Rødt og ruvende hus mot hybler

Det er noe ekstra spesielt ved Bispehaugen skole.
Noe hellig.

Den rager høyt over sine naboer, stråler sterkt nymalt rød, og skal bli sentrums redning i kampen mot hyblifisering.

Det er i hvert fall slik den fremstilles av rådmannen i skolestruktursaken, som i stedet for å handle om fremtidig behov på skolefronten har blitt 'redningen' for et magert budsjett.

Bystyret med de rødgrønne i spissen, skal vedta Trondheimsskolenes skjebne den 29. januar. De skal basere sin avgjørelse på et godt over hundre siders dokument fra rådmannen, der han har stilt seg selv dette spørsmålet: Utnytter vi godt nok ressursene vi bruker på å skape gode betingelser for elevenes læring?

Han svarer nei, og konkluderer med at Berg og Kalvskinnet skal ofres. Rådmannens tre oppgaver har vært:
1.å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet
2.å sette søkelyset på små skoler som har lavt elevtall i forhold til arealet
3.å utrede hvilke skoler som det kan være naturlig å vurdere sammenslått med andre eksisterende skoler eller skoler som er under planlegging

Spørsmålet er enkelt. Hvor er det lite elever? Svaret er tydelig. I sentrumsområdet. Det er Bispehaugen som har lite elever, skolen er bare halvfull. Det er mest lønnsomt å legge ned Bispehaugen. Var det svaret vi ville høre?

Rådmannen sier selv: Det har vært en omfattende boligbygging innenfor de sentrumsnære områdene det siste tiåret. Dette har ikke ført til elevtallsøkning i de sentrumsnære skolene. Generelt kan det sies at de nye boligene er befolket av familier uten barn i grunnskolealder som flytter fra en familiebolig i utkanten som deretter befolkes av en barnefamilie. Denne trenden antas å fortsette for de mer begrensede prosjekter som nå gjenstår.

Så da skulle vel svaret være enkelt? Fordele de få elevene som bor i sentrum på naboskolene Singsaker og Lilleby. Deres nye skolevei blir kortere enn den nye skoleveien for Berg-elever ville blitt. Men, må vi egentlig legge ned en skole?

Problemet på Møllenberg er jo ikke mangel på boliger. Det er hyblifiseringen, og som rådmannen sier: For barn i et sentrumsnært boområde som Bispehaugen, er det viktig å opprettholde lokale aktiviteter som alternativ til de kommersielle tilbudene i sentrum. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, og dette bidrar til å bedre et bomiljø som bærer preg av hyblifisering.

Hvordan skal større skolekrets for Bispehaugen motvirke hyblifisering? Hvis familier hadde ønsket å bo nær sentrum ville de bosatt seg der. Med rådmannens ord:
Unge voksne som etablerer familie flytter i stor grad ut av sentrum. Dette bidrar til en økning i barnetallet i andre bydeler lenger ut, og særlig er det en sterk økning i barnetallet i østlige bydeler. tettest elevmasse er det i Berg skolekrets..

Østbyen.. da snakker vi om bydeler som i sum vil få færre elevplasser hvis Berg legges ned. Så kan man lure på hvor disse barna skal gjøre av seg når Berg har fylt opp Eberg, Eberg-barn er flyttet til Åsvang, og begge skolene er fulle, før utbyggingen på Brøset har begynt. Og der skal mange barnefamilier bo.

Det er vel skolekvaliteten som skal være avgjørende?
I 1997 bestemte Trondheim kommune seg for at nyetablerte skoler skulle ha mellom 50 -80 elever på hvert årstrinn på barnetrinnet. Denne størrelsen ble vurdert å gi den mest effektive ressursbruken. Beslutningen ble senere videreutviklet gjennom skolebruksplanarbeidet i 2002 og er senere lagt til grunn ved nyetablering av skoler. Rådmannen nevner i fremlegget sitt 300 elever som et tall for en ’stor’ skole. Berg er ingen gigantisk skole, men den har nok elever til å kalles stor, selv etter rådmannens målestokk. Og kan vi ikke tillate at én offentlig bynær skole er litt mindre?

Rådmannen oppsummerer hovedutfordringen for Trondheim kommune slik:
1.Skolene ligger ikke nødvendigvis der de fleste elevene bor.
2.Trondheim kommune har et betydelig etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg.

Gir det da mening å foreslå å legge ned en skole som ligger der elevene bor, har stabile elevtall, trygg skolevei, godt miljø, og ikke har et eneste pålegg om utbedring av bygningsmassen? Altså Berg. Bispehaugen derimot har lite elever, trenger oppgradering for 65 millioner for å kunne ta imot alle de elevene som skal flyttes dit, og ligger midt i et område som rådmannen selv beskriver slik: Skolen ligger i et område med mye trafikk, spesielt i Nonnegata og Stadsingeniør Dahls gate. Flere sidegater har uoversiktlig trafikkbilde med relativt mange trafikkulykker.

Det er med forundring man tenker på hvor hellig et bygg kan bli. Og hva som kan ofres. Ja, Bispehaugen er et monumentalt murbygg som ruver i bybildet og er beskyttet av byantikvaren. Berg er også et verneverdig murbygg, bare ti år yngre enn Bispehaugens røde fyrtårn. Det er ikke like synlig fra sentrum, men for oss i bydelen er den vårt eneste samlingssted.

Det spørsmålet ingen enda har stilt er om ikke Bispehaugen heller kan brukes til noe mer enn skole. Altså delvis skole, delvis noe annet? Slik at arealene blir utnyttet fornuftig. Noe kulturelt kanskje? En aktivitetsarena for folk i nærmiljøet som er et alternativ til de kommersielle tilbudene? Det er nok av unge som trenger kulturhus, sted for ungdomsklubber, øvingsrom for band, dansegrupper, ungdomskafé, kunstneriske uttrykk av alle former.

Så kan alle barna fortsatt få gå på en skole i nærheten av der de bor, på en trygg skolevei.

Dersom rådmannen virkelig skal opprettholde forslaget om nedleggelse av Berg og Kalvskinnet, så bør kanskje byens politikere be om å få et realistisk kostnadsoverslag for selve overflyttingen av elevene, og alle ringvirknings-kostnadene. Da virker plutselig ikke nedleggelse så attraktivt.

Bispehaugen er spesiell og vakker, og tiden er kommet for å ta den i bruk til aktiviteter som kommer nærmiljøet og de som bor i sentrumsområdet til gode.

Kanskje ville en økt kulturell aktivitet på Bispehaugen faktisk bidra til å løfte nærmiljøet slik at barnefamilier kunne vurdere området? Dét ville være fornuftig utnyttelse av ressursene

Hvorfor ikke bruke Bispehaugen som et bynært samlingssted, i stedet for å bruke den til skole for barn fra en annen bydel?