Trodde du at blokkfløyta var bortkastet? At det å lide seg gjennom påtvungne fiolin- eller pianotimer ikke ville hjelpe deg til å få en godt betalt jobb?
At dansetimene ville gi deg en permanent angst for rosa tights?
Tro om igjen. Kunstfag gir nemlig mattehjerner.
Spesialundervisning i basisfag kan kanskje kuttes noe, mot at vi får kunst-undervisning istedet. Musikk og kunst utvikler hjernen slik at den fungerer bedre, det handler bare om å finne sin kunstform, så får man masse IQ på kjøpet.
Medfødte forskjeller trenger ikke være noe minus. For hvis vi bare finner ut hva forskjellene er, så kan vi bruke dem til å låse opp døren til barns skjulte talenter.
En av egenskapene som er medfødt er hvorvidt vi responderer på musikk. ved Boston College har de gjennomført (og holder fortsatt på med) ulike kunst-overførings-studier. Og når det i tillegg er sånn at effekten av kunst-undervisning er at man blir bedre i for eksempel matematikk, ha da bør vi kanskje se litt nærmere på de pedagogiske tankene vi støtter oss på nå.
Selv husker jeg godt fra 70-tallet hvordan vi ble ledet gjennom 'Moldau' i musikktimen (blokkfløyta vil jeg helst glemme, men kanskje var den lur likevel), ...og fikk fortalt hva det var meningen vi skulle se for oss når vi lyttet til dette musikkstykket som beskriver en elvs ferd fra kilde til hav.
Når du har hørt Moldau et par ganger er det lett å skille rolig vannføring fra stryk, og også høre hvor det er bryllup ved elvebredden.
Uansett; hjerneforskningen viser at musikk er med på å forme den strukturelle utviklingen av hjernen. Både lytting og praktisering har påvirkning. Og ikke bare for dine musikalske evner. Det er nettopp det som er poenget, musikktreningen utvikler mer enn musikalitet.
De som øver på instrument hver uke har vesentlig mer fininnstilt hørsel, og er dyktigere på finmotorikk. Det er nesten så man skulle forvente pianotimer for å bli urmaker.
Kanskje er det ikke så dumt å tenke at nettopp biologi bør være utgangspunktet for hvordan vi tenker pedagogikk? Det er jo en biologisk organisme som skal trenes opp, og da kan det være lurt å spille på lag med organismens innebygde evner til læring.
Det viser seg også at dyslektikere som får musikkundervisning har vesentlig bedre resultater på språk- og lesetester senere i skolen. Og dette gjelder ikke bare for musikkområdet. Det finnes flere kjente behandlingsmetoder som baserer seg netopp på musikk og lytting. For eksempel Tomatismetoden.
Det er to poenger som virkelig hopper ut av den forskningen som er gjort på området 'neuroeducation'.
* Vi har forskjellig genetisk utrustning for å væe mottagelig/talentfull innen de ulike kunstformene, dette er genetisk, men kan påvirkes ved praksis/øvelse.
* Kunsttrening/undervisning har en strukturell positiv effekt for utviklingen av de områdene i hjernen som er ansvarlig for det vi kaller basisfag i den norske skolen: språk og matematikk.
Konsekvensen?
Vi må finne barns talent innen de ulike kunstformer (er de umusikalske, så kan delikevel være svært mottagelige for farge/form-kunst, som har mye av samme effekt ved stimulering som musikk)
..og dernest sørge for at de får tilpasset kunstundervisning som et ledd i å utvikle, stimulere og styrke de områdene som er relevante for språk og matematikk.
Kanskje de gode gamle konservative tankene om dannelse ikke er så dumme?
Er det på tide å droppe ideen om å gi mer undervisning i fag barna ikke får til, og heller gjøre hjernene deres i stand til å ta imot læring?
Tanken på å få kulturelt velutviklede barn som også håndterer basisfagene greit er en 'to fluer i en smekk'-tanke som ihvertfall tiltaler meg.
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
torsdag 25. juni 2009
Blokkfløyte gir mattehjerner
Etiketter:
biologi,
blokkfløyte,
hjerne,
hjerneforskning,
kunst,
matematikk,
pedadogikk,
skole,
undervisning
lørdag 18. april 2009
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Adresseavisen ba om innspill på skolemobbing, og redaksjonen har sikker nok å lese fremover.
Her er vår historie:
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Man skulle tro begreper som brilleslange var utdødd, men det er de ikke.
Min datter som nå går i tredje klasse bruker ikke lenger briller, selv
om hun burde. Hun har +3,5 og +4 på brilleseddelen, og mulighet for å få et normalt syn hvis hun bruker brillene sine til daglig.
Det er brillemobbing på skolen som har fått henne til å slutte.
Før tredje klasse tok til i høst ga hun beskjed om at 'hun ikke lenger
brukte briller', for å slippe mobbing.
Det som er så snedig er at nå som hun ikke lenger bruker brillene, så
går det flott på skolen, med venner og slikt.
Må man virkelig ofre synet for å klare seg på skolen?
Det begynte første skoledag, eller rettere sagt første dag med SFO.
En litt større jente rev av min datter brillene, kastet dem i grusen, og
kom med noen ganske stygge bemerkninger. Brillene ble stygt oppripet.
Vi tok opp temaet med SFO-ledelsen. De ansatte mente at noe burde
gjøres, og nevnte av hun som hadde utført avrivningen også er
'litt uberegnelig på grunn av en skade'.
Ledelsen ga beskjed om at briller ikke erstattes,det må i såfall tas opp med foreldrene til den som har foråsraket skaden; 'men skolen gjør det de kan for å ta tak i mobbing',...i den grad de erkjenner at det eksisterer.
Litt senere i første klasse blir jeg kontaktet av en annen mor, hun har
to gutter på skolen, i andre og fjerde klasse.
Hun spør meg 'om jeg vet hvordan min datter blir behandlet på skolen?'
Sjokkert lurer jeg på hva hun mener..og får høre at flere gutter i
klassetrinn over stadig plager min datter for hennes briller.
Det nevnes flere konkrete situasjoner. Jeg blir både både rasende, og
takknemlig for at noen forteller hva som skjer.
Vi tar det opp med SFO, lærere og rektor, som hevder de har full kontroll. På
spørmål om hvorfor vi ikke er blitt fortalt hva som skjer i skoletiden
sier de bare at 'de håndterer det'.
Jenta mi har ikke tort å si ifra hjemme.
Gjennom hele første og andre klasse opplever jenta brillemobbing.
Kallenavn, blir stoppet av gjenger i trappen og truet med at brillene
skal knuses, baksnakking.
Lærere, SFO, helsesøster og rektor er involvert.
Det er mulig de gjør noe, men vi blir i såfall ikke orientert ut over at de 'håndterer det'.
Samtidig er ukeplanene til de små barna hver uke spekket med vennskapslover og
være snill-formuleringer...men i friminuttene er det fritt frem for
mobbere.
Vi har tatt valget som foreldre. Vi godtar at jenta vår ikke bruker
briller, for at hun skal ha en ok hverdag på skolen.
Vi godtar derimot ikke at skolehverdagen er slik at noe så nødvendig og
lite som briller skal være avgjørende i forhold til trygghet og
mestring i skolehverdagen.
Og går det bra uten briller? Hun hevder å se bra, men er ofte uvel,
vondt i magen og kvalm. Vi kan ikke påstå at det er manglende
brillebruk som er årsaken, men øyelegen mener at det er forklaringen.
Dette var vår lille historie. Den har en slags happy ending, sett fra
min datters ståsted, men jeg kjenner meg ukomfortabel med å la barn
lære i så ung alder at man blir akseptert og populær hvis man bare ser
riktig ut.
Her er vår historie:
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Man skulle tro begreper som brilleslange var utdødd, men det er de ikke.
Min datter som nå går i tredje klasse bruker ikke lenger briller, selv
om hun burde. Hun har +3,5 og +4 på brilleseddelen, og mulighet for å få et normalt syn hvis hun bruker brillene sine til daglig.
Det er brillemobbing på skolen som har fått henne til å slutte.
Før tredje klasse tok til i høst ga hun beskjed om at 'hun ikke lenger
brukte briller', for å slippe mobbing.
Det som er så snedig er at nå som hun ikke lenger bruker brillene, så
går det flott på skolen, med venner og slikt.
Må man virkelig ofre synet for å klare seg på skolen?
Det begynte første skoledag, eller rettere sagt første dag med SFO.
En litt større jente rev av min datter brillene, kastet dem i grusen, og
kom med noen ganske stygge bemerkninger. Brillene ble stygt oppripet.
Vi tok opp temaet med SFO-ledelsen. De ansatte mente at noe burde
gjøres, og nevnte av hun som hadde utført avrivningen også er
'litt uberegnelig på grunn av en skade'.
Ledelsen ga beskjed om at briller ikke erstattes,det må i såfall tas opp med foreldrene til den som har foråsraket skaden; 'men skolen gjør det de kan for å ta tak i mobbing',...i den grad de erkjenner at det eksisterer.
Litt senere i første klasse blir jeg kontaktet av en annen mor, hun har
to gutter på skolen, i andre og fjerde klasse.
Hun spør meg 'om jeg vet hvordan min datter blir behandlet på skolen?'
Sjokkert lurer jeg på hva hun mener..og får høre at flere gutter i
klassetrinn over stadig plager min datter for hennes briller.
Det nevnes flere konkrete situasjoner. Jeg blir både både rasende, og
takknemlig for at noen forteller hva som skjer.
Vi tar det opp med SFO, lærere og rektor, som hevder de har full kontroll. På
spørmål om hvorfor vi ikke er blitt fortalt hva som skjer i skoletiden
sier de bare at 'de håndterer det'.
Jenta mi har ikke tort å si ifra hjemme.
Gjennom hele første og andre klasse opplever jenta brillemobbing.
Kallenavn, blir stoppet av gjenger i trappen og truet med at brillene
skal knuses, baksnakking.
Lærere, SFO, helsesøster og rektor er involvert.
Det er mulig de gjør noe, men vi blir i såfall ikke orientert ut over at de 'håndterer det'.
Samtidig er ukeplanene til de små barna hver uke spekket med vennskapslover og
være snill-formuleringer...men i friminuttene er det fritt frem for
mobbere.
Vi har tatt valget som foreldre. Vi godtar at jenta vår ikke bruker
briller, for at hun skal ha en ok hverdag på skolen.
Vi godtar derimot ikke at skolehverdagen er slik at noe så nødvendig og
lite som briller skal være avgjørende i forhold til trygghet og
mestring i skolehverdagen.
Og går det bra uten briller? Hun hevder å se bra, men er ofte uvel,
vondt i magen og kvalm. Vi kan ikke påstå at det er manglende
brillebruk som er årsaken, men øyelegen mener at det er forklaringen.
Dette var vår lille historie. Den har en slags happy ending, sett fra
min datters ståsted, men jeg kjenner meg ukomfortabel med å la barn
lære i så ung alder at man blir akseptert og populær hvis man bare ser
riktig ut.
mandag 12. januar 2009
BERGet, i morgen flagger vi
BERGet fra nedleggelse i år, men kampen fortsetter.
I morgen er det åpen dag på Berg, og alle vi som bor i skolekretsen flagger for seieren!
Vi sees på Berg kl 15.30, tirsdag 13 januar.
I morgen er det åpen dag på Berg, og alle vi som bor i skolekretsen flagger for seieren!
Vi sees på Berg kl 15.30, tirsdag 13 januar.
lørdag 10. januar 2009
Rødt og ruvende hus mot hybler
Det er noe ekstra spesielt ved Bispehaugen skole.
Noe hellig.
Den rager høyt over sine naboer, stråler sterkt nymalt rød, og skal bli sentrums redning i kampen mot hyblifisering.
Det er i hvert fall slik den fremstilles av rådmannen i skolestruktursaken, som i stedet for å handle om fremtidig behov på skolefronten har blitt 'redningen' for et magert budsjett.
Bystyret med de rødgrønne i spissen, skal vedta Trondheimsskolenes skjebne den 29. januar. De skal basere sin avgjørelse på et godt over hundre siders dokument fra rådmannen, der han har stilt seg selv dette spørsmålet: Utnytter vi godt nok ressursene vi bruker på å skape gode betingelser for elevenes læring?
Han svarer nei, og konkluderer med at Berg og Kalvskinnet skal ofres. Rådmannens tre oppgaver har vært:
1.å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet
2.å sette søkelyset på små skoler som har lavt elevtall i forhold til arealet
3.å utrede hvilke skoler som det kan være naturlig å vurdere sammenslått med andre eksisterende skoler eller skoler som er under planlegging
Spørsmålet er enkelt. Hvor er det lite elever? Svaret er tydelig. I sentrumsområdet. Det er Bispehaugen som har lite elever, skolen er bare halvfull. Det er mest lønnsomt å legge ned Bispehaugen. Var det svaret vi ville høre?
Rådmannen sier selv: Det har vært en omfattende boligbygging innenfor de sentrumsnære områdene det siste tiåret. Dette har ikke ført til elevtallsøkning i de sentrumsnære skolene. Generelt kan det sies at de nye boligene er befolket av familier uten barn i grunnskolealder som flytter fra en familiebolig i utkanten som deretter befolkes av en barnefamilie. Denne trenden antas å fortsette for de mer begrensede prosjekter som nå gjenstår.
Så da skulle vel svaret være enkelt? Fordele de få elevene som bor i sentrum på naboskolene Singsaker og Lilleby. Deres nye skolevei blir kortere enn den nye skoleveien for Berg-elever ville blitt. Men, må vi egentlig legge ned en skole?
Problemet på Møllenberg er jo ikke mangel på boliger. Det er hyblifiseringen, og som rådmannen sier: For barn i et sentrumsnært boområde som Bispehaugen, er det viktig å opprettholde lokale aktiviteter som alternativ til de kommersielle tilbudene i sentrum. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, og dette bidrar til å bedre et bomiljø som bærer preg av hyblifisering.
Hvordan skal større skolekrets for Bispehaugen motvirke hyblifisering? Hvis familier hadde ønsket å bo nær sentrum ville de bosatt seg der. Med rådmannens ord:
Unge voksne som etablerer familie flytter i stor grad ut av sentrum. Dette bidrar til en økning i barnetallet i andre bydeler lenger ut, og særlig er det en sterk økning i barnetallet i østlige bydeler. tettest elevmasse er det i Berg skolekrets..
Østbyen.. da snakker vi om bydeler som i sum vil få færre elevplasser hvis Berg legges ned. Så kan man lure på hvor disse barna skal gjøre av seg når Berg har fylt opp Eberg, Eberg-barn er flyttet til Åsvang, og begge skolene er fulle, før utbyggingen på Brøset har begynt. Og der skal mange barnefamilier bo.
Det er vel skolekvaliteten som skal være avgjørende?
I 1997 bestemte Trondheim kommune seg for at nyetablerte skoler skulle ha mellom 50 -80 elever på hvert årstrinn på barnetrinnet. Denne størrelsen ble vurdert å gi den mest effektive ressursbruken. Beslutningen ble senere videreutviklet gjennom skolebruksplanarbeidet i 2002 og er senere lagt til grunn ved nyetablering av skoler. Rådmannen nevner i fremlegget sitt 300 elever som et tall for en ’stor’ skole. Berg er ingen gigantisk skole, men den har nok elever til å kalles stor, selv etter rådmannens målestokk. Og kan vi ikke tillate at én offentlig bynær skole er litt mindre?
Rådmannen oppsummerer hovedutfordringen for Trondheim kommune slik:
1.Skolene ligger ikke nødvendigvis der de fleste elevene bor.
2.Trondheim kommune har et betydelig etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg.
Gir det da mening å foreslå å legge ned en skole som ligger der elevene bor, har stabile elevtall, trygg skolevei, godt miljø, og ikke har et eneste pålegg om utbedring av bygningsmassen? Altså Berg. Bispehaugen derimot har lite elever, trenger oppgradering for 65 millioner for å kunne ta imot alle de elevene som skal flyttes dit, og ligger midt i et område som rådmannen selv beskriver slik: Skolen ligger i et område med mye trafikk, spesielt i Nonnegata og Stadsingeniør Dahls gate. Flere sidegater har uoversiktlig trafikkbilde med relativt mange trafikkulykker.
Det er med forundring man tenker på hvor hellig et bygg kan bli. Og hva som kan ofres. Ja, Bispehaugen er et monumentalt murbygg som ruver i bybildet og er beskyttet av byantikvaren. Berg er også et verneverdig murbygg, bare ti år yngre enn Bispehaugens røde fyrtårn. Det er ikke like synlig fra sentrum, men for oss i bydelen er den vårt eneste samlingssted.
Det spørsmålet ingen enda har stilt er om ikke Bispehaugen heller kan brukes til noe mer enn skole. Altså delvis skole, delvis noe annet? Slik at arealene blir utnyttet fornuftig. Noe kulturelt kanskje? En aktivitetsarena for folk i nærmiljøet som er et alternativ til de kommersielle tilbudene? Det er nok av unge som trenger kulturhus, sted for ungdomsklubber, øvingsrom for band, dansegrupper, ungdomskafé, kunstneriske uttrykk av alle former.
Så kan alle barna fortsatt få gå på en skole i nærheten av der de bor, på en trygg skolevei.
Dersom rådmannen virkelig skal opprettholde forslaget om nedleggelse av Berg og Kalvskinnet, så bør kanskje byens politikere be om å få et realistisk kostnadsoverslag for selve overflyttingen av elevene, og alle ringvirknings-kostnadene. Da virker plutselig ikke nedleggelse så attraktivt.
Bispehaugen er spesiell og vakker, og tiden er kommet for å ta den i bruk til aktiviteter som kommer nærmiljøet og de som bor i sentrumsområdet til gode.
Kanskje ville en økt kulturell aktivitet på Bispehaugen faktisk bidra til å løfte nærmiljøet slik at barnefamilier kunne vurdere området? Dét ville være fornuftig utnyttelse av ressursene
Hvorfor ikke bruke Bispehaugen som et bynært samlingssted, i stedet for å bruke den til skole for barn fra en annen bydel?
Noe hellig.
Den rager høyt over sine naboer, stråler sterkt nymalt rød, og skal bli sentrums redning i kampen mot hyblifisering.
Det er i hvert fall slik den fremstilles av rådmannen i skolestruktursaken, som i stedet for å handle om fremtidig behov på skolefronten har blitt 'redningen' for et magert budsjett.
Bystyret med de rødgrønne i spissen, skal vedta Trondheimsskolenes skjebne den 29. januar. De skal basere sin avgjørelse på et godt over hundre siders dokument fra rådmannen, der han har stilt seg selv dette spørsmålet: Utnytter vi godt nok ressursene vi bruker på å skape gode betingelser for elevenes læring?
Han svarer nei, og konkluderer med at Berg og Kalvskinnet skal ofres. Rådmannens tre oppgaver har vært:
1.å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet
2.å sette søkelyset på små skoler som har lavt elevtall i forhold til arealet
3.å utrede hvilke skoler som det kan være naturlig å vurdere sammenslått med andre eksisterende skoler eller skoler som er under planlegging
Spørsmålet er enkelt. Hvor er det lite elever? Svaret er tydelig. I sentrumsområdet. Det er Bispehaugen som har lite elever, skolen er bare halvfull. Det er mest lønnsomt å legge ned Bispehaugen. Var det svaret vi ville høre?
Rådmannen sier selv: Det har vært en omfattende boligbygging innenfor de sentrumsnære områdene det siste tiåret. Dette har ikke ført til elevtallsøkning i de sentrumsnære skolene. Generelt kan det sies at de nye boligene er befolket av familier uten barn i grunnskolealder som flytter fra en familiebolig i utkanten som deretter befolkes av en barnefamilie. Denne trenden antas å fortsette for de mer begrensede prosjekter som nå gjenstår.
Så da skulle vel svaret være enkelt? Fordele de få elevene som bor i sentrum på naboskolene Singsaker og Lilleby. Deres nye skolevei blir kortere enn den nye skoleveien for Berg-elever ville blitt. Men, må vi egentlig legge ned en skole?
Problemet på Møllenberg er jo ikke mangel på boliger. Det er hyblifiseringen, og som rådmannen sier: For barn i et sentrumsnært boområde som Bispehaugen, er det viktig å opprettholde lokale aktiviteter som alternativ til de kommersielle tilbudene i sentrum. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, og dette bidrar til å bedre et bomiljø som bærer preg av hyblifisering.
Hvordan skal større skolekrets for Bispehaugen motvirke hyblifisering? Hvis familier hadde ønsket å bo nær sentrum ville de bosatt seg der. Med rådmannens ord:
Unge voksne som etablerer familie flytter i stor grad ut av sentrum. Dette bidrar til en økning i barnetallet i andre bydeler lenger ut, og særlig er det en sterk økning i barnetallet i østlige bydeler. tettest elevmasse er det i Berg skolekrets..
Østbyen.. da snakker vi om bydeler som i sum vil få færre elevplasser hvis Berg legges ned. Så kan man lure på hvor disse barna skal gjøre av seg når Berg har fylt opp Eberg, Eberg-barn er flyttet til Åsvang, og begge skolene er fulle, før utbyggingen på Brøset har begynt. Og der skal mange barnefamilier bo.
Det er vel skolekvaliteten som skal være avgjørende?
I 1997 bestemte Trondheim kommune seg for at nyetablerte skoler skulle ha mellom 50 -80 elever på hvert årstrinn på barnetrinnet. Denne størrelsen ble vurdert å gi den mest effektive ressursbruken. Beslutningen ble senere videreutviklet gjennom skolebruksplanarbeidet i 2002 og er senere lagt til grunn ved nyetablering av skoler. Rådmannen nevner i fremlegget sitt 300 elever som et tall for en ’stor’ skole. Berg er ingen gigantisk skole, men den har nok elever til å kalles stor, selv etter rådmannens målestokk. Og kan vi ikke tillate at én offentlig bynær skole er litt mindre?
Rådmannen oppsummerer hovedutfordringen for Trondheim kommune slik:
1.Skolene ligger ikke nødvendigvis der de fleste elevene bor.
2.Trondheim kommune har et betydelig etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg.
Gir det da mening å foreslå å legge ned en skole som ligger der elevene bor, har stabile elevtall, trygg skolevei, godt miljø, og ikke har et eneste pålegg om utbedring av bygningsmassen? Altså Berg. Bispehaugen derimot har lite elever, trenger oppgradering for 65 millioner for å kunne ta imot alle de elevene som skal flyttes dit, og ligger midt i et område som rådmannen selv beskriver slik: Skolen ligger i et område med mye trafikk, spesielt i Nonnegata og Stadsingeniør Dahls gate. Flere sidegater har uoversiktlig trafikkbilde med relativt mange trafikkulykker.
Det er med forundring man tenker på hvor hellig et bygg kan bli. Og hva som kan ofres. Ja, Bispehaugen er et monumentalt murbygg som ruver i bybildet og er beskyttet av byantikvaren. Berg er også et verneverdig murbygg, bare ti år yngre enn Bispehaugens røde fyrtårn. Det er ikke like synlig fra sentrum, men for oss i bydelen er den vårt eneste samlingssted.
Det spørsmålet ingen enda har stilt er om ikke Bispehaugen heller kan brukes til noe mer enn skole. Altså delvis skole, delvis noe annet? Slik at arealene blir utnyttet fornuftig. Noe kulturelt kanskje? En aktivitetsarena for folk i nærmiljøet som er et alternativ til de kommersielle tilbudene? Det er nok av unge som trenger kulturhus, sted for ungdomsklubber, øvingsrom for band, dansegrupper, ungdomskafé, kunstneriske uttrykk av alle former.
Så kan alle barna fortsatt få gå på en skole i nærheten av der de bor, på en trygg skolevei.
Dersom rådmannen virkelig skal opprettholde forslaget om nedleggelse av Berg og Kalvskinnet, så bør kanskje byens politikere be om å få et realistisk kostnadsoverslag for selve overflyttingen av elevene, og alle ringvirknings-kostnadene. Da virker plutselig ikke nedleggelse så attraktivt.
Bispehaugen er spesiell og vakker, og tiden er kommet for å ta den i bruk til aktiviteter som kommer nærmiljøet og de som bor i sentrumsområdet til gode.
Kanskje ville en økt kulturell aktivitet på Bispehaugen faktisk bidra til å løfte nærmiljøet slik at barnefamilier kunne vurdere området? Dét ville være fornuftig utnyttelse av ressursene
Hvorfor ikke bruke Bispehaugen som et bynært samlingssted, i stedet for å bruke den til skole for barn fra en annen bydel?
Etiketter:
Berg,
Bispehaugen,
elevtall,
hyblifisering,
Kalvskinnet,
nedlegging,
rødgrønn,
rådmannen,
skole,
skolekrets
torsdag 1. januar 2009
Blendahvitt på Berg
Rødgrønne tunger vil ha det til at Berg er en blendahvit skolekrets. I løpet av en måneds tid vil skoledommen falle, og mulig tvangsflytting av elever begynne.
Jeg er nostalgiker, og liker at ting holder seg. Ta vare på det man har, og vedlikeholde så godt det lar seg gjøre. Kanskje justere noe også, etterhvert som årene går. Sånt fungerer som regel godt både for barn, skoler og andre forhold. Ikke noe frykt for å omfavne det som er nytt, men heller ikke noe behov for å kaste ut det som fungerer (har fortsatt tjukkas-tv stående, men også en flatskjerm).
Rødgrønne skolerevolusjonære er mer bruk-og-kast-orientert. Uten engang å ha skolebehovsplan på bordet har de konkludert med at det er lurt å legge ned en skole som både er veldrevet og ligger i et område med elevtallsvekst.
Elevene skal spres på fire forskjellige skoler, og noen elever forskyver mottaksskolenes skolekretser videre i et dominoaktig spill om skolevei. Uten å finne noe fornuftig i nedlegginsgforslagets tall, går konspirasjonstankene til utsagn som har kommet fra rødgrønt hold;
-Berg er blendahvitt..
-Må unngå hyblifisering av Møllenberg...få barnefamilier hit...
Sett i sammenheng kan hele nedleggingsforslaget virke som begynnelsen på en tvangsflytting av familier for å få utjevnet bredden i etnisk opprinnelse i skolekretsene i byen vår.
Det spørsmålet foreldre stiller seg her på Berg er på sin plass;
Hva skal gjøres med skolen etter at den er lagt ned for å oppfylle rødgrønne drømmer om fargerike skolekretser?
Skal det bygges om til asylmottak?
Kommunale boliger for de med rett bakgrunn?
Jeg liker slett ikke den måten folkevalgte i Trondheim ser på innbyggerne som brikker i et strategispill der målet er å bygge et 'perfekt samfunn'.
Det som virkelig forundrer meg er at ikke disse folkevalgte har forstått at høyt spill sjelden lønner seg, når brikkene ikke er så villige som man skulle ønske.
Kan noen svare på hva som skjer med bygningsmassen og tomta hvis Berg skole legges ned?
Det blendahvite de rødgrønne har sett her på Berg er bare det hvite i øynene på rasende foreldre; foreldre som er like minst mangfoldige som enhver rødgrønn politikergruppe.
Jeg er nostalgiker, og liker at ting holder seg. Ta vare på det man har, og vedlikeholde så godt det lar seg gjøre. Kanskje justere noe også, etterhvert som årene går. Sånt fungerer som regel godt både for barn, skoler og andre forhold. Ikke noe frykt for å omfavne det som er nytt, men heller ikke noe behov for å kaste ut det som fungerer (har fortsatt tjukkas-tv stående, men også en flatskjerm).
Rødgrønne skolerevolusjonære er mer bruk-og-kast-orientert. Uten engang å ha skolebehovsplan på bordet har de konkludert med at det er lurt å legge ned en skole som både er veldrevet og ligger i et område med elevtallsvekst.
Elevene skal spres på fire forskjellige skoler, og noen elever forskyver mottaksskolenes skolekretser videre i et dominoaktig spill om skolevei. Uten å finne noe fornuftig i nedlegginsgforslagets tall, går konspirasjonstankene til utsagn som har kommet fra rødgrønt hold;
-Berg er blendahvitt..
-Må unngå hyblifisering av Møllenberg...få barnefamilier hit...
Sett i sammenheng kan hele nedleggingsforslaget virke som begynnelsen på en tvangsflytting av familier for å få utjevnet bredden i etnisk opprinnelse i skolekretsene i byen vår.
Det spørsmålet foreldre stiller seg her på Berg er på sin plass;
Hva skal gjøres med skolen etter at den er lagt ned for å oppfylle rødgrønne drømmer om fargerike skolekretser?
Skal det bygges om til asylmottak?
Kommunale boliger for de med rett bakgrunn?
Jeg liker slett ikke den måten folkevalgte i Trondheim ser på innbyggerne som brikker i et strategispill der målet er å bygge et 'perfekt samfunn'.
Det som virkelig forundrer meg er at ikke disse folkevalgte har forstått at høyt spill sjelden lønner seg, når brikkene ikke er så villige som man skulle ønske.
Kan noen svare på hva som skjer med bygningsmassen og tomta hvis Berg skole legges ned?
Det blendahvite de rødgrønne har sett her på Berg er bare det hvite i øynene på rasende foreldre; foreldre som er like minst mangfoldige som enhver rødgrønn politikergruppe.
Etiketter:
asylmottak,
Berg,
budsjett,
fagerik,
hyblifisering,
Møllenberg,
nedlegging,
rødgrønn,
skole,
skolekrets,
trondheim
Abonner på:
Innlegg (Atom)
