En usikker vaksine skal puttes i våre tenåringsjenter, og vips kan de rødgrønne si at nå er en generasjon beskyttet mot livmorhalskreft, og så kan de spare masse penger på å gradvis legge ned helseundersøkelser av kvinner.
Konsekvensen slik jeg ser det er en langsom innføring av kvinnedrap.
De rødgrønne er i nå ferd med å innføre en vaksine, ikke mot livmorhalskreft, men mot en type virus som er en del årsaksbildet for livmorhalskreft. Det er IKKE en kreftvaksine.
Slik tenker de rødgrønne antageligvis:
Vi vaksinerer tenåringer nå (med en vaksine som ikke er anbefalt tatt i bruk av bioteknologinemnda), slik at vi om 20-40 år kan hindre en brøkdel av livmorhalskreft-tilfellene.
OG da kan vi slutte å sjekke alle kvinner for livmorhalskreft...
Slik at de som er mer enn 15 år nå, vil ikke bli sjekket for livmorhalskreft, vil få oppdaget eventuell kreft når den er kommet langt, og ha større risiko for dødelig utgang.
En redusert satsing på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon av screening allerede nå. mer her på forskning.no
Årlig rammes ca 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel 100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele to-treparter av alle norske krefttilfeller.
Nå sjekker vi så mange kvinner som mulig for livmorhalskreft.FLERE BØR SJEKKE SEG!..gå til fastlegen og be om screening..
Screening gir oss en tidlig diagnose, vi behandler alle og begrenser antall døde. Etter at Norge i 1995 innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft – som nasjonalt helsetiltak for alle kvinner i alderen 26–69 år – har forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med 24 prosent.
Med reduksjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft vil flere kvinner dø.
Kvinnedrap kaller jeg det.
Hva kaller du det Bjarne Håkon?
torsdag 28. mai 2009
mandag 18. mai 2009
Forskning på menns selektive blindhet (for skittentøy, men ikke verktøy)
Det er ikke umulig dette havner i kategorien 'Sudbø-Science', men det hender man møter fenomener i hverdagen som man vil prøve å finne en forklaring på.
Sånn som den velkjente syltetøyskiven. Alle vet jo at om man mister den så slutter all statistikk å virke, og skiva havner med syltetøyet ned...ikke bare 50% av gangene, men 100%, hver eneste gang. Sånn er det bare.
På samme måte vet man at småbarn alltid trenger ny bleie hvis man har det ekstra travelt, at kvinner ikke kan lese kart og at menn er funksjonelt blinde innenfor husets fire vegger.
To av de siste fire eksemplene finnes det omfattende forskning på (syltetøyskiva og kartene), men menns blindhet tror jeg ikke er nevnt i sammenhengen huslighet.
Det er planen min nå, å finne ut om det finnes hold for å påstå at (heterofile) menn er belastet med (selektiv) blindhet innendør.
Subjektiv liste over fenomener som taler for:
1) Menn ser ikke rot (ting som ikke er i bevegelse, og samtidig ikke ligger der de skal være og medfører visuell forstyrrelse).
2) Menn kan ikke sortere skittentøy, finner ikke vaskelapper. Ser ikke fargene, verken ser eller kjenner forskjell på ulike typer tøy.
3) Menn ser ikke forskjell på to definitivt ulike myke ting (klær). Verken farge, form, størrelse, eller tekstur.
4) Menn ser ikke skitt. Verken jusflekker under eller på kjøkkenbord, smuler, eller fett. Hybelkaniner og sand, gress og leire, blader og kvister medfører ingen visuell reaksjon.
5) Menn klarer ikke å se for seg hvor de la fra seg ting, ellerf inne det om det ligger rett foran nesa deres.
I sum skulle dette bety at menns visuelle kapasitet er begrenset.
Subjektiv liste over ting som taler imot:
1) Menn er i stand til å følge små ting i hurtig bevegelse kontinuerlig. Fotball.
2) Menn skiller både form, farge, tekstur og størrelse på harde ting (verktøy og bildeler)
3) Menn ser fugleskitt og riper på bilpanser på titalls meters avstand, på tross av lav motsol.
Min arbeidshypotese er på bakgrunn av dette som følger:
Menn har selektivt godt syn for ting som er i bevegelse, er utendørs (sterkt lys) og er laget av harde materialer.
Menn har selektivt elendig syn for ting som er i ro, laget av myke materialer og er innendørs (mindre lyssterke rom)
Menn i denne sammenhengen må begrenses til å omfatte heterofile menn, eventuelt å omfatte en annen begrenset del/gruppe av de med YX-kromosom. Når jeg tenker meg om...to av de definitivt mest organiserte og strukturerte personene jeg kjenner er menn, av den sterkt heterofile sorten, ...så det er åpenbart ingen entydige svar å finne, men likevel...det finnes en del ekstremt flinke kvinnelige kartlesere også..
Så til litteraturen:
Wikipedia har en grei artikkel om synet..
et søk på Pubmed, databasen for medisinsk forskning, gir 234 artikler på 'selective blindness'
Kobler man på ordet kromosom y (manlig kjennetegn) så er det INGEN treff, mens for kromosom X er det 327 artikler. Det hjelper så lite, både kvinner og menn har x. Ingen forsakning som peker på genetiske kjønnsforskjeller her altså, bortsett fra fargeblindhet som jo er et velkjent maskulint fenomen (Tilstanden er genetisk arvelig. 8% av menn og 0.3% av kvinner er fargeblinde.)
Så noen tall jeg plukker opp underveis:
65 % av blinde er kvinner
90 % med synsproblemer er i fattige land
Kvinner er mer utsatt enn menn på alle parametre som angår synet.
Merkelig, lite støtte så langt...jeg sjekker videre.
Hah! se bare her..
Det ER forskjell i hvordan menn og kvinner prosesserer 'semantiske' kategorier i hjernen. Kvinner er bedre på biologiske ting, menn medre på menneskeskapte ting. I dette forskningsprosjektet viser barn i alderen 3-5 at gutter lærer seg mange navn for biler og verktøy, mens jentene kan alle blomstene..
På området visuell hukommelse (å se for seg 'hvor la jeg nøklene' osv..) så tester menn som regel bedre enn kvinner (må være feil!!).
En studie av transsexuelle viser at kvinner som er iferd med å bli menn og får androgener (stoffer som gjør dem maskuline), har som ekstra konsekvens at transene tester vesentlig bedre på visuell hukommelse etter et halvår med androgener.....hmmm...kanskje det er manne-viljen som svikter, og ikke synet?...latskapsgenet som undertrykker genene som koder for visuell hukommelse?
Det ER forskjeller inni hjernen på hvordan den virker i områdene som har med synet å gjøre. En studie der Transcranial direct current stimulation ble brukt fant man ut at kvinners hjerner er vesentlig lettere å påvirke fra en bestemt retning. Betyr det at vi jentene kjappere tar visuelle 'cues'? Oppfatter andre eller flere inntrykk? Aner ikke, men en forskjell er påvist.
En annen studie der functional magnetic resonance imaging fMRI ble brukt, viser det seg at når menn og kvinner blir testet med å se på ting som beveger seg i forskjellige hastigheter (og mye annet..)så er det kjønnsforskjell på hvilke områder som er aktive. Nok et bevis på at vi er forskjellige.
Kvinner hadde betydelig kortere reaksjonstid for bevegelige ting når det også var lyd tilstede. Noe jeg tolker som kortere lunte for støyende fotball?
Fargesans
Når det gjelder farger har vi alle vår favoritt....men likevel, menn foretrekker oransje hvis de må velge mellom oransje og gult, kvinner derimot...foretrekker gult. Hva forteller det oss? Ikke en døyt. At menn har dårlig fargesmak er nettopp et spørsmål om...smak. Det som kanskje overrasker er at menn fortere kjeder seg i et grått rom enn hva kvinner gjør. (hvordan finner man på sånne forsøk)
Men en liten bit av dette fortjener å bli sitert i sin helhet:
Another study examined the appropriateness of colors used on the walls of a simulated domestic interior furnished in one of three styles; Georgian, Art Nouveau and Modern. Whitfield (1984) reported that internal consistency among women is higher than for men. When the study was broadened to include marital status, married women achieve significantly more internal consistency in each condition of the three styles than did the men.
Det ER en grunn til at kvinner velger gardiner! VI kan det bedre..(så får eventuelle homofile som føler seg støtt ta imot min uforbeholdne unnskyldning...det er forskningen som påstår dette)
Bekymringsfullt er det at kvinner er mer lettlurte enn menn. Det gjelder ikke alt, ..men Ponzo-illusjone. Det er fordi vi oppfatter dybde på en annen måte enn menn. Ponzo handler om at det er bakgrunnen til et objekt som hjelper oss til å avgjøre størrelsen på et objekt.
Så hva blir konklusjonen?
Vi slår fast at menn husker navn på flere verktøy enn kvinner, allerede når de er gutter, mens variasjon i hva de ser i den biologiske verden er mer begrenset(avstår fra morsomme kommentarer her..) enn hos kvinner.
Vi vet sinnsvakt mye om responstiden til menn og kvinner som skal mentalt rotere figurer, men ingenting om hvorfor menn ikke kan plassere ekte figurer 'rett' (finne riktig sted for sure sokker).
Vi vet at menn er mer fargeblinde, kjeder seg lettere i grå rom, og har høyere toleranse for oransje. Men vi vet fortsatt ingenting om hvorfor menn ikke kan sortere skittentøy etter farger.
Jeg tror jeg vil slå et slag for anvendt forskning. Sånn som kan gi oss svar på det virkelig vanskelige spørsmålet...hvordan forstå mannfolk.
Sånn som den velkjente syltetøyskiven. Alle vet jo at om man mister den så slutter all statistikk å virke, og skiva havner med syltetøyet ned...ikke bare 50% av gangene, men 100%, hver eneste gang. Sånn er det bare.
På samme måte vet man at småbarn alltid trenger ny bleie hvis man har det ekstra travelt, at kvinner ikke kan lese kart og at menn er funksjonelt blinde innenfor husets fire vegger.
To av de siste fire eksemplene finnes det omfattende forskning på (syltetøyskiva og kartene), men menns blindhet tror jeg ikke er nevnt i sammenhengen huslighet.
Det er planen min nå, å finne ut om det finnes hold for å påstå at (heterofile) menn er belastet med (selektiv) blindhet innendør.
Subjektiv liste over fenomener som taler for:
1) Menn ser ikke rot (ting som ikke er i bevegelse, og samtidig ikke ligger der de skal være og medfører visuell forstyrrelse).
2) Menn kan ikke sortere skittentøy, finner ikke vaskelapper. Ser ikke fargene, verken ser eller kjenner forskjell på ulike typer tøy.
3) Menn ser ikke forskjell på to definitivt ulike myke ting (klær). Verken farge, form, størrelse, eller tekstur.
4) Menn ser ikke skitt. Verken jusflekker under eller på kjøkkenbord, smuler, eller fett. Hybelkaniner og sand, gress og leire, blader og kvister medfører ingen visuell reaksjon.
5) Menn klarer ikke å se for seg hvor de la fra seg ting, ellerf inne det om det ligger rett foran nesa deres.
I sum skulle dette bety at menns visuelle kapasitet er begrenset.
Subjektiv liste over ting som taler imot:
1) Menn er i stand til å følge små ting i hurtig bevegelse kontinuerlig. Fotball.
2) Menn skiller både form, farge, tekstur og størrelse på harde ting (verktøy og bildeler)
3) Menn ser fugleskitt og riper på bilpanser på titalls meters avstand, på tross av lav motsol.
Min arbeidshypotese er på bakgrunn av dette som følger:
Menn har selektivt godt syn for ting som er i bevegelse, er utendørs (sterkt lys) og er laget av harde materialer.
Menn har selektivt elendig syn for ting som er i ro, laget av myke materialer og er innendørs (mindre lyssterke rom)
Menn i denne sammenhengen må begrenses til å omfatte heterofile menn, eventuelt å omfatte en annen begrenset del/gruppe av de med YX-kromosom. Når jeg tenker meg om...to av de definitivt mest organiserte og strukturerte personene jeg kjenner er menn, av den sterkt heterofile sorten, ...så det er åpenbart ingen entydige svar å finne, men likevel...det finnes en del ekstremt flinke kvinnelige kartlesere også..
Så til litteraturen:
Wikipedia har en grei artikkel om synet..
et søk på Pubmed, databasen for medisinsk forskning, gir 234 artikler på 'selective blindness'
Kobler man på ordet kromosom y (manlig kjennetegn) så er det INGEN treff, mens for kromosom X er det 327 artikler. Det hjelper så lite, både kvinner og menn har x. Ingen forsakning som peker på genetiske kjønnsforskjeller her altså, bortsett fra fargeblindhet som jo er et velkjent maskulint fenomen (Tilstanden er genetisk arvelig. 8% av menn og 0.3% av kvinner er fargeblinde.)
Så noen tall jeg plukker opp underveis:
65 % av blinde er kvinner
90 % med synsproblemer er i fattige land
Kvinner er mer utsatt enn menn på alle parametre som angår synet.
Merkelig, lite støtte så langt...jeg sjekker videre.
Hah! se bare her..
Det ER forskjell i hvordan menn og kvinner prosesserer 'semantiske' kategorier i hjernen. Kvinner er bedre på biologiske ting, menn medre på menneskeskapte ting. I dette forskningsprosjektet viser barn i alderen 3-5 at gutter lærer seg mange navn for biler og verktøy, mens jentene kan alle blomstene..
På området visuell hukommelse (å se for seg 'hvor la jeg nøklene' osv..) så tester menn som regel bedre enn kvinner (må være feil!!).
En studie av transsexuelle viser at kvinner som er iferd med å bli menn og får androgener (stoffer som gjør dem maskuline), har som ekstra konsekvens at transene tester vesentlig bedre på visuell hukommelse etter et halvår med androgener.....hmmm...kanskje det er manne-viljen som svikter, og ikke synet?...latskapsgenet som undertrykker genene som koder for visuell hukommelse?
Det ER forskjeller inni hjernen på hvordan den virker i områdene som har med synet å gjøre. En studie der Transcranial direct current stimulation ble brukt fant man ut at kvinners hjerner er vesentlig lettere å påvirke fra en bestemt retning. Betyr det at vi jentene kjappere tar visuelle 'cues'? Oppfatter andre eller flere inntrykk? Aner ikke, men en forskjell er påvist.
En annen studie der functional magnetic resonance imaging fMRI ble brukt, viser det seg at når menn og kvinner blir testet med å se på ting som beveger seg i forskjellige hastigheter (og mye annet..)så er det kjønnsforskjell på hvilke områder som er aktive. Nok et bevis på at vi er forskjellige.
Kvinner hadde betydelig kortere reaksjonstid for bevegelige ting når det også var lyd tilstede. Noe jeg tolker som kortere lunte for støyende fotball?
Fargesans
Når det gjelder farger har vi alle vår favoritt....men likevel, menn foretrekker oransje hvis de må velge mellom oransje og gult, kvinner derimot...foretrekker gult. Hva forteller det oss? Ikke en døyt. At menn har dårlig fargesmak er nettopp et spørsmål om...smak. Det som kanskje overrasker er at menn fortere kjeder seg i et grått rom enn hva kvinner gjør. (hvordan finner man på sånne forsøk)
Men en liten bit av dette fortjener å bli sitert i sin helhet:
Another study examined the appropriateness of colors used on the walls of a simulated domestic interior furnished in one of three styles; Georgian, Art Nouveau and Modern. Whitfield (1984) reported that internal consistency among women is higher than for men. When the study was broadened to include marital status, married women achieve significantly more internal consistency in each condition of the three styles than did the men.
Det ER en grunn til at kvinner velger gardiner! VI kan det bedre..(så får eventuelle homofile som føler seg støtt ta imot min uforbeholdne unnskyldning...det er forskningen som påstår dette)
Bekymringsfullt er det at kvinner er mer lettlurte enn menn. Det gjelder ikke alt, ..men Ponzo-illusjone. Det er fordi vi oppfatter dybde på en annen måte enn menn. Ponzo handler om at det er bakgrunnen til et objekt som hjelper oss til å avgjøre størrelsen på et objekt.
Så hva blir konklusjonen?
Vi slår fast at menn husker navn på flere verktøy enn kvinner, allerede når de er gutter, mens variasjon i hva de ser i den biologiske verden er mer begrenset(avstår fra morsomme kommentarer her..) enn hos kvinner.
Vi vet sinnsvakt mye om responstiden til menn og kvinner som skal mentalt rotere figurer, men ingenting om hvorfor menn ikke kan plassere ekte figurer 'rett' (finne riktig sted for sure sokker).
Vi vet at menn er mer fargeblinde, kjeder seg lettere i grå rom, og har høyere toleranse for oransje. Men vi vet fortsatt ingenting om hvorfor menn ikke kan sortere skittentøy etter farger.
Jeg tror jeg vil slå et slag for anvendt forskning. Sånn som kan gi oss svar på det virkelig vanskelige spørsmålet...hvordan forstå mannfolk.
onsdag 13. mai 2009
Lovlig dumskap
Vi husker Sokolova, hun rakettforskeren som ikke fikk bli i Norge, ble utvist av Schengen, og dro til Canada. Hun var veldig ønsket i det akademinske Norge, men ikke i det juridiske.
Norge har en helt egen evne til å jobbe hardt imot at forskere skal få reise imellom land. Det er en bi-effekt av en streng utlendingslov som ikke mankter å være god på arbeidsmobilitet i verden.
Nå sist er det to pakistanske akademikere som skulle delta på World Science Forum i Bergen som ikke fikk innreisetillatelse til Norge,.. fortelles det på forskning.no.
Kommende fredag er det høringsfrist på et av kapitlene i den nye utlendingsforskriften. Har jobbet litt med denne høringsuttalelsen i dag. Det er vanskelig å forholde seg til juridiske formuleringer som tar utgangspunkt i et verdensbilde som mener normalmennesker er fra samme land, gifter seg og blir værende på samme adresse i årevis, og er fornøyde med det.
Dagens kunnskapsverden er ikke sånn.
Jeg har nettopp besøkt min stesønn i Aix-en-Provence. Han bor der som pendler dette halvåret, på tross av sin sivile status, fordi det passer med hans studier i Aix og hennes jobb i Oslo.
Moderne par i kunnskapssamfunnet er gjerne fra ulike land, bor sammen når studier og karriere tillater, og har verden som hjemsted. Kvinner har egne karrierer, og titulerer seg ikke lenger som 'fru professor..'
Da blir sånne regler som det foreslås fra AID bare dustete; regler som sier at du må ha bodd sammen, på samme adresse, de siste to år, for å kunne regnes som samboer....
Skulle min stesønn nå ha lyst til å flytte tilbake til et av sine 'hjemland' de siste ti år (England, Irland, Sveits..) ja så ville det oppstå papirtrøbbel for kvinnen i hans liv fordi de ikke har levd gammeldags nok.
Det som er mest fotærende med utlendingslovens forskrifter er at den virker å være designet for å regulere den typen mennesker som ikke har behov for den...de bostedsfaste.
Mens mobile moderne mennesker...det legges det ikke godt nok til rette for. Både ny utlendingslov og dens haug med forskrifter ( vi snakker 500 sider med høringspapirer bare for forskriften) handler i det alt vesentlige om å hindre uønskede mennesker innreise.
Vi trenger et bredere forståelsesgrunnlag i bunn av loven, eller å skille ut arbeidsmobilitet i egen lov og forskrift. Bare sånn kan vi hindre skrekkhistorier der toppforskere ikke får opprettet tekefon- og internettabonnement før etter 8 måneder i riket. Tenk så effektive man da blir..
Norge har en helt egen evne til å jobbe hardt imot at forskere skal få reise imellom land. Det er en bi-effekt av en streng utlendingslov som ikke mankter å være god på arbeidsmobilitet i verden.
Nå sist er det to pakistanske akademikere som skulle delta på World Science Forum i Bergen som ikke fikk innreisetillatelse til Norge,.. fortelles det på forskning.no.
Kommende fredag er det høringsfrist på et av kapitlene i den nye utlendingsforskriften. Har jobbet litt med denne høringsuttalelsen i dag. Det er vanskelig å forholde seg til juridiske formuleringer som tar utgangspunkt i et verdensbilde som mener normalmennesker er fra samme land, gifter seg og blir værende på samme adresse i årevis, og er fornøyde med det.
Dagens kunnskapsverden er ikke sånn.
Jeg har nettopp besøkt min stesønn i Aix-en-Provence. Han bor der som pendler dette halvåret, på tross av sin sivile status, fordi det passer med hans studier i Aix og hennes jobb i Oslo.
Moderne par i kunnskapssamfunnet er gjerne fra ulike land, bor sammen når studier og karriere tillater, og har verden som hjemsted. Kvinner har egne karrierer, og titulerer seg ikke lenger som 'fru professor..'
Da blir sånne regler som det foreslås fra AID bare dustete; regler som sier at du må ha bodd sammen, på samme adresse, de siste to år, for å kunne regnes som samboer....
Skulle min stesønn nå ha lyst til å flytte tilbake til et av sine 'hjemland' de siste ti år (England, Irland, Sveits..) ja så ville det oppstå papirtrøbbel for kvinnen i hans liv fordi de ikke har levd gammeldags nok.
Det som er mest fotærende med utlendingslovens forskrifter er at den virker å være designet for å regulere den typen mennesker som ikke har behov for den...de bostedsfaste.
Mens mobile moderne mennesker...det legges det ikke godt nok til rette for. Både ny utlendingslov og dens haug med forskrifter ( vi snakker 500 sider med høringspapirer bare for forskriften) handler i det alt vesentlige om å hindre uønskede mennesker innreise.
Vi trenger et bredere forståelsesgrunnlag i bunn av loven, eller å skille ut arbeidsmobilitet i egen lov og forskrift. Bare sånn kan vi hindre skrekkhistorier der toppforskere ikke får opprettet tekefon- og internettabonnement før etter 8 måneder i riket. Tenk så effektive man da blir..
torsdag 7. mai 2009
Kvinner som oppfører seg som aper...?
Kvinner lar seg ikke presse til unyttig adferd.
Forskning.no forteller om sjimpanser (jeg VET at det er forskjell på sjimp og ape, men overskriften passet bedre med ape..) som ikke lar seg trene til altruisme, eller strategisk samarbeid som de også kaller det. Her er oppsummeringen:
Sjimpansene er våre nærmeste slektninger i dyreriket. Det er kjent at de i mange tilfeller synes å opptre uegennyttig, eller med et annet ord altruistisk. De kan også gjøre hverandre gjensidige tjenester.
Hva er grunnlaget for slike handlingsmønstre?
Kommer uegennyttige handlinger fra en form for gjensidig nytte, og er det slik at sjimpansene er mer tilbøyelige til å hjelpe hverandre dersom de får noe igjen?
Et team forskere fra USA og Canada gjennomførte et nøye uttenkt forsøk for å teste dette. Men sjimpansene utviklet ingen spontan samhandling.
Min første tanke var at de måtte ha testet mannlige sjimpanser...
Der tok jeg feil, forskerne hadde faktisk bare prøvd å lære opp bare hunn-sjimpanser til å gi hverandre gaver i form av blant annet sjokolade.
Her må noe være feil.
Kvinner gir hverandre sjokolade.
Vi spiser den ihvertfall hvis vi får den.
Forskerne bak "sjokoladestudien" stiller spørsmål ved om årsaken til at de ikke lykkes i å fremkalle strategisk gjensidig atferd var at mat og andre fysiske gjenstander kan være et uheldig studieobjekt.
La oss se...det var to og to hunn-sjimpanser...i bur, adskilt med gjerde av stålnetting.
Ingen menn tilstede.
Ingen barn å passe på.
Ingen konkrete utfordringer eller oppgaver som skal løses.
Alt man kan gjøre er i prinsippet å gi hverandre sjokolade....men uten noen oppgaver eller mulig 'sladder', så tjener vel knapt sjokoladen noen hensikt?
Sjokolade er kos og trøst, tilbehør ved sladring og arbeid, påskjønnelse og deilig foring av følsomme hjernedeler.
Hadde forskerne delt ut avbitere så hadde sjimpansehunnene delt på dem, kommet seg ut av buret sitt og deretter delt sjokoladen med stor tilfredsstillelse.
Kvinner gjør ikke ting uten at det har mening, ...for dem.
Nemlig.
Forskning.no forteller om sjimpanser (jeg VET at det er forskjell på sjimp og ape, men overskriften passet bedre med ape..) som ikke lar seg trene til altruisme, eller strategisk samarbeid som de også kaller det. Her er oppsummeringen:
Sjimpansene er våre nærmeste slektninger i dyreriket. Det er kjent at de i mange tilfeller synes å opptre uegennyttig, eller med et annet ord altruistisk. De kan også gjøre hverandre gjensidige tjenester.
Hva er grunnlaget for slike handlingsmønstre?
Kommer uegennyttige handlinger fra en form for gjensidig nytte, og er det slik at sjimpansene er mer tilbøyelige til å hjelpe hverandre dersom de får noe igjen?
Et team forskere fra USA og Canada gjennomførte et nøye uttenkt forsøk for å teste dette. Men sjimpansene utviklet ingen spontan samhandling.
Min første tanke var at de måtte ha testet mannlige sjimpanser...
Der tok jeg feil, forskerne hadde faktisk bare prøvd å lære opp bare hunn-sjimpanser til å gi hverandre gaver i form av blant annet sjokolade.
Her må noe være feil.
Kvinner gir hverandre sjokolade.
Vi spiser den ihvertfall hvis vi får den.
Forskerne bak "sjokoladestudien" stiller spørsmål ved om årsaken til at de ikke lykkes i å fremkalle strategisk gjensidig atferd var at mat og andre fysiske gjenstander kan være et uheldig studieobjekt.
La oss se...det var to og to hunn-sjimpanser...i bur, adskilt med gjerde av stålnetting.
Ingen menn tilstede.
Ingen barn å passe på.
Ingen konkrete utfordringer eller oppgaver som skal løses.
Alt man kan gjøre er i prinsippet å gi hverandre sjokolade....men uten noen oppgaver eller mulig 'sladder', så tjener vel knapt sjokoladen noen hensikt?
Sjokolade er kos og trøst, tilbehør ved sladring og arbeid, påskjønnelse og deilig foring av følsomme hjernedeler.
Hadde forskerne delt ut avbitere så hadde sjimpansehunnene delt på dem, kommet seg ut av buret sitt og deretter delt sjokoladen med stor tilfredsstillelse.
Kvinner gjør ikke ting uten at det har mening, ...for dem.
Nemlig.
mandag 4. mai 2009
SV snur i skolesaken, men hvor lenge varer det?
SVs landsstyre har gjort om på landsmøtets vedtak om å avvikle private skoler i Norge.
Dette viser to ting;
Landsmøtet i SV er ikke SVs øverste organ for å vedta politikk. Demokratitanken er altså ikke en bærebjelke blant SVerne (ingen overraskelse for noen av oss..)
Vingling og 'snu kappa etter vinden' har befestet seg som et bærende prinsipp i dette partiet. Skolesaken er det siste av flere eksempler.
Oppturen er at det kan tyde på et snev av fornuft i partiledelsen. Jeg er glad for at vedtaket er tilbakevist.
Det jeg tidligere omtalte som Talibanske tanker i SV kan nå trekkes tilbake og modereres til å være vinglete og uforutigbart.
Så spørs det bare hvor lang tid det tar før SVs standpunkt i skolesaken endres igjen..
Dette viser to ting;
Landsmøtet i SV er ikke SVs øverste organ for å vedta politikk. Demokratitanken er altså ikke en bærebjelke blant SVerne (ingen overraskelse for noen av oss..)
Vingling og 'snu kappa etter vinden' har befestet seg som et bærende prinsipp i dette partiet. Skolesaken er det siste av flere eksempler.
Oppturen er at det kan tyde på et snev av fornuft i partiledelsen. Jeg er glad for at vedtaket er tilbakevist.
Det jeg tidligere omtalte som Talibanske tanker i SV kan nå trekkes tilbake og modereres til å være vinglete og uforutigbart.
Så spørs det bare hvor lang tid det tar før SVs standpunkt i skolesaken endres igjen..
lørdag 18. april 2009
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Adresseavisen ba om innspill på skolemobbing, og redaksjonen har sikker nok å lese fremover.
Her er vår historie:
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Man skulle tro begreper som brilleslange var utdødd, men det er de ikke.
Min datter som nå går i tredje klasse bruker ikke lenger briller, selv
om hun burde. Hun har +3,5 og +4 på brilleseddelen, og mulighet for å få et normalt syn hvis hun bruker brillene sine til daglig.
Det er brillemobbing på skolen som har fått henne til å slutte.
Før tredje klasse tok til i høst ga hun beskjed om at 'hun ikke lenger
brukte briller', for å slippe mobbing.
Det som er så snedig er at nå som hun ikke lenger bruker brillene, så
går det flott på skolen, med venner og slikt.
Må man virkelig ofre synet for å klare seg på skolen?
Det begynte første skoledag, eller rettere sagt første dag med SFO.
En litt større jente rev av min datter brillene, kastet dem i grusen, og
kom med noen ganske stygge bemerkninger. Brillene ble stygt oppripet.
Vi tok opp temaet med SFO-ledelsen. De ansatte mente at noe burde
gjøres, og nevnte av hun som hadde utført avrivningen også er
'litt uberegnelig på grunn av en skade'.
Ledelsen ga beskjed om at briller ikke erstattes,det må i såfall tas opp med foreldrene til den som har foråsraket skaden; 'men skolen gjør det de kan for å ta tak i mobbing',...i den grad de erkjenner at det eksisterer.
Litt senere i første klasse blir jeg kontaktet av en annen mor, hun har
to gutter på skolen, i andre og fjerde klasse.
Hun spør meg 'om jeg vet hvordan min datter blir behandlet på skolen?'
Sjokkert lurer jeg på hva hun mener..og får høre at flere gutter i
klassetrinn over stadig plager min datter for hennes briller.
Det nevnes flere konkrete situasjoner. Jeg blir både både rasende, og
takknemlig for at noen forteller hva som skjer.
Vi tar det opp med SFO, lærere og rektor, som hevder de har full kontroll. På
spørmål om hvorfor vi ikke er blitt fortalt hva som skjer i skoletiden
sier de bare at 'de håndterer det'.
Jenta mi har ikke tort å si ifra hjemme.
Gjennom hele første og andre klasse opplever jenta brillemobbing.
Kallenavn, blir stoppet av gjenger i trappen og truet med at brillene
skal knuses, baksnakking.
Lærere, SFO, helsesøster og rektor er involvert.
Det er mulig de gjør noe, men vi blir i såfall ikke orientert ut over at de 'håndterer det'.
Samtidig er ukeplanene til de små barna hver uke spekket med vennskapslover og
være snill-formuleringer...men i friminuttene er det fritt frem for
mobbere.
Vi har tatt valget som foreldre. Vi godtar at jenta vår ikke bruker
briller, for at hun skal ha en ok hverdag på skolen.
Vi godtar derimot ikke at skolehverdagen er slik at noe så nødvendig og
lite som briller skal være avgjørende i forhold til trygghet og
mestring i skolehverdagen.
Og går det bra uten briller? Hun hevder å se bra, men er ofte uvel,
vondt i magen og kvalm. Vi kan ikke påstå at det er manglende
brillebruk som er årsaken, men øyelegen mener at det er forklaringen.
Dette var vår lille historie. Den har en slags happy ending, sett fra
min datters ståsted, men jeg kjenner meg ukomfortabel med å la barn
lære i så ung alder at man blir akseptert og populær hvis man bare ser
riktig ut.
Her er vår historie:
Jente ofrer synet for å unngå mobbing.
Man skulle tro begreper som brilleslange var utdødd, men det er de ikke.
Min datter som nå går i tredje klasse bruker ikke lenger briller, selv
om hun burde. Hun har +3,5 og +4 på brilleseddelen, og mulighet for å få et normalt syn hvis hun bruker brillene sine til daglig.
Det er brillemobbing på skolen som har fått henne til å slutte.
Før tredje klasse tok til i høst ga hun beskjed om at 'hun ikke lenger
brukte briller', for å slippe mobbing.
Det som er så snedig er at nå som hun ikke lenger bruker brillene, så
går det flott på skolen, med venner og slikt.
Må man virkelig ofre synet for å klare seg på skolen?
Det begynte første skoledag, eller rettere sagt første dag med SFO.
En litt større jente rev av min datter brillene, kastet dem i grusen, og
kom med noen ganske stygge bemerkninger. Brillene ble stygt oppripet.
Vi tok opp temaet med SFO-ledelsen. De ansatte mente at noe burde
gjøres, og nevnte av hun som hadde utført avrivningen også er
'litt uberegnelig på grunn av en skade'.
Ledelsen ga beskjed om at briller ikke erstattes,det må i såfall tas opp med foreldrene til den som har foråsraket skaden; 'men skolen gjør det de kan for å ta tak i mobbing',...i den grad de erkjenner at det eksisterer.
Litt senere i første klasse blir jeg kontaktet av en annen mor, hun har
to gutter på skolen, i andre og fjerde klasse.
Hun spør meg 'om jeg vet hvordan min datter blir behandlet på skolen?'
Sjokkert lurer jeg på hva hun mener..og får høre at flere gutter i
klassetrinn over stadig plager min datter for hennes briller.
Det nevnes flere konkrete situasjoner. Jeg blir både både rasende, og
takknemlig for at noen forteller hva som skjer.
Vi tar det opp med SFO, lærere og rektor, som hevder de har full kontroll. På
spørmål om hvorfor vi ikke er blitt fortalt hva som skjer i skoletiden
sier de bare at 'de håndterer det'.
Jenta mi har ikke tort å si ifra hjemme.
Gjennom hele første og andre klasse opplever jenta brillemobbing.
Kallenavn, blir stoppet av gjenger i trappen og truet med at brillene
skal knuses, baksnakking.
Lærere, SFO, helsesøster og rektor er involvert.
Det er mulig de gjør noe, men vi blir i såfall ikke orientert ut over at de 'håndterer det'.
Samtidig er ukeplanene til de små barna hver uke spekket med vennskapslover og
være snill-formuleringer...men i friminuttene er det fritt frem for
mobbere.
Vi har tatt valget som foreldre. Vi godtar at jenta vår ikke bruker
briller, for at hun skal ha en ok hverdag på skolen.
Vi godtar derimot ikke at skolehverdagen er slik at noe så nødvendig og
lite som briller skal være avgjørende i forhold til trygghet og
mestring i skolehverdagen.
Og går det bra uten briller? Hun hevder å se bra, men er ofte uvel,
vondt i magen og kvalm. Vi kan ikke påstå at det er manglende
brillebruk som er årsaken, men øyelegen mener at det er forklaringen.
Dette var vår lille historie. Den har en slags happy ending, sett fra
min datters ståsted, men jeg kjenner meg ukomfortabel med å la barn
lære i så ung alder at man blir akseptert og populær hvis man bare ser
riktig ut.
torsdag 16. april 2009
Selvangivelse for viderekomne
Puh, det koster litt svette å taste inn pinkoden for å levere den relativt usjekkede selvangivelsen..
Slik jeg har gjort tidligere.
Mine utfordringer har stort sett handlet om hvordan jeg skal skaffe meg nye pinkoder etter å ha rotet bort brevet fra i fjor. Trodde jeg.
Nå har jeg beveget meg inn på nye jaktmarker.
I år har jeg gleden av å arrangere et 'fyll ut selvangivelsen'-seminar for utlendinger. Ikke bare er det det mest populære jeg noensinne har gjort, det sier noe om behovet for informasjon og hjelp fra det offentlige...eller kanskje noe om at det offentlige har blitt for komplisert?
Jeg er rett og slett sjokkert over hva man egentlig skal ha et personlig ansvar for å håndtere. Det burde kunne gjøres enklere.
Skatt, trygd og sånt er det mest intrikate og komplekse saksområdet jeg noensinne har vandret inn i, når jeg velger å faktisk prøve å forstå hele kompleksiteten. Det er greit nok som politisk øvelse, prinsipper og makroøkonomi...men for oss vanlige folk? huffamei.
Hvor mange vet egentlig at tabellkoden på skattekortet er et uttrykk for noe mer enn hvor mange prosent skatt man skal betale? At den handler om både nivå på arbeidsgiveravgift, trygdetilhørighet og feriepenger?
At det bare er den første snubletråden man går seg på?
At det sier noe om hvilket land man har trygderettigheter i?
Om du skal få pensjon fra din norske eller utenlandske arbeidsgiver?
Og hva med arbeidstagere som farer litt rundt i verden og jobber globalt...
Vet PhD-studenten fra Tyskaland at han mister rettigheter her til lands hvis han skriver på oppgaven sin under et besøk i hjemlandet?
Skjønner de Svenskene som er her for å jobbe at 1 dags arbeid i hjemlandet betyr at den norske bedriften må betale arbeidsgiveravgift på 32% til Sverige? Den helgejobbingen i taxi betyr den store forskjellen..bedre å ansette dansker kanskje?..den avgiften er flere titalls prosent lavere..
Hva gjør du hvis du har bodd her et knapt år, har en liten bedrift i hjemlandet, mottar lønn i to land og har statsborgerskap i et tredje?
Man skulle tro det var mulig å booke seg en rådgvivningstime hos Skatteetaten for å få løst opp i slike floker...men det er altså ikke mulig.
Og selvangivelsen? Den kommer bare på norsk. Slik de fleste dokumenter gjør her i landet. Kan selvsagt velge nynors eller samisk, men for utlendinger spiller det neppe noen rolle.
Og så er det brevet til hjemlandet om restskatten som skal betales...et år etter at den utenlandske forskeren har reist hjem...og ingen her i landet kan hjelpe stakkar'n for da hindres vi av personvernet...
Dette er Catch 22 i hverdagen.
Og det er ikke sånn at nordmenn har det så mye enklere, vi bare velger å ikke se på floken som ligger under tabellkoder og ligningsposters slør.
Er egentlig litt lei meg for å ha kommet ut av uvitenhetens tåke.
Selv lignes jeg som næringsdrivende i år, takk høyere makter for regnskapsførere. Tar ikke sjansen på å ta personlig ansvar for selvangivelsen.
Så smart er jeg nok ikke.
Det er nok en grunn til at de som har mye er de som betaler lite.
Norges virkelige klasseskille går mellom de som har råd til å ha skatterådgivere, og de som av frykt for å gjøre feil trykker pinkoden og lukker øynene.
Slik jeg har gjort tidligere.
Mine utfordringer har stort sett handlet om hvordan jeg skal skaffe meg nye pinkoder etter å ha rotet bort brevet fra i fjor. Trodde jeg.
Nå har jeg beveget meg inn på nye jaktmarker.
I år har jeg gleden av å arrangere et 'fyll ut selvangivelsen'-seminar for utlendinger. Ikke bare er det det mest populære jeg noensinne har gjort, det sier noe om behovet for informasjon og hjelp fra det offentlige...eller kanskje noe om at det offentlige har blitt for komplisert?
Jeg er rett og slett sjokkert over hva man egentlig skal ha et personlig ansvar for å håndtere. Det burde kunne gjøres enklere.
Skatt, trygd og sånt er det mest intrikate og komplekse saksområdet jeg noensinne har vandret inn i, når jeg velger å faktisk prøve å forstå hele kompleksiteten. Det er greit nok som politisk øvelse, prinsipper og makroøkonomi...men for oss vanlige folk? huffamei.
Hvor mange vet egentlig at tabellkoden på skattekortet er et uttrykk for noe mer enn hvor mange prosent skatt man skal betale? At den handler om både nivå på arbeidsgiveravgift, trygdetilhørighet og feriepenger?
At det bare er den første snubletråden man går seg på?
At det sier noe om hvilket land man har trygderettigheter i?
Om du skal få pensjon fra din norske eller utenlandske arbeidsgiver?
Og hva med arbeidstagere som farer litt rundt i verden og jobber globalt...
Vet PhD-studenten fra Tyskaland at han mister rettigheter her til lands hvis han skriver på oppgaven sin under et besøk i hjemlandet?
Skjønner de Svenskene som er her for å jobbe at 1 dags arbeid i hjemlandet betyr at den norske bedriften må betale arbeidsgiveravgift på 32% til Sverige? Den helgejobbingen i taxi betyr den store forskjellen..bedre å ansette dansker kanskje?..den avgiften er flere titalls prosent lavere..
Hva gjør du hvis du har bodd her et knapt år, har en liten bedrift i hjemlandet, mottar lønn i to land og har statsborgerskap i et tredje?
Man skulle tro det var mulig å booke seg en rådgvivningstime hos Skatteetaten for å få løst opp i slike floker...men det er altså ikke mulig.
Og selvangivelsen? Den kommer bare på norsk. Slik de fleste dokumenter gjør her i landet. Kan selvsagt velge nynors eller samisk, men for utlendinger spiller det neppe noen rolle.
Og så er det brevet til hjemlandet om restskatten som skal betales...et år etter at den utenlandske forskeren har reist hjem...og ingen her i landet kan hjelpe stakkar'n for da hindres vi av personvernet...
Dette er Catch 22 i hverdagen.
Og det er ikke sånn at nordmenn har det så mye enklere, vi bare velger å ikke se på floken som ligger under tabellkoder og ligningsposters slør.
Er egentlig litt lei meg for å ha kommet ut av uvitenhetens tåke.
Selv lignes jeg som næringsdrivende i år, takk høyere makter for regnskapsførere. Tar ikke sjansen på å ta personlig ansvar for selvangivelsen.
Så smart er jeg nok ikke.
Det er nok en grunn til at de som har mye er de som betaler lite.
Norges virkelige klasseskille går mellom de som har råd til å ha skatterådgivere, og de som av frykt for å gjøre feil trykker pinkoden og lukker øynene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
