Vi gyver på med dødsforakt og utfordrer værgudene. Det går alltid galt, med såpeglatte veier fulle av overmodige sjåfører. Kanskje har vi angrepet det hele på feil måte?
I går fikk jeg følgende melding fra ung mann som flyttet til Syd-Frankrike for noen dager siden:
*Fra Middelhavets kyster kan jeg meddele at Trondheim og Aix-en-Provence i dag har hatt nøyaktig samme snøvær. I dag tidlig våknet 185.000 mennesker, som ikke hadde opplevd snø i nevneverdige mengder på minst tyve år, opp til 20-25 centimeter nysnø.
Så mye snø på ei eneste natt er en anselig mengde selv etter norsk standard. Forskjellen på de to nevnte byene, kan jeg avsløre, er at der ting går en smule tregere enn det vanligvis gjør i Trondheim når det kommer mye snø, er det her nede ingenting overhodet som går, noe sted, i noen som helst hastighet.
Alt, absolutt alt, står stille. Her er ingen busser, ingen drosjer, nesten ingen privatbiler, bare ambulanser med kjettinger og blålys som sklir ubehjelpelig gatelangs i noe rett over gangfart. Alt man kan finne i de nesten tomme gatene er en og annen forfrossen fotgjenger som rister på hodet, smiler og ler og kaster snøball.*
Vi har noe å lære
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er det jeg alltid har sagt, vi har mye å lære av folk sør for Hamburg. Når mine ben en gang i fremtiden blir tynne og brunstrømpekledte og tilhører en 80 år gammel dame, skal de i alle fall ikke skrangle seg bortover på glatta i Trondheim bare for å ende opp på St.Olav. Nei, jeg vil slutte meg til syden-flyktningene i ghettoen der nede på Spanske-kysten og bytte ut isbrodder og håndleddsbrudd med rødvin og skrumplever!
SvarSlett