utveien?
Det finnes superenkle fag på alle tre campuser (igjen...latinen?)
Både på realfagene, medisin og HF/SV.
Selv hoppet jeg over førsteåret (grunnfag) i biologi og gikk rett på den såkalte 200-serien av fag. Hva sier det? Ingenting, annet enn at det bekrefter at alle fagområdene har sine enkle deler, også realfagene.
Det som virkelig skiller studentene fra hverandre er evnen til refleksjon, og utvidelse av fagkunnskapene ETTER de enkle studiepoengene.
Og det å kunne velge å gå den tyngre veien, og ikke fylle opp graden sin med fag man ikke kan stå for.
Jeg ville ikke vært stolt av enkle studiepoeng, men ansett det for å være et nederlag å ta dem, hvis man ikke skal bruke faget som første steg i en seriøs grad. For de beste studentene klarer vel å ta bare fag som er relevante for deres retning?
torsdag 4. juni 2009
Jeg flagger manuelt..
Kall meg gjerne konservativ...gammeldags til og med...men det finnes ting man ikke tukler med..
Bunaden min for eksempel, skal ikke lages i Asia.
Og flagg skal heises manuelt.
På en fagskole på sørlandet har noen glupinger funnet opp en automatisk flaggheiser.
Så kan vi la en pc være programmert til å heise og senke flagg, både 17 mai og alle andre dager. Så kan kommunene spare noen kroner...
Jeg er FOR innovasjon, og FOR å spare penger...men akkurat som med ferier og sko og sånt så er det noe man også skal unne seg.
Ritualer og markeringer med symboler er selve rygghvirvlene i kultur og samfunn, handlinger som gjør oss til mer enn pattedyr.
Så jeg setter meg solid ned på på bakbena og krever uniform og hilsning til flaggheising, på alle merkedagene.
Gjerne med hele den militære metoden med flaggbæring, vaktkommandør og 2 stykk flaggmenn, og kommando *giv akt, heis flagget*.
Bunaden min for eksempel, skal ikke lages i Asia.
Og flagg skal heises manuelt.
På en fagskole på sørlandet har noen glupinger funnet opp en automatisk flaggheiser.
Så kan vi la en pc være programmert til å heise og senke flagg, både 17 mai og alle andre dager. Så kan kommunene spare noen kroner...
Jeg er FOR innovasjon, og FOR å spare penger...men akkurat som med ferier og sko og sånt så er det noe man også skal unne seg.
Ritualer og markeringer med symboler er selve rygghvirvlene i kultur og samfunn, handlinger som gjør oss til mer enn pattedyr.
Så jeg setter meg solid ned på på bakbena og krever uniform og hilsning til flaggheising, på alle merkedagene.
Gjerne med hele den militære metoden med flaggbæring, vaktkommandør og 2 stykk flaggmenn, og kommando *giv akt, heis flagget*.
onsdag 3. juni 2009
Fløyelspiken anmelder...
Stor konvolutt fra Vampus med bok inni, og avtale om å anmelde 'chick-lit'; her er første bidrag:
Maja Sivlestad er moteblad-redaktøren som har alle statussymboler en voksen kvinne kan drømme om; tidsklemme, uavklart forhold til sin ektemann, sjelekvaler i tautrekkingen mellom barn og karriere, og aksellererende utfordringer på jobben.
Det går i sex og moral, utroskap og religion, baksnakking, misforståelser og det obligatoriske følelsesmessige vulkanutbruddet med påfølgende nye sjelekvaler etter møte med mannen i uniform som selvsagt har et mykt indre som har vært innelukket frem til møtet med stor M, Maja Sivlestad, the wonderwoman.
En planlagt og plantet voldtekt, noen kirkeasylanter og en evigkåt evenukk av en ektemann er navet i historien om sjalusi som går litt for langt i en glanset verden. Med åpen happy ending selvsagt.
Kristin Ma Berg har levert en roman fra motebladmiljøet som ikke kommer til å velte verken kiosker eller etiske standarder i bladverden. Face It er ikke noe must å lese, men på linje med med Burger King så funker det greit om man er sulteforet nok, på ord.
Baksiden av boken er prydet med ordene nøkkelroman fra norsk mote- og ukebladmiljø. Well, hvis dette er glansbladverden er jeg overlykkelig over å tilhøre forskningsjournalistikken.
På fløyelspikens skala er dette meeeget blekt rosa. Andre tanker om boken her.
Maja Sivlestad er moteblad-redaktøren som har alle statussymboler en voksen kvinne kan drømme om; tidsklemme, uavklart forhold til sin ektemann, sjelekvaler i tautrekkingen mellom barn og karriere, og aksellererende utfordringer på jobben.
Det går i sex og moral, utroskap og religion, baksnakking, misforståelser og det obligatoriske følelsesmessige vulkanutbruddet med påfølgende nye sjelekvaler etter møte med mannen i uniform som selvsagt har et mykt indre som har vært innelukket frem til møtet med stor M, Maja Sivlestad, the wonderwoman.
En planlagt og plantet voldtekt, noen kirkeasylanter og en evigkåt evenukk av en ektemann er navet i historien om sjalusi som går litt for langt i en glanset verden. Med åpen happy ending selvsagt.
Kristin Ma Berg har levert en roman fra motebladmiljøet som ikke kommer til å velte verken kiosker eller etiske standarder i bladverden. Face It er ikke noe must å lese, men på linje med med Burger King så funker det greit om man er sulteforet nok, på ord.
Baksiden av boken er prydet med ordene nøkkelroman fra norsk mote- og ukebladmiljø. Well, hvis dette er glansbladverden er jeg overlykkelig over å tilhøre forskningsjournalistikken.
På fløyelspikens skala er dette meeeget blekt rosa. Andre tanker om boken her.
torsdag 28. mai 2009
Bjarne Håkons kvinnedrap
En usikker vaksine skal puttes i våre tenåringsjenter, og vips kan de rødgrønne si at nå er en generasjon beskyttet mot livmorhalskreft, og så kan de spare masse penger på å gradvis legge ned helseundersøkelser av kvinner.
Konsekvensen slik jeg ser det er en langsom innføring av kvinnedrap.
De rødgrønne er i nå ferd med å innføre en vaksine, ikke mot livmorhalskreft, men mot en type virus som er en del årsaksbildet for livmorhalskreft. Det er IKKE en kreftvaksine.
Slik tenker de rødgrønne antageligvis:
Vi vaksinerer tenåringer nå (med en vaksine som ikke er anbefalt tatt i bruk av bioteknologinemnda), slik at vi om 20-40 år kan hindre en brøkdel av livmorhalskreft-tilfellene.
OG da kan vi slutte å sjekke alle kvinner for livmorhalskreft...
Slik at de som er mer enn 15 år nå, vil ikke bli sjekket for livmorhalskreft, vil få oppdaget eventuell kreft når den er kommet langt, og ha større risiko for dødelig utgang.
En redusert satsing på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon av screening allerede nå. mer her på forskning.no
Årlig rammes ca 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel 100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele to-treparter av alle norske krefttilfeller.
Nå sjekker vi så mange kvinner som mulig for livmorhalskreft.FLERE BØR SJEKKE SEG!..gå til fastlegen og be om screening..
Screening gir oss en tidlig diagnose, vi behandler alle og begrenser antall døde. Etter at Norge i 1995 innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft – som nasjonalt helsetiltak for alle kvinner i alderen 26–69 år – har forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med 24 prosent.
Med reduksjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft vil flere kvinner dø.
Kvinnedrap kaller jeg det.
Hva kaller du det Bjarne Håkon?
Konsekvensen slik jeg ser det er en langsom innføring av kvinnedrap.
De rødgrønne er i nå ferd med å innføre en vaksine, ikke mot livmorhalskreft, men mot en type virus som er en del årsaksbildet for livmorhalskreft. Det er IKKE en kreftvaksine.
Slik tenker de rødgrønne antageligvis:
Vi vaksinerer tenåringer nå (med en vaksine som ikke er anbefalt tatt i bruk av bioteknologinemnda), slik at vi om 20-40 år kan hindre en brøkdel av livmorhalskreft-tilfellene.
OG da kan vi slutte å sjekke alle kvinner for livmorhalskreft...
Slik at de som er mer enn 15 år nå, vil ikke bli sjekket for livmorhalskreft, vil få oppdaget eventuell kreft når den er kommet langt, og ha større risiko for dødelig utgang.
En redusert satsing på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon av screening allerede nå. mer her på forskning.no
Årlig rammes ca 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel 100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele to-treparter av alle norske krefttilfeller.
Nå sjekker vi så mange kvinner som mulig for livmorhalskreft.FLERE BØR SJEKKE SEG!..gå til fastlegen og be om screening..
Screening gir oss en tidlig diagnose, vi behandler alle og begrenser antall døde. Etter at Norge i 1995 innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft – som nasjonalt helsetiltak for alle kvinner i alderen 26–69 år – har forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med 24 prosent.
Med reduksjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft vil flere kvinner dø.
Kvinnedrap kaller jeg det.
Hva kaller du det Bjarne Håkon?
mandag 18. mai 2009
Forskning på menns selektive blindhet (for skittentøy, men ikke verktøy)
Det er ikke umulig dette havner i kategorien 'Sudbø-Science', men det hender man møter fenomener i hverdagen som man vil prøve å finne en forklaring på.
Sånn som den velkjente syltetøyskiven. Alle vet jo at om man mister den så slutter all statistikk å virke, og skiva havner med syltetøyet ned...ikke bare 50% av gangene, men 100%, hver eneste gang. Sånn er det bare.
På samme måte vet man at småbarn alltid trenger ny bleie hvis man har det ekstra travelt, at kvinner ikke kan lese kart og at menn er funksjonelt blinde innenfor husets fire vegger.
To av de siste fire eksemplene finnes det omfattende forskning på (syltetøyskiva og kartene), men menns blindhet tror jeg ikke er nevnt i sammenhengen huslighet.
Det er planen min nå, å finne ut om det finnes hold for å påstå at (heterofile) menn er belastet med (selektiv) blindhet innendør.
Subjektiv liste over fenomener som taler for:
1) Menn ser ikke rot (ting som ikke er i bevegelse, og samtidig ikke ligger der de skal være og medfører visuell forstyrrelse).
2) Menn kan ikke sortere skittentøy, finner ikke vaskelapper. Ser ikke fargene, verken ser eller kjenner forskjell på ulike typer tøy.
3) Menn ser ikke forskjell på to definitivt ulike myke ting (klær). Verken farge, form, størrelse, eller tekstur.
4) Menn ser ikke skitt. Verken jusflekker under eller på kjøkkenbord, smuler, eller fett. Hybelkaniner og sand, gress og leire, blader og kvister medfører ingen visuell reaksjon.
5) Menn klarer ikke å se for seg hvor de la fra seg ting, ellerf inne det om det ligger rett foran nesa deres.
I sum skulle dette bety at menns visuelle kapasitet er begrenset.
Subjektiv liste over ting som taler imot:
1) Menn er i stand til å følge små ting i hurtig bevegelse kontinuerlig. Fotball.
2) Menn skiller både form, farge, tekstur og størrelse på harde ting (verktøy og bildeler)
3) Menn ser fugleskitt og riper på bilpanser på titalls meters avstand, på tross av lav motsol.
Min arbeidshypotese er på bakgrunn av dette som følger:
Menn har selektivt godt syn for ting som er i bevegelse, er utendørs (sterkt lys) og er laget av harde materialer.
Menn har selektivt elendig syn for ting som er i ro, laget av myke materialer og er innendørs (mindre lyssterke rom)
Menn i denne sammenhengen må begrenses til å omfatte heterofile menn, eventuelt å omfatte en annen begrenset del/gruppe av de med YX-kromosom. Når jeg tenker meg om...to av de definitivt mest organiserte og strukturerte personene jeg kjenner er menn, av den sterkt heterofile sorten, ...så det er åpenbart ingen entydige svar å finne, men likevel...det finnes en del ekstremt flinke kvinnelige kartlesere også..
Så til litteraturen:
Wikipedia har en grei artikkel om synet..
et søk på Pubmed, databasen for medisinsk forskning, gir 234 artikler på 'selective blindness'
Kobler man på ordet kromosom y (manlig kjennetegn) så er det INGEN treff, mens for kromosom X er det 327 artikler. Det hjelper så lite, både kvinner og menn har x. Ingen forsakning som peker på genetiske kjønnsforskjeller her altså, bortsett fra fargeblindhet som jo er et velkjent maskulint fenomen (Tilstanden er genetisk arvelig. 8% av menn og 0.3% av kvinner er fargeblinde.)
Så noen tall jeg plukker opp underveis:
65 % av blinde er kvinner
90 % med synsproblemer er i fattige land
Kvinner er mer utsatt enn menn på alle parametre som angår synet.
Merkelig, lite støtte så langt...jeg sjekker videre.
Hah! se bare her..
Det ER forskjell i hvordan menn og kvinner prosesserer 'semantiske' kategorier i hjernen. Kvinner er bedre på biologiske ting, menn medre på menneskeskapte ting. I dette forskningsprosjektet viser barn i alderen 3-5 at gutter lærer seg mange navn for biler og verktøy, mens jentene kan alle blomstene..
På området visuell hukommelse (å se for seg 'hvor la jeg nøklene' osv..) så tester menn som regel bedre enn kvinner (må være feil!!).
En studie av transsexuelle viser at kvinner som er iferd med å bli menn og får androgener (stoffer som gjør dem maskuline), har som ekstra konsekvens at transene tester vesentlig bedre på visuell hukommelse etter et halvår med androgener.....hmmm...kanskje det er manne-viljen som svikter, og ikke synet?...latskapsgenet som undertrykker genene som koder for visuell hukommelse?
Det ER forskjeller inni hjernen på hvordan den virker i områdene som har med synet å gjøre. En studie der Transcranial direct current stimulation ble brukt fant man ut at kvinners hjerner er vesentlig lettere å påvirke fra en bestemt retning. Betyr det at vi jentene kjappere tar visuelle 'cues'? Oppfatter andre eller flere inntrykk? Aner ikke, men en forskjell er påvist.
En annen studie der functional magnetic resonance imaging fMRI ble brukt, viser det seg at når menn og kvinner blir testet med å se på ting som beveger seg i forskjellige hastigheter (og mye annet..)så er det kjønnsforskjell på hvilke områder som er aktive. Nok et bevis på at vi er forskjellige.
Kvinner hadde betydelig kortere reaksjonstid for bevegelige ting når det også var lyd tilstede. Noe jeg tolker som kortere lunte for støyende fotball?
Fargesans
Når det gjelder farger har vi alle vår favoritt....men likevel, menn foretrekker oransje hvis de må velge mellom oransje og gult, kvinner derimot...foretrekker gult. Hva forteller det oss? Ikke en døyt. At menn har dårlig fargesmak er nettopp et spørsmål om...smak. Det som kanskje overrasker er at menn fortere kjeder seg i et grått rom enn hva kvinner gjør. (hvordan finner man på sånne forsøk)
Men en liten bit av dette fortjener å bli sitert i sin helhet:
Another study examined the appropriateness of colors used on the walls of a simulated domestic interior furnished in one of three styles; Georgian, Art Nouveau and Modern. Whitfield (1984) reported that internal consistency among women is higher than for men. When the study was broadened to include marital status, married women achieve significantly more internal consistency in each condition of the three styles than did the men.
Det ER en grunn til at kvinner velger gardiner! VI kan det bedre..(så får eventuelle homofile som føler seg støtt ta imot min uforbeholdne unnskyldning...det er forskningen som påstår dette)
Bekymringsfullt er det at kvinner er mer lettlurte enn menn. Det gjelder ikke alt, ..men Ponzo-illusjone. Det er fordi vi oppfatter dybde på en annen måte enn menn. Ponzo handler om at det er bakgrunnen til et objekt som hjelper oss til å avgjøre størrelsen på et objekt.
Så hva blir konklusjonen?
Vi slår fast at menn husker navn på flere verktøy enn kvinner, allerede når de er gutter, mens variasjon i hva de ser i den biologiske verden er mer begrenset(avstår fra morsomme kommentarer her..) enn hos kvinner.
Vi vet sinnsvakt mye om responstiden til menn og kvinner som skal mentalt rotere figurer, men ingenting om hvorfor menn ikke kan plassere ekte figurer 'rett' (finne riktig sted for sure sokker).
Vi vet at menn er mer fargeblinde, kjeder seg lettere i grå rom, og har høyere toleranse for oransje. Men vi vet fortsatt ingenting om hvorfor menn ikke kan sortere skittentøy etter farger.
Jeg tror jeg vil slå et slag for anvendt forskning. Sånn som kan gi oss svar på det virkelig vanskelige spørsmålet...hvordan forstå mannfolk.
Sånn som den velkjente syltetøyskiven. Alle vet jo at om man mister den så slutter all statistikk å virke, og skiva havner med syltetøyet ned...ikke bare 50% av gangene, men 100%, hver eneste gang. Sånn er det bare.
På samme måte vet man at småbarn alltid trenger ny bleie hvis man har det ekstra travelt, at kvinner ikke kan lese kart og at menn er funksjonelt blinde innenfor husets fire vegger.
To av de siste fire eksemplene finnes det omfattende forskning på (syltetøyskiva og kartene), men menns blindhet tror jeg ikke er nevnt i sammenhengen huslighet.
Det er planen min nå, å finne ut om det finnes hold for å påstå at (heterofile) menn er belastet med (selektiv) blindhet innendør.
Subjektiv liste over fenomener som taler for:
1) Menn ser ikke rot (ting som ikke er i bevegelse, og samtidig ikke ligger der de skal være og medfører visuell forstyrrelse).
2) Menn kan ikke sortere skittentøy, finner ikke vaskelapper. Ser ikke fargene, verken ser eller kjenner forskjell på ulike typer tøy.
3) Menn ser ikke forskjell på to definitivt ulike myke ting (klær). Verken farge, form, størrelse, eller tekstur.
4) Menn ser ikke skitt. Verken jusflekker under eller på kjøkkenbord, smuler, eller fett. Hybelkaniner og sand, gress og leire, blader og kvister medfører ingen visuell reaksjon.
5) Menn klarer ikke å se for seg hvor de la fra seg ting, ellerf inne det om det ligger rett foran nesa deres.
I sum skulle dette bety at menns visuelle kapasitet er begrenset.
Subjektiv liste over ting som taler imot:
1) Menn er i stand til å følge små ting i hurtig bevegelse kontinuerlig. Fotball.
2) Menn skiller både form, farge, tekstur og størrelse på harde ting (verktøy og bildeler)
3) Menn ser fugleskitt og riper på bilpanser på titalls meters avstand, på tross av lav motsol.
Min arbeidshypotese er på bakgrunn av dette som følger:
Menn har selektivt godt syn for ting som er i bevegelse, er utendørs (sterkt lys) og er laget av harde materialer.
Menn har selektivt elendig syn for ting som er i ro, laget av myke materialer og er innendørs (mindre lyssterke rom)
Menn i denne sammenhengen må begrenses til å omfatte heterofile menn, eventuelt å omfatte en annen begrenset del/gruppe av de med YX-kromosom. Når jeg tenker meg om...to av de definitivt mest organiserte og strukturerte personene jeg kjenner er menn, av den sterkt heterofile sorten, ...så det er åpenbart ingen entydige svar å finne, men likevel...det finnes en del ekstremt flinke kvinnelige kartlesere også..
Så til litteraturen:
Wikipedia har en grei artikkel om synet..
et søk på Pubmed, databasen for medisinsk forskning, gir 234 artikler på 'selective blindness'
Kobler man på ordet kromosom y (manlig kjennetegn) så er det INGEN treff, mens for kromosom X er det 327 artikler. Det hjelper så lite, både kvinner og menn har x. Ingen forsakning som peker på genetiske kjønnsforskjeller her altså, bortsett fra fargeblindhet som jo er et velkjent maskulint fenomen (Tilstanden er genetisk arvelig. 8% av menn og 0.3% av kvinner er fargeblinde.)
Så noen tall jeg plukker opp underveis:
65 % av blinde er kvinner
90 % med synsproblemer er i fattige land
Kvinner er mer utsatt enn menn på alle parametre som angår synet.
Merkelig, lite støtte så langt...jeg sjekker videre.
Hah! se bare her..
Det ER forskjell i hvordan menn og kvinner prosesserer 'semantiske' kategorier i hjernen. Kvinner er bedre på biologiske ting, menn medre på menneskeskapte ting. I dette forskningsprosjektet viser barn i alderen 3-5 at gutter lærer seg mange navn for biler og verktøy, mens jentene kan alle blomstene..
På området visuell hukommelse (å se for seg 'hvor la jeg nøklene' osv..) så tester menn som regel bedre enn kvinner (må være feil!!).
En studie av transsexuelle viser at kvinner som er iferd med å bli menn og får androgener (stoffer som gjør dem maskuline), har som ekstra konsekvens at transene tester vesentlig bedre på visuell hukommelse etter et halvår med androgener.....hmmm...kanskje det er manne-viljen som svikter, og ikke synet?...latskapsgenet som undertrykker genene som koder for visuell hukommelse?
Det ER forskjeller inni hjernen på hvordan den virker i områdene som har med synet å gjøre. En studie der Transcranial direct current stimulation ble brukt fant man ut at kvinners hjerner er vesentlig lettere å påvirke fra en bestemt retning. Betyr det at vi jentene kjappere tar visuelle 'cues'? Oppfatter andre eller flere inntrykk? Aner ikke, men en forskjell er påvist.
En annen studie der functional magnetic resonance imaging fMRI ble brukt, viser det seg at når menn og kvinner blir testet med å se på ting som beveger seg i forskjellige hastigheter (og mye annet..)så er det kjønnsforskjell på hvilke områder som er aktive. Nok et bevis på at vi er forskjellige.
Kvinner hadde betydelig kortere reaksjonstid for bevegelige ting når det også var lyd tilstede. Noe jeg tolker som kortere lunte for støyende fotball?
Fargesans
Når det gjelder farger har vi alle vår favoritt....men likevel, menn foretrekker oransje hvis de må velge mellom oransje og gult, kvinner derimot...foretrekker gult. Hva forteller det oss? Ikke en døyt. At menn har dårlig fargesmak er nettopp et spørsmål om...smak. Det som kanskje overrasker er at menn fortere kjeder seg i et grått rom enn hva kvinner gjør. (hvordan finner man på sånne forsøk)
Men en liten bit av dette fortjener å bli sitert i sin helhet:
Another study examined the appropriateness of colors used on the walls of a simulated domestic interior furnished in one of three styles; Georgian, Art Nouveau and Modern. Whitfield (1984) reported that internal consistency among women is higher than for men. When the study was broadened to include marital status, married women achieve significantly more internal consistency in each condition of the three styles than did the men.
Det ER en grunn til at kvinner velger gardiner! VI kan det bedre..(så får eventuelle homofile som føler seg støtt ta imot min uforbeholdne unnskyldning...det er forskningen som påstår dette)
Bekymringsfullt er det at kvinner er mer lettlurte enn menn. Det gjelder ikke alt, ..men Ponzo-illusjone. Det er fordi vi oppfatter dybde på en annen måte enn menn. Ponzo handler om at det er bakgrunnen til et objekt som hjelper oss til å avgjøre størrelsen på et objekt.
Så hva blir konklusjonen?
Vi slår fast at menn husker navn på flere verktøy enn kvinner, allerede når de er gutter, mens variasjon i hva de ser i den biologiske verden er mer begrenset(avstår fra morsomme kommentarer her..) enn hos kvinner.
Vi vet sinnsvakt mye om responstiden til menn og kvinner som skal mentalt rotere figurer, men ingenting om hvorfor menn ikke kan plassere ekte figurer 'rett' (finne riktig sted for sure sokker).
Vi vet at menn er mer fargeblinde, kjeder seg lettere i grå rom, og har høyere toleranse for oransje. Men vi vet fortsatt ingenting om hvorfor menn ikke kan sortere skittentøy etter farger.
Jeg tror jeg vil slå et slag for anvendt forskning. Sånn som kan gi oss svar på det virkelig vanskelige spørsmålet...hvordan forstå mannfolk.
onsdag 13. mai 2009
Lovlig dumskap
Vi husker Sokolova, hun rakettforskeren som ikke fikk bli i Norge, ble utvist av Schengen, og dro til Canada. Hun var veldig ønsket i det akademinske Norge, men ikke i det juridiske.
Norge har en helt egen evne til å jobbe hardt imot at forskere skal få reise imellom land. Det er en bi-effekt av en streng utlendingslov som ikke mankter å være god på arbeidsmobilitet i verden.
Nå sist er det to pakistanske akademikere som skulle delta på World Science Forum i Bergen som ikke fikk innreisetillatelse til Norge,.. fortelles det på forskning.no.
Kommende fredag er det høringsfrist på et av kapitlene i den nye utlendingsforskriften. Har jobbet litt med denne høringsuttalelsen i dag. Det er vanskelig å forholde seg til juridiske formuleringer som tar utgangspunkt i et verdensbilde som mener normalmennesker er fra samme land, gifter seg og blir værende på samme adresse i årevis, og er fornøyde med det.
Dagens kunnskapsverden er ikke sånn.
Jeg har nettopp besøkt min stesønn i Aix-en-Provence. Han bor der som pendler dette halvåret, på tross av sin sivile status, fordi det passer med hans studier i Aix og hennes jobb i Oslo.
Moderne par i kunnskapssamfunnet er gjerne fra ulike land, bor sammen når studier og karriere tillater, og har verden som hjemsted. Kvinner har egne karrierer, og titulerer seg ikke lenger som 'fru professor..'
Da blir sånne regler som det foreslås fra AID bare dustete; regler som sier at du må ha bodd sammen, på samme adresse, de siste to år, for å kunne regnes som samboer....
Skulle min stesønn nå ha lyst til å flytte tilbake til et av sine 'hjemland' de siste ti år (England, Irland, Sveits..) ja så ville det oppstå papirtrøbbel for kvinnen i hans liv fordi de ikke har levd gammeldags nok.
Det som er mest fotærende med utlendingslovens forskrifter er at den virker å være designet for å regulere den typen mennesker som ikke har behov for den...de bostedsfaste.
Mens mobile moderne mennesker...det legges det ikke godt nok til rette for. Både ny utlendingslov og dens haug med forskrifter ( vi snakker 500 sider med høringspapirer bare for forskriften) handler i det alt vesentlige om å hindre uønskede mennesker innreise.
Vi trenger et bredere forståelsesgrunnlag i bunn av loven, eller å skille ut arbeidsmobilitet i egen lov og forskrift. Bare sånn kan vi hindre skrekkhistorier der toppforskere ikke får opprettet tekefon- og internettabonnement før etter 8 måneder i riket. Tenk så effektive man da blir..
Norge har en helt egen evne til å jobbe hardt imot at forskere skal få reise imellom land. Det er en bi-effekt av en streng utlendingslov som ikke mankter å være god på arbeidsmobilitet i verden.
Nå sist er det to pakistanske akademikere som skulle delta på World Science Forum i Bergen som ikke fikk innreisetillatelse til Norge,.. fortelles det på forskning.no.
Kommende fredag er det høringsfrist på et av kapitlene i den nye utlendingsforskriften. Har jobbet litt med denne høringsuttalelsen i dag. Det er vanskelig å forholde seg til juridiske formuleringer som tar utgangspunkt i et verdensbilde som mener normalmennesker er fra samme land, gifter seg og blir værende på samme adresse i årevis, og er fornøyde med det.
Dagens kunnskapsverden er ikke sånn.
Jeg har nettopp besøkt min stesønn i Aix-en-Provence. Han bor der som pendler dette halvåret, på tross av sin sivile status, fordi det passer med hans studier i Aix og hennes jobb i Oslo.
Moderne par i kunnskapssamfunnet er gjerne fra ulike land, bor sammen når studier og karriere tillater, og har verden som hjemsted. Kvinner har egne karrierer, og titulerer seg ikke lenger som 'fru professor..'
Da blir sånne regler som det foreslås fra AID bare dustete; regler som sier at du må ha bodd sammen, på samme adresse, de siste to år, for å kunne regnes som samboer....
Skulle min stesønn nå ha lyst til å flytte tilbake til et av sine 'hjemland' de siste ti år (England, Irland, Sveits..) ja så ville det oppstå papirtrøbbel for kvinnen i hans liv fordi de ikke har levd gammeldags nok.
Det som er mest fotærende med utlendingslovens forskrifter er at den virker å være designet for å regulere den typen mennesker som ikke har behov for den...de bostedsfaste.
Mens mobile moderne mennesker...det legges det ikke godt nok til rette for. Både ny utlendingslov og dens haug med forskrifter ( vi snakker 500 sider med høringspapirer bare for forskriften) handler i det alt vesentlige om å hindre uønskede mennesker innreise.
Vi trenger et bredere forståelsesgrunnlag i bunn av loven, eller å skille ut arbeidsmobilitet i egen lov og forskrift. Bare sånn kan vi hindre skrekkhistorier der toppforskere ikke får opprettet tekefon- og internettabonnement før etter 8 måneder i riket. Tenk så effektive man da blir..
torsdag 7. mai 2009
Kvinner som oppfører seg som aper...?
Kvinner lar seg ikke presse til unyttig adferd.
Forskning.no forteller om sjimpanser (jeg VET at det er forskjell på sjimp og ape, men overskriften passet bedre med ape..) som ikke lar seg trene til altruisme, eller strategisk samarbeid som de også kaller det. Her er oppsummeringen:
Sjimpansene er våre nærmeste slektninger i dyreriket. Det er kjent at de i mange tilfeller synes å opptre uegennyttig, eller med et annet ord altruistisk. De kan også gjøre hverandre gjensidige tjenester.
Hva er grunnlaget for slike handlingsmønstre?
Kommer uegennyttige handlinger fra en form for gjensidig nytte, og er det slik at sjimpansene er mer tilbøyelige til å hjelpe hverandre dersom de får noe igjen?
Et team forskere fra USA og Canada gjennomførte et nøye uttenkt forsøk for å teste dette. Men sjimpansene utviklet ingen spontan samhandling.
Min første tanke var at de måtte ha testet mannlige sjimpanser...
Der tok jeg feil, forskerne hadde faktisk bare prøvd å lære opp bare hunn-sjimpanser til å gi hverandre gaver i form av blant annet sjokolade.
Her må noe være feil.
Kvinner gir hverandre sjokolade.
Vi spiser den ihvertfall hvis vi får den.
Forskerne bak "sjokoladestudien" stiller spørsmål ved om årsaken til at de ikke lykkes i å fremkalle strategisk gjensidig atferd var at mat og andre fysiske gjenstander kan være et uheldig studieobjekt.
La oss se...det var to og to hunn-sjimpanser...i bur, adskilt med gjerde av stålnetting.
Ingen menn tilstede.
Ingen barn å passe på.
Ingen konkrete utfordringer eller oppgaver som skal løses.
Alt man kan gjøre er i prinsippet å gi hverandre sjokolade....men uten noen oppgaver eller mulig 'sladder', så tjener vel knapt sjokoladen noen hensikt?
Sjokolade er kos og trøst, tilbehør ved sladring og arbeid, påskjønnelse og deilig foring av følsomme hjernedeler.
Hadde forskerne delt ut avbitere så hadde sjimpansehunnene delt på dem, kommet seg ut av buret sitt og deretter delt sjokoladen med stor tilfredsstillelse.
Kvinner gjør ikke ting uten at det har mening, ...for dem.
Nemlig.
Forskning.no forteller om sjimpanser (jeg VET at det er forskjell på sjimp og ape, men overskriften passet bedre med ape..) som ikke lar seg trene til altruisme, eller strategisk samarbeid som de også kaller det. Her er oppsummeringen:
Sjimpansene er våre nærmeste slektninger i dyreriket. Det er kjent at de i mange tilfeller synes å opptre uegennyttig, eller med et annet ord altruistisk. De kan også gjøre hverandre gjensidige tjenester.
Hva er grunnlaget for slike handlingsmønstre?
Kommer uegennyttige handlinger fra en form for gjensidig nytte, og er det slik at sjimpansene er mer tilbøyelige til å hjelpe hverandre dersom de får noe igjen?
Et team forskere fra USA og Canada gjennomførte et nøye uttenkt forsøk for å teste dette. Men sjimpansene utviklet ingen spontan samhandling.
Min første tanke var at de måtte ha testet mannlige sjimpanser...
Der tok jeg feil, forskerne hadde faktisk bare prøvd å lære opp bare hunn-sjimpanser til å gi hverandre gaver i form av blant annet sjokolade.
Her må noe være feil.
Kvinner gir hverandre sjokolade.
Vi spiser den ihvertfall hvis vi får den.
Forskerne bak "sjokoladestudien" stiller spørsmål ved om årsaken til at de ikke lykkes i å fremkalle strategisk gjensidig atferd var at mat og andre fysiske gjenstander kan være et uheldig studieobjekt.
La oss se...det var to og to hunn-sjimpanser...i bur, adskilt med gjerde av stålnetting.
Ingen menn tilstede.
Ingen barn å passe på.
Ingen konkrete utfordringer eller oppgaver som skal løses.
Alt man kan gjøre er i prinsippet å gi hverandre sjokolade....men uten noen oppgaver eller mulig 'sladder', så tjener vel knapt sjokoladen noen hensikt?
Sjokolade er kos og trøst, tilbehør ved sladring og arbeid, påskjønnelse og deilig foring av følsomme hjernedeler.
Hadde forskerne delt ut avbitere så hadde sjimpansehunnene delt på dem, kommet seg ut av buret sitt og deretter delt sjokoladen med stor tilfredsstillelse.
Kvinner gjør ikke ting uten at det har mening, ...for dem.
Nemlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
