Puh, det koster litt svette å taste inn pinkoden for å levere den relativt usjekkede selvangivelsen..
Slik jeg har gjort tidligere.
Mine utfordringer har stort sett handlet om hvordan jeg skal skaffe meg nye pinkoder etter å ha rotet bort brevet fra i fjor. Trodde jeg.
Nå har jeg beveget meg inn på nye jaktmarker.
I år har jeg gleden av å arrangere et 'fyll ut selvangivelsen'-seminar for utlendinger. Ikke bare er det det mest populære jeg noensinne har gjort, det sier noe om behovet for informasjon og hjelp fra det offentlige...eller kanskje noe om at det offentlige har blitt for komplisert?
Jeg er rett og slett sjokkert over hva man egentlig skal ha et personlig ansvar for å håndtere. Det burde kunne gjøres enklere.
Skatt, trygd og sånt er det mest intrikate og komplekse saksområdet jeg noensinne har vandret inn i, når jeg velger å faktisk prøve å forstå hele kompleksiteten. Det er greit nok som politisk øvelse, prinsipper og makroøkonomi...men for oss vanlige folk? huffamei.
Hvor mange vet egentlig at tabellkoden på skattekortet er et uttrykk for noe mer enn hvor mange prosent skatt man skal betale? At den handler om både nivå på arbeidsgiveravgift, trygdetilhørighet og feriepenger?
At det bare er den første snubletråden man går seg på?
At det sier noe om hvilket land man har trygderettigheter i?
Om du skal få pensjon fra din norske eller utenlandske arbeidsgiver?
Og hva med arbeidstagere som farer litt rundt i verden og jobber globalt...
Vet PhD-studenten fra Tyskaland at han mister rettigheter her til lands hvis han skriver på oppgaven sin under et besøk i hjemlandet?
Skjønner de Svenskene som er her for å jobbe at 1 dags arbeid i hjemlandet betyr at den norske bedriften må betale arbeidsgiveravgift på 32% til Sverige? Den helgejobbingen i taxi betyr den store forskjellen..bedre å ansette dansker kanskje?..den avgiften er flere titalls prosent lavere..
Hva gjør du hvis du har bodd her et knapt år, har en liten bedrift i hjemlandet, mottar lønn i to land og har statsborgerskap i et tredje?
Man skulle tro det var mulig å booke seg en rådgvivningstime hos Skatteetaten for å få løst opp i slike floker...men det er altså ikke mulig.
Og selvangivelsen? Den kommer bare på norsk. Slik de fleste dokumenter gjør her i landet. Kan selvsagt velge nynors eller samisk, men for utlendinger spiller det neppe noen rolle.
Og så er det brevet til hjemlandet om restskatten som skal betales...et år etter at den utenlandske forskeren har reist hjem...og ingen her i landet kan hjelpe stakkar'n for da hindres vi av personvernet...
Dette er Catch 22 i hverdagen.
Og det er ikke sånn at nordmenn har det så mye enklere, vi bare velger å ikke se på floken som ligger under tabellkoder og ligningsposters slør.
Er egentlig litt lei meg for å ha kommet ut av uvitenhetens tåke.
Selv lignes jeg som næringsdrivende i år, takk høyere makter for regnskapsførere. Tar ikke sjansen på å ta personlig ansvar for selvangivelsen.
Så smart er jeg nok ikke.
Det er nok en grunn til at de som har mye er de som betaler lite.
Norges virkelige klasseskille går mellom de som har råd til å ha skatterådgivere, og de som av frykt for å gjøre feil trykker pinkoden og lukker øynene.
torsdag 16. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar