Voldtekt eller ungdomssynd?

Unge, fulle og dumme var de, men det var heldigvis ingen unnskyldning.

I dag ble guttene bak gruppevoldtekt av 14-årig jente heldigvis dømt.

Aktor hevdet bondeanger. Uttalelsene er et nytt overgrep mot jenta sier Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet. Er det egentlig det?

Voldtekt er et merkelig fenomen. Det spenner fra gråsonen der ungdom i fylla gjør ting de absolutt ikke bør, til de mest groteske systematiske overgrep. Hver enkelt historie er grusom, og ingen glemmer det, uavhengig av omstendighetene.

Så til det virkelig vanskelige spørsmålet: Vet overgriperen hva han gjør? I de tilfellene som handler om ukjent gjerningsmann, voldtekt ute på gata osv, så er det vel ikke særlig tvil.

Men hva med alle de tilfellene som handler om unge gutter og jenter, med alkohol innabords, fulle av hormoner, med ønske om å være både kule og tøffe. Uten særlig erfaring med verken sex, ansvar eller langvarige forhold.

Ungdom som har vokst opp med skandalekjendiser som forbilder, og ikke en eneste tanke om at man må oppføre seg for å klare å være en del av samfunnet, komme seg opp og frem. Ungdom som på en måte har det tøffere enn noen generasjon, men som lever i et samfunn der overflod er et større problem enn sult.

Kan vi forvente at de skal sette grenser?

Så når jenta har fått for mye å drikke, enten av egen feilberegning eller godt hjulpet av andre, og gutten 'tar av'. Og ingen av dem helt husker detaljene dagen etter. Hvem av dem har da ansvar for å sette grensene, stoppe det som skjer. Og hvor går egentlig grensen for at jenta må sette ned foten, eller gutten må stanse seg selv når jenta ikke kan?

Antagelig vet ikke foreldrene engang at ungene deres er på fylla..

Så kommer man seg hjem, med en klump i magen, uryddig på utsida og innsida.

Foteller man det til mamma da? Er man hos mamma, eller pappa den uka? Alene på hybelen? Politiet? Eller legge det bak seg og tenke at det var flaut?

Mørketall. En stor del av dem handler om slike udefinerbare historier som aldri ender med anmeldelse. Ofte tar det både uker og år før man klarer å finne ut om man vil kalle det dumhet eller voldtekt også.

Det er i møte med sånne situasjoner vi kan trekke den største lærdommen, og utfordre oss selv og samfunnet. Inntil vi klarer å gi de unge kjøreregler så må de havne i grøfta.

Intime møter er det minst planlagte vi har. Ingen dating-regler, ingen opplæring eller innføring i hvordan vi skal omgås. Ikke et snev av høflighet eller dannelse. Ikke noe ti-punkts liste over hva som skal skje først, og hva som kommer etterpå. Vi har hatt slike kjøreregler tidligere, og de eksisterer i en del samfunn fortsatt, men da gjerne definert av menn.

I løpet av likestillingskampen har vi effektivt fjernet alle kjøreregler definert av menn, og kjempet for at alle skal ha like muligheter til å gjøre både dumme og kloke ting. Vi glemte at dersom vi fjerner alle regler for relasjoner, så får vi anarki. På det mest intime området.

Jeg legger ikke skylda på Hollywood eller bigbrother for det som skjer mellom ungdommer på fest. Vi som har fjernet grensene mellom kjønn, må vurdere å gjeninnføre noen fornuftige kjøreregler. Omtrent som når et land med venstrekjøring fjerner regelen om at alle skal holde til venstre...så vil det bli mange kollisjoner inntil man skjønner at noen regler er mer frigjørende enn begrensende.

Voldtekt er det tydeligste symptomet på at samfunnet og vi som deltar i det ikke klarer å ta spranget fra natur til kultur.

Men det finnes INGEN unnskyldning. Voldtekt er voldtekt, og er man for ung, full, eller dum...ja så hjelper det ikke...det er fortsatt et overgrep. Hadde det vært vold uten 'tekt' så hadde ingen vært i tvil...