De Forenede Statsmenns store dag

Ja, jeg blir rørt til tårer av dager som denne.

Når den 44. amerikanske presidenten skal ta fatt på jobben har han allerede skapt større forandring og mer håp i befolkningen enn sine forgjengere. Vi bør kanskje også takke de lysegrå eldre menn, den avtroppende og den ikkevalgte, for å ha vært såpass, ja, lysegrå, slik at kontrasten ble så sterk.

Obama blir ikke en svart president; han blir en fargerik mangfoldets mann, som ikke søker å finne kompromiss i alle mennesker rundt seg. Tvert imot, han tillater mangfoldet og lar tydelige motsetninger få spillerom, og definerer takhøyden oppe blant stjernene.

Obama viser frem både en kristenkonservativ mørkemanns-prest og en åpent homofil prest. Han velger sine menn og kvinner blant de beste, ikke bare blant de kjente demokratiske. Det skal bli en fryd å følge ham videre.

Jeg er blant de som småspydig har hevdet at 24-serien gjorde dette mulig, at Obama er mer slagord enn stødig ledestjerne, og jeg har tvilt på at amerikanerne var klare for ham. Jeg har tenkt at det ville være for godt til å være sant om én mann skulle klare å motivere et folkeslag som er like kjent for grådighet og egoisme, som stormannsgalskap og kynisme, til å bli beveget av de følelsene jeg anså for å ha forlatt oss til fordel for et liv på lerretet. Heldigvis har også jeg smeltet. Og det amerikanske folk har funnet tilbake til en kilde av styrke og pågangsmot, moral og medfølelse som tross alt er det som har gitt dem en så tydelig plass i historien.

Jeg er rørt, og gleder meg over at det igjen er mellommenneskelige bånd som binder oss. Motivasjon fra medfølelse. At mennesker selv føler et ansvar for sin nærmeste, og de som ikke er nære, men trenger oss likevel. Frivillighet er igjen et ord med innhold. Det er oss selv, vi her nede på grasrota som beveger og bringer frem forandringen, forbedringen. Det er når vi løfter blikket og lar omsorg for omgivelsene være en del av beslutningsgrunnlaget vårt at vi beveger oss bort fra å være bare pattedyr, vi blir menneskelige.Dét er et godt grunnlag for det vi kaller samfunn.

Heldigvis er det ingen landegrenser for drømmer. Når Obama trer inn i det hvite hus er det ikke lenger en amerikansk drøm som blir sann, det er en drøm for all verdens folk.