tirsdag 13. januar 2009

Skreddersydde småbarn, gener er ikke alt..

En vattpinne inn i munnen på baby'n din, så får du vite om hun er klar for olympiatoppen. Til og med hvilken idrettsgren hun vil passe best for.

Sånne gentester har blitt populære i den helsebevisste og sportsfokuserte byen Boulder, i Colorado i følge Aftenposten.

I sånne tilfeller løfter vi ofte en pekefinger og heiser etikkens fane: vil vi vite, er ikke alle like mye verdt, skal vi gjøre sånt med foster, snart vil bare skreddersydde barn bli født etc etc.

Jeg er ikke så redd for det.

Sist sommer hadde jeg gleden av å møte mannen bak DNA, James Watson. han var i Trondheim og holdt en forelesning for overfylt auditorium.

Watson snakket om 'Rules for the doing of science', og ga oss en førstehånds kjenskap til hans egen opplevelse av å avdekke livskoden.
I ettertid har det dukket opp nye lag av kunnskap, det holder ikke med DNA-koden, den reguleres av andre faktorer inne i cellen. For noen år siden dukket det opp flere funn, maten du spiser bestemmer hvordan genene opptrer i kroppen din, og dermed hvilken nytte du har av dem. og kort tid etter fikk vi vite at ditt eget kosthold påvirker dine barns genuttrykk.

Sagt med enklere ord. Det holder ikke å ha bra gener, du må få dem i gang og gi dem best mulig arbeidsforhold. Omtrent som en bil. Den kan være flott som ny, men fyll feil drivstoff, bruk girene feil, og glem oljen i et par måneder...ja da hjelper det ikke om vognkortet forteller deg at doningen er tipp topp.

Erfaring fra kloningsforsøk viser tydelig at det ikke holder å ha et sett gener, det er mye i produksjonsomstendighetene som skal stemme for at kloningen skal bli vellykket.

Gentesting for å finne ut hvilke egenskaper ditt barn har vil aldri kunne nå opp mot effekten av trygge rammer og foreldres kjærlighet, så hvorfor gjøre det? For barnets skyld? Tror du at du blir en bedre forelder av å skreddersy ditt barns oppvekst? Stoler vi ikke lenger på egen evne til å se egne barn, og deres behov og talenter? Nei?

Slike gentester er nok et utslag av utrygge foreldres ønske om å gjøre mest mulig for sine barn, men er det samfunnsnyttig? Tvilsomt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar