Jeg hadde på meg en stor skjorte og selebukser i dongeri, meget anstendig på 80-tallet, og etter alle tidløse normer langt fra sexy eller provoserende. Skåret heller ingen andre sexy-poeng på blond-naiv skalaen, med komunne-kjedelig hår og null sminke.
Men gjennomsnittlig var det. Inne i et hjem, og med kjentfolk rundt om, slik voldtekter normalt foregår.
I Ålesund er det visst ikke sånn.
Overfallsvoldtekter der skjer fordi naive jenter kler seg i provoserende lite klær. Det mener ihvertfall en mann som er vekter.
Han er i den kategorien som tror offeret bestemmer hva som skal skje dem.
Hvorfor denne ansvarliggjøringen av offeret og hennes klær? En undersøkelse fra Utah State University viser at de færreste dømte overgripere husker hva offeret hadde på seg.
Studien siterer også en føderal gjennomgang av voldstilfeller:
A Federal Commission on Crime of Violence Study found that only 4.4% of all reported
rapes involved provocative behavior on the part of the victim. In murder cases 22% involved such behavior (as simple as a glance).
Men hvem ville antyde at hvert fjerde drapsoffer er skyld i sin egen død? Eller kunne unngått å bli drept hvis de ikke var så naive?
Likevel viser en 4 år gammel undersøkelse fra Amnesty at 26 prosent mente kvinner var medansvarlige hvis de kledde seg sexy eller med lite klær. Og at offerets seksuelle rulleblad også har innvirkning.
Litt som å påstå at hus som blir ranet skyldes beboernes hyppige utskiftinger av tv, kamera og datautstyr.
Aftenposten meldte i høst:
Vet lite om overgriperen
I Norge er det knapt gjort noe forskning på gjerningsmennene som voldtar. Bare ofrene er kartlagt.
Seniorforsker Jim Åge Nøttestad, St.Olavs Hospital, har sagt:
...det finnes enkelte fellestrekk ved voldtektsmenn:
* Har ofte et rusproblem.
* Har ofte problemer i arbeidslivet.
* Er ofte aggressive.
* Har ofte risikofaktorer som andre kriminelle.
- Voldtektsforbryteren er generelt mer kriminell enn overgripere mot barn, og han har langt større tilbakefall til voldsforbrytelser. Han er oftere mer antisosial og aggressiv, sier Nøttestad i Aftenposten 14.10.09
Og dette skal jenters klær få skylden for?
Tror det er på tide å etablere et annet inntrykk av overgripere.
De er IKKE ute etter å tilfredsstille kvinners skjulte fantasier, ei heller dele elskov med kvinner som er kledd for det, men bare opptrer vrange.
Overgripere er i stor grad drevet av sinne og kontrollbehov overfor kvinner.
De er voldsmenn som ikke har nok empati og sosial innsikt til å stanse egne impulser.
Min personlige mening er at de er noen stakkarer som fortjener å brenne i helvete (hvis det finnes)...for straff mens de lever får de jo nesten aldri.
Viser innlegg med etiketten kvinner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kvinner. Vis alle innlegg
onsdag 27. januar 2010
Voldtatt - på den normale måten
Etiketter:
klær,
kvinner,
offer,
overfallsvoldtekt,
overgrep,
provokasjon,
statistikk,
voldtekt
tirsdag 19. januar 2010
Lindas luftslott lager ikke likestilling
Høyrekvinner har kommet med et utspill som kunne vært prinsipielt interessant, men som egentlig bare er teit. Det er også navlebeskuende, kjedelig og avslørende. Mer om dette lenger ned.
Pappaperm er et overflodsfenomen. Sånt som man kan gjøre i et land som svømmer over av penger. Akkurat som et års mammapermisjon er det.
Det heter forresten foreldrepermisjon nå, og det er en grunn til det.
Vi vasser i kronasjer her i Norge, og har dermed muligheten til å gjøre noe med pengene, noe mer enn det aller mest nødvendige. Vi tar grep for å justere rammer og holdninger slik at vi skal nå våre idealer fortere enn hva vanlige menneskers valg og drifter ville gjøre, om de noen gang ville bringe oss dit.
Og de idealene det er snakk om er like muligheter. Ikke like liv, men like muligheter til å treffe selvstendige valg, dumme valg kanskje også, men uansett en type frihet.
Valgfrihet verdiløst uten likeverd
Det er ikke valgfrihet å sitte med lav lønn og holdes nede i yrkeskarrieren fordi de som ansatte mannen din valgte nettopp en mann til den høyt lønnede jobben fordi en kvinne ville blitt dyrere.
Og skulle samfunnet ha penger til å rette opp skjevheter som dette uten å gjøre noe med det, da er det sementering av utgamle holdninger.
Og jada, vi har alle hørt historiene om familiene med pendlere, skiftarbeidende, selvstendige gründere osv som ikke kan nyte godt av ti tvungne uker. Og der familien mister ti ukers permisjon fordi pappan ikke kan ta dem.
Javel. Men om mamman hadde fått de ti ukene, ja så ville det ikke bragt samfunnet fremover en millimeter. Flott for mammaene som får ti uker ekstra sikkert, men urettferdig for de kvinnene som ikke får de ti ukene med barnet sitt.
For en sytegjeng. Dette handler om litt mer enn hver enkelts antall timer med barna. Det handler om å bruke av overflod for å sette nye standarder i samfunnet.
Island har gjort det på en måte, med tredeling. Vet ikke helt hva jeg synes om den løsningen, men den lager vei i vellinga, for ikke å si babygrøten.
Det er jo resultater vi ønsker, ikke mer betalt ferie (gud, kalte jeg det ferie, det heter jo kvalitetstid med barnet for å skape tilknytning, ...eller var det fra ammerådene?).. til foreldre.
Linda kjære. Skal vi snakke prinsipielt om (valg)frihet i frihetens rette forstand (den gamle oppfatningen), så finnes det overhodet ikke noen grunn til at skattebetalere skal dekke opp fritid med barn, for hva da med de som velger å ikke få barn ...osv...den gamle FRP-regla.
Vi får ta noen valg, og skal vi bruke milliarder på familie, ja så syns jeg vi (samfunnet) skal få noe igjen for investeringskostnadene, mer likestilling for eksempel.
Fra et rettferdighetsståsted burde det være åpenbart at opptjeningen regnes 50% fra hver av foreldrene, og så deler man ut permisjon likt. Jeg ser for meg noen faste ekstra uker til mor sånn rundt fødselen, det er jo tross alt en jobb man gjør da, ikke en permisjon....alstå f.eks 6 uker med definert arbeid som fødemaskin, og deretter likedeling, ihvertfall med tanke på den økonomiske siden.
Da får vi likestillingsaspektet, det spiller ingen trille for bedriftene hvor mye permisjon den enkelte tar ut, det koster det samme uansett. Så kan vi begynne krangelen om det praktiske etterpå, altså hvem som faktisk skal være hjemme.
Klart det er noen grunner for å være fleksible her med tanke på disse pendlerne, syke/uføre, gründerne og alle de som synes hjemmetid med nyfødt barn er komplisert, men en tvungen likedeling av den økonomiske siden bør skrives i stein.
Med 50% opptjening fra hver av foreldrene så setter vi et helt annet utgangspunkt for diskusjonen om hvem av foreldrene som skal ta permisjon. (vi får se litt nøyere etter hva vi skal gjøre med eneforeldre, studenter og andre grupper som pleier å få egne tilpassede regler rundt fødsel, sånn etterhvert...sikkert mange interessante konstellasjoner her).
Så får vi jobbe litt med deltidsspøkelsene i offentlig sektor, ...det burde jo være mulig for staten å se på seg selv som arbeidsgiver, og andre likestillingsutfordringer også etterhvert.
Navlebeskuende utspill
Det jeg virkelig lurer på er hva som egentlig skjer i Høyres kvinnegruppe (eller var det kvinneforum?) når de har hatt samling og skal komme med viktige innspill til hva Høyres politikk skal være, ... og det eneste de kommer med (i media...har ikke sjekka nøyere..) handler om mors mulighet til ti ekstra betalte uker før hun trer tilbake i arbeidslivet
(mener faktisk at å være mor en en innmari viktig jobb, men dere skjønner selvsagt at det handler om den typen jobb der oppdragsgiver bare kan kreve deg 8 timer i døgnet i snitt, ikke 24...)
Pokker heller, jeg hadde ventet meg dypere innspill som for eksempel handlet om kjønnsfordeling i en fremtidsrettet sektor som forskning og høyere utdanning, de som legger premissene for sammfunnsutviklingen. Hva med lausungene der? Hva med å justere tjenestemannsloven noe for å kunne drive mer effektiv ´kallelse´av kvinner i toppjobber. Det er flere problemstillinger der..
Eller, hva med den deprimerende trenden i lokale bevilgninger til barnevernet. Hva med spinking og sparing på voldtekstmottak og krisesentre. Hva med alle de tiltakene som handler om å berge kvinner som har det vondt, her hjemme og andre steder i verden. Hva med de litt større og vondere sakene?
Personlig synes jeg det er et større likestillingsproblem at søstre av oss helt plutselig får kastet syre i ansiktet, blir vansiret for livet, ... enn at en familie mister noen permisjonsuker dersom det egentlig ikke passer å ta dem uansett, fordi jobben er i veien. Hev blikket jenter, før dere kan kalle dere kvinner.
Pappaperm er et overflodsfenomen. Sånt som man kan gjøre i et land som svømmer over av penger. Akkurat som et års mammapermisjon er det.
Det heter forresten foreldrepermisjon nå, og det er en grunn til det.
Vi vasser i kronasjer her i Norge, og har dermed muligheten til å gjøre noe med pengene, noe mer enn det aller mest nødvendige. Vi tar grep for å justere rammer og holdninger slik at vi skal nå våre idealer fortere enn hva vanlige menneskers valg og drifter ville gjøre, om de noen gang ville bringe oss dit.
Og de idealene det er snakk om er like muligheter. Ikke like liv, men like muligheter til å treffe selvstendige valg, dumme valg kanskje også, men uansett en type frihet.
Valgfrihet verdiløst uten likeverd
Det er ikke valgfrihet å sitte med lav lønn og holdes nede i yrkeskarrieren fordi de som ansatte mannen din valgte nettopp en mann til den høyt lønnede jobben fordi en kvinne ville blitt dyrere.
Og skulle samfunnet ha penger til å rette opp skjevheter som dette uten å gjøre noe med det, da er det sementering av utgamle holdninger.
Og jada, vi har alle hørt historiene om familiene med pendlere, skiftarbeidende, selvstendige gründere osv som ikke kan nyte godt av ti tvungne uker. Og der familien mister ti ukers permisjon fordi pappan ikke kan ta dem.
Javel. Men om mamman hadde fått de ti ukene, ja så ville det ikke bragt samfunnet fremover en millimeter. Flott for mammaene som får ti uker ekstra sikkert, men urettferdig for de kvinnene som ikke får de ti ukene med barnet sitt.
For en sytegjeng. Dette handler om litt mer enn hver enkelts antall timer med barna. Det handler om å bruke av overflod for å sette nye standarder i samfunnet.
Island har gjort det på en måte, med tredeling. Vet ikke helt hva jeg synes om den løsningen, men den lager vei i vellinga, for ikke å si babygrøten.
Det er jo resultater vi ønsker, ikke mer betalt ferie (gud, kalte jeg det ferie, det heter jo kvalitetstid med barnet for å skape tilknytning, ...eller var det fra ammerådene?).. til foreldre.
Linda kjære. Skal vi snakke prinsipielt om (valg)frihet i frihetens rette forstand (den gamle oppfatningen), så finnes det overhodet ikke noen grunn til at skattebetalere skal dekke opp fritid med barn, for hva da med de som velger å ikke få barn ...osv...den gamle FRP-regla.
Vi får ta noen valg, og skal vi bruke milliarder på familie, ja så syns jeg vi (samfunnet) skal få noe igjen for investeringskostnadene, mer likestilling for eksempel.
Fra et rettferdighetsståsted burde det være åpenbart at opptjeningen regnes 50% fra hver av foreldrene, og så deler man ut permisjon likt. Jeg ser for meg noen faste ekstra uker til mor sånn rundt fødselen, det er jo tross alt en jobb man gjør da, ikke en permisjon....alstå f.eks 6 uker med definert arbeid som fødemaskin, og deretter likedeling, ihvertfall med tanke på den økonomiske siden.
Da får vi likestillingsaspektet, det spiller ingen trille for bedriftene hvor mye permisjon den enkelte tar ut, det koster det samme uansett. Så kan vi begynne krangelen om det praktiske etterpå, altså hvem som faktisk skal være hjemme.
Klart det er noen grunner for å være fleksible her med tanke på disse pendlerne, syke/uføre, gründerne og alle de som synes hjemmetid med nyfødt barn er komplisert, men en tvungen likedeling av den økonomiske siden bør skrives i stein.
Med 50% opptjening fra hver av foreldrene så setter vi et helt annet utgangspunkt for diskusjonen om hvem av foreldrene som skal ta permisjon. (vi får se litt nøyere etter hva vi skal gjøre med eneforeldre, studenter og andre grupper som pleier å få egne tilpassede regler rundt fødsel, sånn etterhvert...sikkert mange interessante konstellasjoner her).
Så får vi jobbe litt med deltidsspøkelsene i offentlig sektor, ...det burde jo være mulig for staten å se på seg selv som arbeidsgiver, og andre likestillingsutfordringer også etterhvert.
Navlebeskuende utspill
Det jeg virkelig lurer på er hva som egentlig skjer i Høyres kvinnegruppe (eller var det kvinneforum?) når de har hatt samling og skal komme med viktige innspill til hva Høyres politikk skal være, ... og det eneste de kommer med (i media...har ikke sjekka nøyere..) handler om mors mulighet til ti ekstra betalte uker før hun trer tilbake i arbeidslivet
(mener faktisk at å være mor en en innmari viktig jobb, men dere skjønner selvsagt at det handler om den typen jobb der oppdragsgiver bare kan kreve deg 8 timer i døgnet i snitt, ikke 24...)
Pokker heller, jeg hadde ventet meg dypere innspill som for eksempel handlet om kjønnsfordeling i en fremtidsrettet sektor som forskning og høyere utdanning, de som legger premissene for sammfunnsutviklingen. Hva med lausungene der? Hva med å justere tjenestemannsloven noe for å kunne drive mer effektiv ´kallelse´av kvinner i toppjobber. Det er flere problemstillinger der..
Eller, hva med den deprimerende trenden i lokale bevilgninger til barnevernet. Hva med spinking og sparing på voldtekstmottak og krisesentre. Hva med alle de tiltakene som handler om å berge kvinner som har det vondt, her hjemme og andre steder i verden. Hva med de litt større og vondere sakene?
Personlig synes jeg det er et større likestillingsproblem at søstre av oss helt plutselig får kastet syre i ansiktet, blir vansiret for livet, ... enn at en familie mister noen permisjonsuker dersom det egentlig ikke passer å ta dem uansett, fordi jobben er i veien. Hev blikket jenter, før dere kan kalle dere kvinner.
Etiketter:
høyre,
karriere,
kvinner,
likestilling,
pappaperm,
valgfrihet
torsdag 28. mai 2009
Bjarne Håkons kvinnedrap
En usikker vaksine skal puttes i våre tenåringsjenter, og vips kan de rødgrønne si at nå er en generasjon beskyttet mot livmorhalskreft, og så kan de spare masse penger på å gradvis legge ned helseundersøkelser av kvinner.
Konsekvensen slik jeg ser det er en langsom innføring av kvinnedrap.
De rødgrønne er i nå ferd med å innføre en vaksine, ikke mot livmorhalskreft, men mot en type virus som er en del årsaksbildet for livmorhalskreft. Det er IKKE en kreftvaksine.
Slik tenker de rødgrønne antageligvis:
Vi vaksinerer tenåringer nå (med en vaksine som ikke er anbefalt tatt i bruk av bioteknologinemnda), slik at vi om 20-40 år kan hindre en brøkdel av livmorhalskreft-tilfellene.
OG da kan vi slutte å sjekke alle kvinner for livmorhalskreft...
Slik at de som er mer enn 15 år nå, vil ikke bli sjekket for livmorhalskreft, vil få oppdaget eventuell kreft når den er kommet langt, og ha større risiko for dødelig utgang.
En redusert satsing på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon av screening allerede nå. mer her på forskning.no
Årlig rammes ca 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel 100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele to-treparter av alle norske krefttilfeller.
Nå sjekker vi så mange kvinner som mulig for livmorhalskreft.FLERE BØR SJEKKE SEG!..gå til fastlegen og be om screening..
Screening gir oss en tidlig diagnose, vi behandler alle og begrenser antall døde. Etter at Norge i 1995 innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft – som nasjonalt helsetiltak for alle kvinner i alderen 26–69 år – har forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med 24 prosent.
Med reduksjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft vil flere kvinner dø.
Kvinnedrap kaller jeg det.
Hva kaller du det Bjarne Håkon?
Konsekvensen slik jeg ser det er en langsom innføring av kvinnedrap.
De rødgrønne er i nå ferd med å innføre en vaksine, ikke mot livmorhalskreft, men mot en type virus som er en del årsaksbildet for livmorhalskreft. Det er IKKE en kreftvaksine.
Slik tenker de rødgrønne antageligvis:
Vi vaksinerer tenåringer nå (med en vaksine som ikke er anbefalt tatt i bruk av bioteknologinemnda), slik at vi om 20-40 år kan hindre en brøkdel av livmorhalskreft-tilfellene.
OG da kan vi slutte å sjekke alle kvinner for livmorhalskreft...
Slik at de som er mer enn 15 år nå, vil ikke bli sjekket for livmorhalskreft, vil få oppdaget eventuell kreft når den er kommet langt, og ha større risiko for dødelig utgang.
En redusert satsing på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon av screening allerede nå. mer her på forskning.no
Årlig rammes ca 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel 100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele to-treparter av alle norske krefttilfeller.
Nå sjekker vi så mange kvinner som mulig for livmorhalskreft.FLERE BØR SJEKKE SEG!..gå til fastlegen og be om screening..
Screening gir oss en tidlig diagnose, vi behandler alle og begrenser antall døde. Etter at Norge i 1995 innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft – som nasjonalt helsetiltak for alle kvinner i alderen 26–69 år – har forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med 24 prosent.
Med reduksjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft vil flere kvinner dø.
Kvinnedrap kaller jeg det.
Hva kaller du det Bjarne Håkon?
torsdag 5. mars 2009
Stolt bærer jeg min Hijab...hvis jeg vil.
Jeg ville aldri tillate en mann å tvinge meg til å gå med skaut, men så ville jeg heller aldri la en mann bestemme at jeg skulle ta av meg skautet, eller andre plagg for den saks skyld, hvis jeg ville ha dem på.
Hele denne oppblåste debatten om et hodeplagg bunner i hvem som skal sette standarden for hva en kvinne skal ha på seg. At regjeringen har klart å rote det til for seg igjen er bare en trist sak for dem, og de som lider under at Siv Jensen får bensin til fordomsbålet sitt.
Et gammelt ordtak sier 'klær skaper mannen'. Dette gjelder nok i enda større grad for kvinner. Vi definerer oss selv og våre medsøster etter hva de har på seg.
Det enkleste beviset kan du selv stå for: kle deg i slaskete kosedress/treningstøy og gå i den fancy klesbutikken...får du service? Niks. Her er vi på 'Pretty Woman'-nivå enda. Skal du bli tatt på alvor så må du kle deg deretter, og opptre silk det forventes. Det gjelder selvsagt også for menn, men reglene for kvinner er vesentlig mer omfattende.
Påkledning er faktisk den aller enkleste måten å dømme en kvinne på:
Hvis hun kler seg søtt/utfordrende/pyntet er hun ute etter anerkjennelse fra menn
Hvis hun kler seg som en mann i skjørt er hun ute etter aksept og respekt. Margareth Thatcher var den som fikk innført betegnelsen, Gro Harlem Brundtland og Siv Jensen viser det på alle måter, og Kristin Halvorsen sin skjørtelengde har krøpet nedover knærne etterhvert som hun har steget i posisjoner.
Klær er kommunikajson, og det er selvsagt nyttig å vite at du kan ta på deg briller for å se smartere ut (stram ramme, litt firkantet), og velge linser når du skal sjarmere.
Hele denne oppblåste debatten om et hodeplagg bunner i hvem som skal sette standarden for hva en kvinne skal ha på seg. At regjeringen har klart å rote det til for seg igjen er bare en trist sak for dem, og de som lider under at Siv Jensen får bensin til fordomsbålet sitt.
Et gammelt ordtak sier 'klær skaper mannen'. Dette gjelder nok i enda større grad for kvinner. Vi definerer oss selv og våre medsøster etter hva de har på seg.
Det enkleste beviset kan du selv stå for: kle deg i slaskete kosedress/treningstøy og gå i den fancy klesbutikken...får du service? Niks. Her er vi på 'Pretty Woman'-nivå enda. Skal du bli tatt på alvor så må du kle deg deretter, og opptre silk det forventes. Det gjelder selvsagt også for menn, men reglene for kvinner er vesentlig mer omfattende.
Påkledning er faktisk den aller enkleste måten å dømme en kvinne på:
Hvis hun kler seg søtt/utfordrende/pyntet er hun ute etter anerkjennelse fra menn
Hvis hun kler seg som en mann i skjørt er hun ute etter aksept og respekt. Margareth Thatcher var den som fikk innført betegnelsen, Gro Harlem Brundtland og Siv Jensen viser det på alle måter, og Kristin Halvorsen sin skjørtelengde har krøpet nedover knærne etterhvert som hun har steget i posisjoner.
Klær er kommunikajson, og det er selvsagt nyttig å vite at du kan ta på deg briller for å se smartere ut (stram ramme, litt firkantet), og velge linser når du skal sjarmere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
