Viser innlegg med etiketten kriminalitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kriminalitet. Vis alle innlegg

torsdag 28. januar 2010

Hvem legger skylda på offeret - i følge forskningen

Voldtekstmyter. Offeret har skylda...

Hvem er det egentlig som legger skylda på voldtektsofferet? Og hvordan tenker de?

Playboyer, psykologer, eller pene piker? Minst to av disse skal det vise seg.

En Kanadisk metaanalyse gir oss noen svar. Forskere fra University of Toronto har gått gjennom de siste ti års forskning på holdninger, og publiserte de interessante funnene i Journal of Interpersonal Violence 11 januar i år.

Først: voldtektmyter defineres som oppfatninger som fungerer slik at de overfører skylda for overgrep fra overgirper til offer, altså 'hun må jo ta litt av skylda siden hun hadde på seg miniskjørt' for eksempel.

Artikkelen og de tekniske detaljene kan man lese her. Skal ellers bare nevne at antallet personer som inngår i studiene som er referert er 11 487, altså ganske mange. Og det er amerikanere, i alderen 15 til 52 år, av ulik herkomst.

Menn er, i følge analysen, fryktelig mye værre enn kvinner når det gjelder å legge skyld på offeret.

Alder har ingen effekt, unge og gamle er like ille, evt snille.

Jo høyere utdannelse, jo mindre sannsynlig er det at man legger skyld på offer.

Det er en liten grad av 'rase/etnisitet'-forskjell, der de som betegnes som hvite i studien i noe mindre grad legger skyld på offer.

Så kommer en særlig interessant bolk av resultater:
De som befester voldtekstmyter, altså skylder på offer har noen fellestrekk:
De har nedlatende/intolerante tanker og aggressive holdninger i forhold til mennesker av annen alder, rase, sosial klasse, og annen religion. Altså er det en sterk sammenheng mellom graden av generell intoleranse og voldtekstmyter. De er også i stor grad homofobe.

Og så en overraskelse. Menn som har generelle psykopatiske trekk er IKKE mer overbevist om offerets skyld, mens menn med psykopatiske trekk som også har negativ eller aggressiv adferd mot kvinner er vesentlig mer sannsylig til å dømme offeret.

Noen andre kjennetegn ved personer som legger skyld på offeret:
I støre grad enn andre PLAYBOY-adferd og bruk av nedsettende bilder (les pornokalender på arbeidsplassen og sånt)

Er det noe i studien som ovverrasker stort? Kanskje ikke. Bortsett fra dette da:
Terapeuter endrer holdninger etter hvor lang tid de har jobbet med voldtektsoffer. Jo lenger de har vært terapeut for voldtekstoffer, jo mer sannsynlig er det at de har en holdning der de legger skyld på dette offeret.

Forskerne drodler noen teorier om hvorfor det er slik, blant annet at terapeutene kan bli utslitt av medlidenhet og trekker seg mentalt unna, blir mindre sensitive for klientens lidelse etter overgrep.

Med dette som utgangspunkt mener forskerne det bør være naturlig å se voldtekstmytene i en større sosial sammenheng, og inkludere kjønnslikestilling som en del av den 'sosiale renselsen og fordomsfjerningen'.

Toleranse og mangfoldsaksept er altså medisin mot det meste, også fordømmelse av voldtekstoffer. Kanskje det også kan hindre noen voldtekter?

PS
I forbifarten vil jeg bare nevne at mer enn 90 prosent av voldsoffer får Posttraumatisk stress. En traumeindusert sykdom som blant annet medfører store psykiske utfodringer og søvnproblemer, og At hukommelsesdelen av hjernen, Hippocampus, fysisk krymper med inntil 25%. Det tar gjerne år før denne er tilbake til normalen.

Noen mener dette er kroppens selvforsvar slik at man skal slippe å huske alt så tydelig. Naturens måte å hjelpe oss gjennom traumer. Med de holdningene offer blir utsatt for så burde kanskje hjernen koble fullstendig ut en periode.

søndag 8. november 2009

En paranoid idé

Hmm. Jeg var ikke SÅ bekymret for datalagringsdirektivet at jeg klamret meg til tastaturet for å kjempe mot forlenget lagring av datatrafikkinformasjon. Med Høyre på vippen, splittet av personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse, burde jeg tatt stilling for lengst. Og har vel tenkt hardt på de stakkars barna som er ofre for pedofile, og hva andre organiserte bad guys kunne finne på.

Les hva Vampus skriver i sitt brev til Høyre
Les også hva juristen Merethe Baustad Ranum skriver i sin bloggdebut

Jeg så liksom ikke for meg at uskyldige skulle lide for dette, eller at vårt nokså milde regime skulle finne på å sette meg i en skummel bås.

Men så leser jeg i Aftenposten; FBI skal få mer norsk terrorinfo .

Og da (jammen på tide vil noen si..) kobler jeg plutselig sammen alt jeg har lest og sett av historier om gamle ML-mapper, uskyldig sinnsyke-diagnoser, og en rekke andre tilfeller av Kafkanske prosesser og Catch 22 scenarier.

Plutselig kan jeg se for meg dette;
Hva om, ...jeg har en jobb der jeg blant annet svarer på en rekke henvendelser fra personer som ønsker å studere eller forske på NTNU. Generelle svar, sånn om hvem som forsker på hva, hvordan man kan bli PhD osv. En betydelig andel av henvendelsene er faktisk fra Iran. Noen av disse ønsker til og med å forske på både kjemiske prosesser og satelittnavigasjon.

Hva skjer så. OM noen år, hvis en av disse skulle havne her i landet, og vise seg å være av den slemme sorten.

Da får FBI vite at den første (kanskje) personen denne hadde kontakt med i Norge var MEG! Og siden datalagringsdirektivet medfører a det kun er datatrafikken som lagres, og ikke innholdet i korrespondansen, så er jeg fanget. Da havner jeg sikkert på den amerikanske lista over terrormistenkte og deres medhjelpere, helt sikkert.
Og da ryker visum for all fremtid... for ikke å si alt hva som skulle skje dersom jeg skulle finne på å sette mine ben på en flyplass.

Er dette en paranoid idé? For en del år siden møtte jeg Peder Martin Lysestøl, en av de som har slitt litt med Mappa si... Han var neppe en vesentlig trussel mot vår vestlige levestil, men hadde litt andre oppfatninger om hvordan samfunnet bør organiseres.

Nå tenker jeg om meg selv; akademiker, som gir uttrykk for andre tanker om samfunnsorganisering enn rådende gjennomsnitt, kontakt med Iranere (for ordens skyld; også resten av verden), ...hvor langt er da spranget før man blir registrert som interessant?
Om ikke av lokale PST, så av FBI?

Det er ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet vil medføre at organisert kriminalitet vil knekkes lettere.

Jeg kan ikke bedømme hvor mye lettere det blir å redde et barn. Men jeg kan gjette at de virkelig velorganiserte kriminelle vil være i stand til å skjule seg for politiet også etter innføring av datalagringsdirektivet. De er jo allerede kjent for sin kreative og utstrakte bruk av stjålne/engangs-mobiler med kontantkort og andre verktøy som ikke så lett lar seg spore til person. Og da skulle vi ende med et samfunn der de nokså snille blir grundig registrert, mens de skikkelig slemme fortsetter der de slapp.

De eneste som kan ha skikkelig nytte av den samlede økede datamengden må vel være teleselskapene som kan få bedre oversikt over linjebruk/telefoni, og derigjennom kan planlegge prisingen/faktureringen og konkurransen bedre.

Man kan neppe få det beste fra begge sider, overvåkning av de slemme OG personvernhensyn ivaretatt samtidig.

Jeg tror jeg ender på et paranoid nei til datalagringsdirektivet.