Fløyelspiken synes ett år under aliasets slør er nok, og flytter ut fra denne bloggen og inn i hjemmesiden til Hege J. Tunstad, som selvsagt er meg..
Velkommen dit.
fredag 5. februar 2010
torsdag 4. februar 2010
Det store jenteeksperimentet
Logisk brist?
Jenter skal vaksineres mot HPV, for å unngå livmorhalskreft.
HPV er et virus som smitter ved 'samkvem'.
Da vi skulle vaksineres mot svineinfluensa så måtte alle vaksinere seg for å unngå at riskogrupper ble eksponert for smitten.
Så hvorfor er det da bare jentene som skal vaksineres nå, og ikke guttene som utsetter dem for smitten?
Er det hele et stort jenteeksperiment?
Jenter skal vaksineres mot HPV, for å unngå livmorhalskreft.
HPV er et virus som smitter ved 'samkvem'.
Da vi skulle vaksineres mot svineinfluensa så måtte alle vaksinere seg for å unngå at riskogrupper ble eksponert for smitten.
Så hvorfor er det da bare jentene som skal vaksineres nå, og ikke guttene som utsetter dem for smitten?
Er det hele et stort jenteeksperiment?
Psykologiske vaksiner til friske jenter
Skeptisk.
Min datter kommer ikke til å få HPV-vaksine.
Jeg har tidligere kritisert helseministeren forsøk på å selge inn reduskjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft, siden vi nå skal få en slik effektiv HPV-vaksine (mot årsaken til 70% av forekomsten av livmorhalskreft)
Bare 3 av 10 har takket ja til vaksinen i Trondheim.
Akkurat som i forhold til svineinfluensavaksinen så håper jeg snart vi kan begynne å snakke om hvorvidt det er NØDVENDIG å vaksinere barna, i stedet for om det er FARLIG.
Og når det gjelder informasjonskrivene som skal berolige oss:
I en artikkel i VG sier lederen i Bioteknologinemnda Lars Ødegård:
Fortsetter helsemyndighetene å dytte på oss allverdens vaksiner for ting som kanksje ikke er så viktig å vaksinere mot, så vil tilliten til de bunnsolide gjennomtestede vaksinene forvitre. Og da taper alle, bortsett fra virusene..
Denne rapporten ønsker å belyse hvilke moralske aspekter som gjør seg gjeldende ved vurdering av HPV-vaksine.
Faglig bakgrunnstoff, fra rapporten fra Kunnskapssenteret:
Rundt 300 kvinner får påvist livmorhalskreft i Norge og omtrent 100 kvinner dør av sykdommen hvert år. Livmorhalskreft skyldes hovedsakelig vedvarende infeksjon med humant papillomavirus (HPV), og det er identifi sert over 120 typer av humant papillomavirus HPV. Omkring 14 av disse har kreftfremkallende egenskaper. Hos 70 % av kvinner med livmorhalskreft påvises HPV-16 og HPV-18.
De aller fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv, men der hvor infeksjonene vedvarer er risikoen for utvikling av celleforandringer større. Det er utviklet vaksine som er effektiv mot HPV(16/18), men det fi nnes ikke dokumentasjon som viser at vaksinen direkte forebygger livmorhalskreft.
Det har resultert i en viktig, og til dels svært opphetet, debatt om innføringen av HPV-16/18 vaksine.
Videre fra rapporten:
Den potensielle nytten av HPV16/18-vaksine er stor, men moralsk utfordrende
fordi kunnskapen om forbedret overlevelse og livskvalitet er usikker,
og fordi vaksinen er ressurskrevende. Vaksinen er en intervensjon overfor friske mennesker, som påkaller spesiell oppmerksomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre.
Dessuten må man vurdere fremtidig nytte av forebyggende tiltak med usikkert utfall mot nytten av konkrete tiltak her og nå.
HPV16/18-vaksine av barn reiser dessuten spørsmål om samtykke, som kan unngås ved å vente med vaksine til 16 år. Å gi riktig og god informasjon i forbindelse med HPV16/18-vaksine er særdeles viktig og vanskelig.
Min datter kommer ikke til å få HPV-vaksine.
Jeg har tidligere kritisert helseministeren forsøk på å selge inn reduskjon i screeningprogrammet for livmorhalskreft, siden vi nå skal få en slik effektiv HPV-vaksine (mot årsaken til 70% av forekomsten av livmorhalskreft)
Bare 3 av 10 har takket ja til vaksinen i Trondheim.
-Stor variasjon er ikke dumt, sier barnelege Jann Storsæter i Folkehelseinstituttet til NRK Trøndelag. - Nå kan vi bruke den store uvaksinerte gruppen som en kontrollgruppe for å vise at vaksinen ikke er farlig.
Akkurat som i forhold til svineinfluensavaksinen så håper jeg snart vi kan begynne å snakke om hvorvidt det er NØDVENDIG å vaksinere barna, i stedet for om det er FARLIG.
Og når det gjelder informasjonskrivene som skal berolige oss:
I en artikkel i VG sier lederen i Bioteknologinemnda Lars Ødegård:
- Brosjyren som Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet, inneholder en rekke faktafeil og til dels villedende informasjon. I verste fall kan den gi foreldrene og jentene den er myntet på en falsk trygghet.
Fortsetter helsemyndighetene å dytte på oss allverdens vaksiner for ting som kanksje ikke er så viktig å vaksinere mot, så vil tilliten til de bunnsolide gjennomtestede vaksinene forvitre. Og da taper alle, bortsett fra virusene..
Denne rapporten ønsker å belyse hvilke moralske aspekter som gjør seg gjeldende ved vurdering av HPV-vaksine.
Faglig bakgrunnstoff, fra rapporten fra Kunnskapssenteret:
Rundt 300 kvinner får påvist livmorhalskreft i Norge og omtrent 100 kvinner dør av sykdommen hvert år. Livmorhalskreft skyldes hovedsakelig vedvarende infeksjon med humant papillomavirus (HPV), og det er identifi sert over 120 typer av humant papillomavirus HPV. Omkring 14 av disse har kreftfremkallende egenskaper. Hos 70 % av kvinner med livmorhalskreft påvises HPV-16 og HPV-18.
De aller fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv, men der hvor infeksjonene vedvarer er risikoen for utvikling av celleforandringer større. Det er utviklet vaksine som er effektiv mot HPV(16/18), men det fi nnes ikke dokumentasjon som viser at vaksinen direkte forebygger livmorhalskreft.
Det har resultert i en viktig, og til dels svært opphetet, debatt om innføringen av HPV-16/18 vaksine.
Videre fra rapporten:
Den potensielle nytten av HPV16/18-vaksine er stor, men moralsk utfordrende
fordi kunnskapen om forbedret overlevelse og livskvalitet er usikker,
og fordi vaksinen er ressurskrevende. Vaksinen er en intervensjon overfor friske mennesker, som påkaller spesiell oppmerksomhet, særlig når kunnskap om virkninger og bivirkninger er usikre.
Dessuten må man vurdere fremtidig nytte av forebyggende tiltak med usikkert utfall mot nytten av konkrete tiltak her og nå.
HPV16/18-vaksine av barn reiser dessuten spørsmål om samtykke, som kan unngås ved å vente med vaksine til 16 år. Å gi riktig og god informasjon i forbindelse med HPV16/18-vaksine er særdeles viktig og vanskelig.
tirsdag 2. februar 2010
Klemming av pupper
Skvising av pupp kan avsløre brystkreft, men ikke alltid. Noen ganger avslører denne klemmingen kreft, som viser seg å ikke være det likevel.
Og så skjer det at hver femte dame dropper puppeskvisen. NTNU-forskere vil finne ut hvorfor, les det hele på forskning.no
Så leser jeg i en kommentar under forskning.no-artikkelen at det finnes en blodprøve som er mer effektiv enn mammografi, og mer treffsikker. Den er tilgjengelig nå, kom i desember.
AHA, tenker alle da, da må vi bytte ut puppeskvisen med blodprøve istedet.
Eller...
Hva om vi tenker at man BÅDE kan fortsette mammografiprogrammet OG teste de samme damene med nykommer-testen, og så sjekke etterpå hvilken diagnostisk metode som var best.
Tipper jeg kommer til å gjøre begge deler ihvertfall, enten via offentlige programmer, eller på privaten.
Og jenter: gjennomfør screeningen både for livmorhalskreft og brystkreft! Enkelt og livreddende.
Og så skjer det at hver femte dame dropper puppeskvisen. NTNU-forskere vil finne ut hvorfor, les det hele på forskning.no
Så leser jeg i en kommentar under forskning.no-artikkelen at det finnes en blodprøve som er mer effektiv enn mammografi, og mer treffsikker. Den er tilgjengelig nå, kom i desember.
AHA, tenker alle da, da må vi bytte ut puppeskvisen med blodprøve istedet.
Eller...
Hva om vi tenker at man BÅDE kan fortsette mammografiprogrammet OG teste de samme damene med nykommer-testen, og så sjekke etterpå hvilken diagnostisk metode som var best.
Tipper jeg kommer til å gjøre begge deler ihvertfall, enten via offentlige programmer, eller på privaten.
Og jenter: gjennomfør screeningen både for livmorhalskreft og brystkreft! Enkelt og livreddende.
fredag 29. januar 2010
Jeg vil radiomerkes
Lensmannen i Bjørnør vil feste gps-sendere på demente eldre som bor på sykehjem. Det mener også eldreforsker Øyvind Nøhr ved Høyskolen i Lillehammer
Og Fløyelspiken.
Hvis jeg blir 80 så er det sånn bortimot 40% sjanse for at hodet ikke lenger henger skikkelig med. Da vil jeg radiomerkes. Med en GPS-tracker som er riktig lekker.
GPS-sender på demente er skikkelig overvåkning. Men det er da i det minste overvåkning med mening, og gir attpåtil muligheter for økt frihet og bevegelsesradius for den demente.
Det er nemlig ikke sånn at om man er gammel og dement så har man ikke lenger behov eller ønske om stimuli eller trim. Eller at demente for eksempel er dårligere til beins enn du og meg. Tvert imot, bevegelse og stimuli er sunt for disse menneskene, og gir en økt livskvalitet.
Og hva er det ved GPS-overvåkningen som er så bra?
Jo da kan man gjøre slik en del allerede gjør...slippe den demente ut på tur, og så dels følge med på kart hvor de beveger seg, men også vite at etter en times tid eller så...ja da kan man enkelt hente dem inn igjen. Det finnes allerede mange slike GPS-trackere
Selvsagt er det en viss risiko ved å slippe løs demente, men slikt kan legen vurdere.
Jeg jobbet forresten en stund i et forskningsprosjekt som heter 'Trønderbrain' (navnet er funnet på av en engelsk dame..). Prosjektet handlet dels om å finne bedre diagnostiske verktøy for å skille mellom ulike typer demens.
Og det blir viktig fremover, når det blir mange flere eldre å passe på.
Det er sånn at ulike typer demens har ulike symptomer.
Noen varianter er slik vi alle forbinder med demens, Alzheimer. Miste hukommelsen, ikke kjenne igjen slekta og sånt.
Andre typer demens merkes bedre på stedsansforvirring. Altså, man husker ikke så helt ille, og man klarer en del ganske greit, men stedsansen er sterkt svekket.
Tenk deg å være maratonløper og miste stedsansen. Uten muligheten til å røre seg like mye som før så ryker helsa MYE fortere enn om man har en teknologisk dings som gjør det mulig å dra ut en tur. Får man da en bunnsolid diagnose, kan man skreddersy behandling/oppfølging.
Og når jeg blir gammel og dement (krysser fingrene for at det ikke skjer) så blir jeg kresen, og vil ha enorme forventninger til helsevesenet. Det er ihvertfall trenden...at vi blir mer kravstore.
Samtidig vil det være langt færre ansatt i helsevesenet.
Ok, på tide med et viktig tall.
I dag er befolkningen sammensatt og fordelt slik at det er ca 70 mennesker som er arbeid og betaler skatt...for hver demente person som helsevesenet skal ta vare på.
Når jeg blir pensjonist, da er det sånn at det er ca 20 mennesker i arbeid for hver dement som det skal betales for og som skal håndteres av helsepersonell. (SSBs oppsummering av FNs befolkningsfremskrivelser)
Det er noe å tenke på.(Det er jo selvsagt en teoretisk mulighet at man har avskaffet alle sykdommer før den tid, men jeg tviler).
Enten så må vi skalere ned antall arbeidstimer per dement til omtrent en fjerdedel, eller så må vi tenke nytt, effektivisere, utvikle osv. Å importere arbeidskraft vil neppe være en god løsning siden befolkningssammensetningen vil være enda mer 'topptung' i resten av Europa, og vi antagelig ikke vil tappe uland for helsepersonell heller. Noe import av arbeidskraft blir det nok, men det er langt fra dekkende for behovet.
Det bringer meg tilbake til GPS-armbåndet. Det gir frihet til trygg bevegelse.
En annen dings som helsevesenet burde vurdere er doseringsbokser som kontrollerer at brukeren får rett medisin til rett tid, og der pasienten ikke kan ta for mye eller lite fordi de glemmer seg. Denne boksen varsler pårørende og helsepersonell dersom medisinen ikke tas, og vil kanskje også forhindre tragiske dødsfall.
Denne typen teknologi, og andre teknologiske fremskritt, vil være avgjørende for at vi skal klare å ta vare på eldre demente på en måte som er mer verdig enn hva vi gjør i dag, og der teknologien kan gjøre alt det mennesker ikke egentlig trenger å gjøre. Og så kan vi bruke helsepersonellet til faglig omsorg.
Så når Fløyelspiken blir Cordfløyelsdamen sier hun ja takk til alle teknodingser som kan gi en illusjon av å fortsatt ha kontroll over eget liv.
Og Fløyelspiken.
Hvis jeg blir 80 så er det sånn bortimot 40% sjanse for at hodet ikke lenger henger skikkelig med. Da vil jeg radiomerkes. Med en GPS-tracker som er riktig lekker.
GPS-sender på demente er skikkelig overvåkning. Men det er da i det minste overvåkning med mening, og gir attpåtil muligheter for økt frihet og bevegelsesradius for den demente.
Det er nemlig ikke sånn at om man er gammel og dement så har man ikke lenger behov eller ønske om stimuli eller trim. Eller at demente for eksempel er dårligere til beins enn du og meg. Tvert imot, bevegelse og stimuli er sunt for disse menneskene, og gir en økt livskvalitet.
Og hva er det ved GPS-overvåkningen som er så bra?
Jo da kan man gjøre slik en del allerede gjør...slippe den demente ut på tur, og så dels følge med på kart hvor de beveger seg, men også vite at etter en times tid eller så...ja da kan man enkelt hente dem inn igjen. Det finnes allerede mange slike GPS-trackere
Selvsagt er det en viss risiko ved å slippe løs demente, men slikt kan legen vurdere.
Jeg jobbet forresten en stund i et forskningsprosjekt som heter 'Trønderbrain' (navnet er funnet på av en engelsk dame..). Prosjektet handlet dels om å finne bedre diagnostiske verktøy for å skille mellom ulike typer demens.
Og det blir viktig fremover, når det blir mange flere eldre å passe på.
Det er sånn at ulike typer demens har ulike symptomer.
Noen varianter er slik vi alle forbinder med demens, Alzheimer. Miste hukommelsen, ikke kjenne igjen slekta og sånt.
Andre typer demens merkes bedre på stedsansforvirring. Altså, man husker ikke så helt ille, og man klarer en del ganske greit, men stedsansen er sterkt svekket.
Tenk deg å være maratonløper og miste stedsansen. Uten muligheten til å røre seg like mye som før så ryker helsa MYE fortere enn om man har en teknologisk dings som gjør det mulig å dra ut en tur. Får man da en bunnsolid diagnose, kan man skreddersy behandling/oppfølging.
Og når jeg blir gammel og dement (krysser fingrene for at det ikke skjer) så blir jeg kresen, og vil ha enorme forventninger til helsevesenet. Det er ihvertfall trenden...at vi blir mer kravstore.
Samtidig vil det være langt færre ansatt i helsevesenet.
Ok, på tide med et viktig tall.
I dag er befolkningen sammensatt og fordelt slik at det er ca 70 mennesker som er arbeid og betaler skatt...for hver demente person som helsevesenet skal ta vare på.
Når jeg blir pensjonist, da er det sånn at det er ca 20 mennesker i arbeid for hver dement som det skal betales for og som skal håndteres av helsepersonell. (SSBs oppsummering av FNs befolkningsfremskrivelser)
Det er noe å tenke på.(Det er jo selvsagt en teoretisk mulighet at man har avskaffet alle sykdommer før den tid, men jeg tviler).
Enten så må vi skalere ned antall arbeidstimer per dement til omtrent en fjerdedel, eller så må vi tenke nytt, effektivisere, utvikle osv. Å importere arbeidskraft vil neppe være en god løsning siden befolkningssammensetningen vil være enda mer 'topptung' i resten av Europa, og vi antagelig ikke vil tappe uland for helsepersonell heller. Noe import av arbeidskraft blir det nok, men det er langt fra dekkende for behovet.
Det bringer meg tilbake til GPS-armbåndet. Det gir frihet til trygg bevegelse.
En annen dings som helsevesenet burde vurdere er doseringsbokser som kontrollerer at brukeren får rett medisin til rett tid, og der pasienten ikke kan ta for mye eller lite fordi de glemmer seg. Denne boksen varsler pårørende og helsepersonell dersom medisinen ikke tas, og vil kanskje også forhindre tragiske dødsfall.
Denne typen teknologi, og andre teknologiske fremskritt, vil være avgjørende for at vi skal klare å ta vare på eldre demente på en måte som er mer verdig enn hva vi gjør i dag, og der teknologien kan gjøre alt det mennesker ikke egentlig trenger å gjøre. Og så kan vi bruke helsepersonellet til faglig omsorg.
Så når Fløyelspiken blir Cordfløyelsdamen sier hun ja takk til alle teknodingser som kan gi en illusjon av å fortsatt ha kontroll over eget liv.
torsdag 28. januar 2010
Hvem legger skylda på offeret - i følge forskningen
Voldtekstmyter. Offeret har skylda...
Hvem er det egentlig som legger skylda på voldtektsofferet? Og hvordan tenker de?
Playboyer, psykologer, eller pene piker? Minst to av disse skal det vise seg.
En Kanadisk metaanalyse gir oss noen svar. Forskere fra University of Toronto har gått gjennom de siste ti års forskning på holdninger, og publiserte de interessante funnene i Journal of Interpersonal Violence 11 januar i år.
Først: voldtektmyter defineres som oppfatninger som fungerer slik at de overfører skylda for overgrep fra overgirper til offer, altså 'hun må jo ta litt av skylda siden hun hadde på seg miniskjørt' for eksempel.
Artikkelen og de tekniske detaljene kan man lese her. Skal ellers bare nevne at antallet personer som inngår i studiene som er referert er 11 487, altså ganske mange. Og det er amerikanere, i alderen 15 til 52 år, av ulik herkomst.
Menn er, i følge analysen, fryktelig mye værre enn kvinner når det gjelder å legge skyld på offeret.
Alder har ingen effekt, unge og gamle er like ille, evt snille.
Jo høyere utdannelse, jo mindre sannsynlig er det at man legger skyld på offer.
Det er en liten grad av 'rase/etnisitet'-forskjell, der de som betegnes som hvite i studien i noe mindre grad legger skyld på offer.
Så kommer en særlig interessant bolk av resultater:
De som befester voldtekstmyter, altså skylder på offer har noen fellestrekk:
De har nedlatende/intolerante tanker og aggressive holdninger i forhold til mennesker av annen alder, rase, sosial klasse, og annen religion. Altså er det en sterk sammenheng mellom graden av generell intoleranse og voldtekstmyter. De er også i stor grad homofobe.
Og så en overraskelse. Menn som har generelle psykopatiske trekk er IKKE mer overbevist om offerets skyld, mens menn med psykopatiske trekk som også har negativ eller aggressiv adferd mot kvinner er vesentlig mer sannsylig til å dømme offeret.
Noen andre kjennetegn ved personer som legger skyld på offeret:
I støre grad enn andre PLAYBOY-adferd og bruk av nedsettende bilder (les pornokalender på arbeidsplassen og sånt)
Er det noe i studien som ovverrasker stort? Kanskje ikke. Bortsett fra dette da:
Terapeuter endrer holdninger etter hvor lang tid de har jobbet med voldtektsoffer. Jo lenger de har vært terapeut for voldtekstoffer, jo mer sannsynlig er det at de har en holdning der de legger skyld på dette offeret.
Forskerne drodler noen teorier om hvorfor det er slik, blant annet at terapeutene kan bli utslitt av medlidenhet og trekker seg mentalt unna, blir mindre sensitive for klientens lidelse etter overgrep.
Med dette som utgangspunkt mener forskerne det bør være naturlig å se voldtekstmytene i en større sosial sammenheng, og inkludere kjønnslikestilling som en del av den 'sosiale renselsen og fordomsfjerningen'.
Toleranse og mangfoldsaksept er altså medisin mot det meste, også fordømmelse av voldtekstoffer. Kanskje det også kan hindre noen voldtekter?
PS
I forbifarten vil jeg bare nevne at mer enn 90 prosent av voldsoffer får Posttraumatisk stress. En traumeindusert sykdom som blant annet medfører store psykiske utfodringer og søvnproblemer, og At hukommelsesdelen av hjernen, Hippocampus, fysisk krymper med inntil 25%. Det tar gjerne år før denne er tilbake til normalen.
Noen mener dette er kroppens selvforsvar slik at man skal slippe å huske alt så tydelig. Naturens måte å hjelpe oss gjennom traumer. Med de holdningene offer blir utsatt for så burde kanskje hjernen koble fullstendig ut en periode.
Hvem er det egentlig som legger skylda på voldtektsofferet? Og hvordan tenker de?
Playboyer, psykologer, eller pene piker? Minst to av disse skal det vise seg.
En Kanadisk metaanalyse gir oss noen svar. Forskere fra University of Toronto har gått gjennom de siste ti års forskning på holdninger, og publiserte de interessante funnene i Journal of Interpersonal Violence 11 januar i år.
Først: voldtektmyter defineres som oppfatninger som fungerer slik at de overfører skylda for overgrep fra overgirper til offer, altså 'hun må jo ta litt av skylda siden hun hadde på seg miniskjørt' for eksempel.
Artikkelen og de tekniske detaljene kan man lese her. Skal ellers bare nevne at antallet personer som inngår i studiene som er referert er 11 487, altså ganske mange. Og det er amerikanere, i alderen 15 til 52 år, av ulik herkomst.
Menn er, i følge analysen, fryktelig mye værre enn kvinner når det gjelder å legge skyld på offeret.
Alder har ingen effekt, unge og gamle er like ille, evt snille.
Jo høyere utdannelse, jo mindre sannsynlig er det at man legger skyld på offer.
Det er en liten grad av 'rase/etnisitet'-forskjell, der de som betegnes som hvite i studien i noe mindre grad legger skyld på offer.
Så kommer en særlig interessant bolk av resultater:
De som befester voldtekstmyter, altså skylder på offer har noen fellestrekk:
De har nedlatende/intolerante tanker og aggressive holdninger i forhold til mennesker av annen alder, rase, sosial klasse, og annen religion. Altså er det en sterk sammenheng mellom graden av generell intoleranse og voldtekstmyter. De er også i stor grad homofobe.
Og så en overraskelse. Menn som har generelle psykopatiske trekk er IKKE mer overbevist om offerets skyld, mens menn med psykopatiske trekk som også har negativ eller aggressiv adferd mot kvinner er vesentlig mer sannsylig til å dømme offeret.
Noen andre kjennetegn ved personer som legger skyld på offeret:
I støre grad enn andre PLAYBOY-adferd og bruk av nedsettende bilder (les pornokalender på arbeidsplassen og sånt)
Er det noe i studien som ovverrasker stort? Kanskje ikke. Bortsett fra dette da:
Terapeuter endrer holdninger etter hvor lang tid de har jobbet med voldtektsoffer. Jo lenger de har vært terapeut for voldtekstoffer, jo mer sannsynlig er det at de har en holdning der de legger skyld på dette offeret.
Forskerne drodler noen teorier om hvorfor det er slik, blant annet at terapeutene kan bli utslitt av medlidenhet og trekker seg mentalt unna, blir mindre sensitive for klientens lidelse etter overgrep.
Med dette som utgangspunkt mener forskerne det bør være naturlig å se voldtekstmytene i en større sosial sammenheng, og inkludere kjønnslikestilling som en del av den 'sosiale renselsen og fordomsfjerningen'.
Toleranse og mangfoldsaksept er altså medisin mot det meste, også fordømmelse av voldtekstoffer. Kanskje det også kan hindre noen voldtekter?
PS
I forbifarten vil jeg bare nevne at mer enn 90 prosent av voldsoffer får Posttraumatisk stress. En traumeindusert sykdom som blant annet medfører store psykiske utfodringer og søvnproblemer, og At hukommelsesdelen av hjernen, Hippocampus, fysisk krymper med inntil 25%. Det tar gjerne år før denne er tilbake til normalen.
Noen mener dette er kroppens selvforsvar slik at man skal slippe å huske alt så tydelig. Naturens måte å hjelpe oss gjennom traumer. Med de holdningene offer blir utsatt for så burde kanskje hjernen koble fullstendig ut en periode.
onsdag 27. januar 2010
Voldtatt - på den normale måten
Jeg hadde på meg en stor skjorte og selebukser i dongeri, meget anstendig på 80-tallet, og etter alle tidløse normer langt fra sexy eller provoserende. Skåret heller ingen andre sexy-poeng på blond-naiv skalaen, med komunne-kjedelig hår og null sminke.
Men gjennomsnittlig var det. Inne i et hjem, og med kjentfolk rundt om, slik voldtekter normalt foregår.
I Ålesund er det visst ikke sånn.
Overfallsvoldtekter der skjer fordi naive jenter kler seg i provoserende lite klær. Det mener ihvertfall en mann som er vekter.
Han er i den kategorien som tror offeret bestemmer hva som skal skje dem.
Hvorfor denne ansvarliggjøringen av offeret og hennes klær? En undersøkelse fra Utah State University viser at de færreste dømte overgripere husker hva offeret hadde på seg.
Studien siterer også en føderal gjennomgang av voldstilfeller:
A Federal Commission on Crime of Violence Study found that only 4.4% of all reported
rapes involved provocative behavior on the part of the victim. In murder cases 22% involved such behavior (as simple as a glance).
Men hvem ville antyde at hvert fjerde drapsoffer er skyld i sin egen død? Eller kunne unngått å bli drept hvis de ikke var så naive?
Likevel viser en 4 år gammel undersøkelse fra Amnesty at 26 prosent mente kvinner var medansvarlige hvis de kledde seg sexy eller med lite klær. Og at offerets seksuelle rulleblad også har innvirkning.
Litt som å påstå at hus som blir ranet skyldes beboernes hyppige utskiftinger av tv, kamera og datautstyr.
Aftenposten meldte i høst:
Vet lite om overgriperen
I Norge er det knapt gjort noe forskning på gjerningsmennene som voldtar. Bare ofrene er kartlagt.
Seniorforsker Jim Åge Nøttestad, St.Olavs Hospital, har sagt:
...det finnes enkelte fellestrekk ved voldtektsmenn:
* Har ofte et rusproblem.
* Har ofte problemer i arbeidslivet.
* Er ofte aggressive.
* Har ofte risikofaktorer som andre kriminelle.
- Voldtektsforbryteren er generelt mer kriminell enn overgripere mot barn, og han har langt større tilbakefall til voldsforbrytelser. Han er oftere mer antisosial og aggressiv, sier Nøttestad i Aftenposten 14.10.09
Og dette skal jenters klær få skylden for?
Tror det er på tide å etablere et annet inntrykk av overgripere.
De er IKKE ute etter å tilfredsstille kvinners skjulte fantasier, ei heller dele elskov med kvinner som er kledd for det, men bare opptrer vrange.
Overgripere er i stor grad drevet av sinne og kontrollbehov overfor kvinner.
De er voldsmenn som ikke har nok empati og sosial innsikt til å stanse egne impulser.
Min personlige mening er at de er noen stakkarer som fortjener å brenne i helvete (hvis det finnes)...for straff mens de lever får de jo nesten aldri.
Men gjennomsnittlig var det. Inne i et hjem, og med kjentfolk rundt om, slik voldtekter normalt foregår.
I Ålesund er det visst ikke sånn.
Overfallsvoldtekter der skjer fordi naive jenter kler seg i provoserende lite klær. Det mener ihvertfall en mann som er vekter.
Han er i den kategorien som tror offeret bestemmer hva som skal skje dem.
Hvorfor denne ansvarliggjøringen av offeret og hennes klær? En undersøkelse fra Utah State University viser at de færreste dømte overgripere husker hva offeret hadde på seg.
Studien siterer også en føderal gjennomgang av voldstilfeller:
A Federal Commission on Crime of Violence Study found that only 4.4% of all reported
rapes involved provocative behavior on the part of the victim. In murder cases 22% involved such behavior (as simple as a glance).
Men hvem ville antyde at hvert fjerde drapsoffer er skyld i sin egen død? Eller kunne unngått å bli drept hvis de ikke var så naive?
Likevel viser en 4 år gammel undersøkelse fra Amnesty at 26 prosent mente kvinner var medansvarlige hvis de kledde seg sexy eller med lite klær. Og at offerets seksuelle rulleblad også har innvirkning.
Litt som å påstå at hus som blir ranet skyldes beboernes hyppige utskiftinger av tv, kamera og datautstyr.
Aftenposten meldte i høst:
Vet lite om overgriperen
I Norge er det knapt gjort noe forskning på gjerningsmennene som voldtar. Bare ofrene er kartlagt.
Seniorforsker Jim Åge Nøttestad, St.Olavs Hospital, har sagt:
...det finnes enkelte fellestrekk ved voldtektsmenn:
* Har ofte et rusproblem.
* Har ofte problemer i arbeidslivet.
* Er ofte aggressive.
* Har ofte risikofaktorer som andre kriminelle.
- Voldtektsforbryteren er generelt mer kriminell enn overgripere mot barn, og han har langt større tilbakefall til voldsforbrytelser. Han er oftere mer antisosial og aggressiv, sier Nøttestad i Aftenposten 14.10.09
Og dette skal jenters klær få skylden for?
Tror det er på tide å etablere et annet inntrykk av overgripere.
De er IKKE ute etter å tilfredsstille kvinners skjulte fantasier, ei heller dele elskov med kvinner som er kledd for det, men bare opptrer vrange.
Overgripere er i stor grad drevet av sinne og kontrollbehov overfor kvinner.
De er voldsmenn som ikke har nok empati og sosial innsikt til å stanse egne impulser.
Min personlige mening er at de er noen stakkarer som fortjener å brenne i helvete (hvis det finnes)...for straff mens de lever får de jo nesten aldri.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
